Skoleoppgaver og undervisningsmateriell er flyttet til NUPI Skole

Hvor hender det?

NUPIs artikkelserie om internasjonal politikk

Konfliktbildet 2012-2013

Publisert: 5. jan. 2014

I internasjonal politikk tales det av og til om at en ny orden er på vei – eller til og med en ny verdensorden. Våren 2011 håpet mange at den arabiske våren ga varsel om en ny og bedre orden i Midtøsten, som også kunne få positive konsekvenser for resten av verden. I 2014 − med den kritiske borgerkrigssituasjonen i Syria som mest iøynefallende eksempel – ser vi at èn orden ikke alltid blir avløst av en ny og bedre. Omveltninger kan nemlig også ha kaos og langvarig konflikt som resultat.

I Syria er dødstallene i borgerkrigen gjennom 2012 og 2013 trolig kommet opp i mer enn 130 000, og hyppige episoder i andre arabiske land bærer bud om drepte, ødeleggelser, stillstand, flyktninger og annet som hører konflikter til.

2: Alvorlig væpnet konflikt – hvor?

Verdens mest alvorlige væpnete konflikter finner vi innenfor den svarte ringen (ellipsen) i forsidekartet, nemlig i

  • Afrika – fra Kongo og nordover
  • Midtøsten
  • Vest-Asia
  • Sør-Asia

Det er i disse regionene at konfliktene er flest, mest dødbringende og ødeleggende. Især finner vi disse konfliktene i lavinntektsland i Afrika. Målt i antall dødsofre og flyktninger er Syria, Pakistan, Afghanistan, Irak, Somalia, Sudan/Sør-Sudan og Egypt verst ute. Helt på tampen av 2013 har også Den sentralafrikanske republikk kommet inn på denne triste oversikten.

Samtidig har konflikten i Sør-Sudan eskalert til full borgerkrig. Både Afghanistan, Irak, Pakistan og Somalia har opplevd krig gjennom flere år.  De siste par årene har de samlete tallene for konfliktdrepte steget til å bli høyere enn på lenge. Årsaken er klar – den ligger i borgerkrigen i Syria.

Som kartet viser, er nær alle de alvorlige konfliktene borgerkrig. Det er vår tids typiske krig, og det har vært situasjonen lenge. Det finnes knapt mellomstatlige kriger lenger. I mellomstatlige kriger foregikk krigen ofte med formell start og slutt i form av krigserklæringer og avtalefestet fredsslutning. Striden var også kjennetegnet av regulære, uniformerte armeer og av et viktig skille mellom sivile og militære og mellom stridende og krigsfanger. I dagens kriger er skillene mellom krig og fred og mellom soldat og sivil  mer diffus.

Denne artikkelen omfatter i hovedsak bare de mest alvorlige væpnete konfliktene  – især antall og tendenser for disse. Mange konflikter faller derfor under radaren for artikkelen. Omfang og tendenser i situasjonsbildet for verdens konflikter kan bli noe annet dersom mellom- og lavintensive konflikter  blir trukket inn (se fig. 1). Om denne typen konflikter ble regnet med, slik HIIK
 (Institutt for konfliktforskning i Heidelberg ) gjør, ville beskrivelsen av konfliktbildet blitt noe dystrere.

Noen av disse konfliktene vil kunne eskalere til høyintensitetskonflikter, mens andre ikke gjør det – delvis som følge av forebyggende arbeid, mekling eller tidlig brannslukking, blant annet fra internasjonalt hold.

3: Internasjonalisert borgerkrig – involvering utenfra

Som del av globaliseringen får det som hender langt borte, ofte også konsekvenser her – og motsatt. Moderne kommunikasjon gjør bevegelser enklere enn før – både som mulighet og i tid og pris. Det som skjer i ett land, blir påvirket utenfra særlig fra den omliggende regionen. Selv om borgerkrig er vår tids typiske krig, får den ofte ringvirkninger for landene rundt – også for mer fjerntliggende land. Stikkord: økonomisk nedtur, flyktninger, spredning av vold og kriminalitet.

SIPRI (Stockholm peace research institute) taler da om internasjonalisert borgerkrig. Borgerkrig i ett land kan spre seg til ett eller flere naboland: I Libanon er det klare tegn på at parter fra borgerkrigens Syria og libanesiske likesinnete ser seg tjent med å utvide slagmarken til Libanon og slå til mot fiendens allierte der. Ett eksempel er sunnimuslimske grupper i Libanon som prøver å bistå sunniopprørere  i Syria ved å slå til mot sjiamuslimske grupper i Libanon (f.eks. med bombeangrep). Da sender de en advarsel til libanesiske sjiaer om ikke å involvere seg i Syria. Internasjonalisert borgerkrig er det også når terrororganisasjonen al-Shabab i Somalia gjennomfører terroraksjoner i nabolandet Kenya.

Uansett «produserer» mange borgerkriger flyktninger; de fleste flykter til naboland, men noen også til fjernere land. Dersom antallet flyktninger fra et land blir tilstrekkelig stort, vil det i sin tur kunne medføre spenninger i mottakslandet, ikke minst om det finnes krigere blant flyktningene. Dessuten bidrar borgerkriger gjerne til å svekke statsmakter og til å øke handlingsrommet for kriminelle.

I flere borgerkriger går det også bevegelser utenfra og inn – våpen, penger eller soldater. Selv om både utløsende og bakenforliggende årsaker ligger i ett land, vil tilførsler utenfra ofte fungere som å kaste bensin på bålet. De kan få en konflikt til å vokse langt ut over det de lokale ressursene tilsier  – slik forlenges og tilspisses en del lokale konflikter.

Under den kalde krigen forsynte supermaktene USA og Sovjetunionen hver sine lokale parter/klienter. Disse ble da i stand til å kjempe mye lenger, hardere og mer ødeleggende enn de ellers ville ha kunnet gjøre – i stedfortrederkriger. Supermaktene kjempet ikke selv direkte, men lot lokale parter nærmest fungere som sine stedfortredere. Godt forsynt med våpen og penger fra hver sin sin supermakt.

I borgerkrigen i Syria blir det mer og mer klart at krigere utenfra bidrar aktivt på hver sin side  – det kan være jihadister på opprørersiden eller Hizbollah  på regjeringssiden. På begge sider deltar flere tusen slike internasjonalister. Kunne krigen vært avsluttet tidligere om krigere utenfra − internasjonalister − hadde blitt stanset? Hvordan hadde krigen forløpt uten dem?

I tilfellet Syria er det mange som i dag snakker om en regionalisering av det som begynte som en intern konflikt. Utenforliggende stormakter i Midtøsten – som Iran og Saudi-Arabia – har interesser av og støtter hver sin syriske part. Slik sett er det mye ved borgerkrigen i Syria som etter hvert minner om en stedfortrederkrig.

4: Tendens – mer eller mindre fredelig?

HVILKEN PERIODE? Antallet alvorlige væpnete konflikter steg jevnt i tiden etter 1945 og toppet seg i 1993  med i overkant av 50 (jf. fig. 1 og 2). Deretter gikk tallet gradvis ned og har siden ca 2000 ligget nokså stabilt mellom 30 og 40+ – med variasjon fra år til år.  Siden toppen i 1993 er verden med andre ord blitt fredeligere. Om startpunktet forskyves med ti år til 2003, er stabilt konfliktbilde en riktigere beskrivelse enn  nedgang. Med den arabiske våren og især borgerkrigen i Syria har det til og med vært en oppgang de siste to årene i tallet på dødsofre.

HHD14_1Milutgifter

Konfliktantallet varierer noe etter hvem som teller. Forskjellige institutter og forskere bruker noe forskjellige metoder og definisjoner for konfliktnivåer. Gjennomgående ligger SIPRI noe lavere enn HIIK. HIIK opererer med noe lavere grense for krig (begrenset krig ved mer enn 360 årlig drepte) og trekker inn flere faktorer enn bare tallet på drepte i vurderingen: størrelsen på styrker, flyktningtall, omfang av ødeleggelser, brukte våpentyper (lette eller tyngre). For vår bruk er dette likevel underordnet. Hovedtendensen
hos begge er nemlig nokså lik når det gjelder de alvorligste konfliktene. Tallet viser at deler av verden fortsatt er preget av krig og ufred.

5: Bare telle når regjeringsstyrker er involvert?

Mange konflikter er preget av at de pågår over flere år, om enn med varierende intensitet. Konfliktforløpet kan gå i bølgebevegelser og veksler da mellom intensive perioder med mye kriging og perioder med lite organisert, politisk motivert voldsbruk. Det er viktig å skille krig fra rent kriminelt motivert bruk av vold selv om grensen langt fra er krystallklar. Krig omtales av og til som fortsettelsen av politikk, men med bruk av andre midler.

Tradisjonelt har stater vært de viktigste sikkerhetsaktørene, og det er de fremdeles. I tråd med dette bildet har SIPRI tradisjonelt konsentrert sin telling om konflikter (se tekstboks) der minst èn part er statlig  (regjeringsstyrker), mens HIIK også har trukket inn andre faktorer. Dermed har HIIK gjerne talt med for eksempel narkokrigens Mexico (mer enn 60 000 drepte siden 2006) når to eller flere væpnete narkokarteller braker sammen (se HHD 4:2010).

I de aller siste årene legger også SIPRI vekt på at ikke-statlige aktører er blitt mer synlige sikkerhetsaktører. Uansett framkommer gjerne de verste dødstallene når statlige  styrker er involvert i striden. I området innenfor ellipsen (jf. kartet s. 1) er befolkningsveksten høyest, befolkningssammensetningen skjevest (uforholdsmessig mange unge) og vannproblemene størst. Det er en utfordrende situasjon med tanke på å redusere konflikttallet.

6: Hva fremmer fred?

Istedenfor å beskrive dagens konfliktbilde kunne vi i denne artikkelen ha beskrevet fredfulle samfunn. Hva er det som kjennetegner dem? Og hva er ikke bare de utløsende, men også de underliggende, bakenforliggende årsakene til fred? Hva er det som gjør at noen samfunn tåler uenighet og konflikt bedre enn andre?  Hvorfor går noen samfunn lettere enn andre opp i limingen og henfaller til voldelige konflikter? Med andre ord: Hva er driverne  i et fredelig samfunn? Hvordan kan kunnskap om og innsikt i slike overføres til andre samfunn?

Som SIPRI påpeker i sin årbok for 2013: Ingen av FNs tusenårsmål omhandler sikkerhet, konflikt og fred, enda vi vet hvor viktig varig fred er for menneskers liv. Kan uteblivelsen skyldes at krig og vold synes å være en del av menneskenes liv siden «tidenes morgen» − at det å sette seg mål om færre kriger og konflikter lett kan framstå som et håpløst foretak?

SIPRI blinker ut fire felter det trengs videre forskning på:

  • Hva som driver usikkerhet, konflikt og sårbarhet
  • Trender innenfor sikkerhet, konflikt og fred
  • Konsekvenser av voldelige konflikter og usikkerhet
  • Intervensjoner og institusjoner som fremmer  sikkerhet og fred

Utilstrekkelig kunnskap på disse områdene gjør det vanskeligere å bygge fred og forebygge konflikter. Dette gjør innblanding i konflikter mer ideologisk basert, og sjansen for å trå feil øker. Dermed er det lettere å framheve begrensningene, snarere enn mulighetene, ved intervensjoner utenfra, blir det påpekt fra SIPRI. De etterlyser derfor flere og enda bedre data, samt et globalt system som viser hvilke pilarer og sammenhenger fred hviler på.

7: En fredsindeks

En måte å imøtekomme denne etterlysningen på er den globale fredsindeksen The global peace index  (fra Institute for Economics and Peace). Der er 160 land rangert etter hvor høyt de skårer på åtte fredspilarer (se fig 4 og «kronbladene» der). Hver av pilarene er igjen delt i mindre delmål der landene er gitt karakter. Kan land og befolkninger med konflikt ha noe å lære av landene høyt oppe på listen – og i så fall hva? Hvordan kan de bygge samfunn med positiv fred (jf. fredsblomsten over), som er noe mer enn bare negativ fred – fravær av krig?

HHD14_1FredensBjelker

Alle pilarene er både gjensidig avhengige av hverandre og gjensidig forsterkende – godt styresett reduserer korrupsjonsnivået og omvendt: Lavt korrupsjonsnivå bedrer styresettet. Denne sammenhengen kan i neste omgang føre til mer rettferdig fordeling i samfunnet og økt tillit og mer toleranse mellom samfunnsgrupper. Jo bedre utdannet og jo bedre helse en befolkning har, desto bedre er betingelsene for å drive næringsvirksomhet. Indeksen illustrerer en helhetlig tilnærming til fred – det vil si at det må arbeides på alle «fronter» samtidig for å skape eller opprettholde varig fred i et samfunn. Bare å forbedre folks helse og utdanning (jf. menneskekapitalen i fig. 4) er ikke nok dersom det ikke samtidig blir arbeidet med å styrke forståelsen for mindretalls rettigheter og de andre bærebjelkene for fred («kronbladene» i fredsblomsten).