Skoleoppgaver og undervisningsmateriell er flyttet til NUPI Skole

Hvor hender det?

NUPIs artikkelserie om internasjonal politikk
HHD13_12DroneforsideD Tegning: Paresh/Politicalcartoons.com

Droner - Hva er de godt for?

Publisert: 29. apr. 2013

I den senere tid har bruken av fjernstyrte ubemannede fly – såkalte droner – fått økt medieomtale. Mange av medieoppslagene har som bakgrunn en stadig mer omfattende militær bruk av droner. Bruken av droner reiser flere vanskelige spørsmål, i mange tilfeller sammen med motforestillinger.

2: Hva er en drone?

Et lite stykke på vei kan droner sammenlignes med radiostyrte modellfly. I dag er det dessuten mulig å kjøpe små trådløst styrte (fjernstyrte) helikopterlignende innretninger som beveger seg ved hjelp av flere rotorer og som også blir kalt droner. Men utover fjernstyringen blir likhetene få med de dronene som medieomtalen ofte gjelder. Vanligvis er disse mye større, de er teknisk langt mer avanserte og kan brukes på helt andre måter og til en rekke forskjellige oppgaver.

Noen har rotorer for framdrift og manøvrering slik at de blant annet kan stå stille over bakken. Men de fleste er rett og slett ubemannede fly, som oftest propelldrevne med en flykropp på flere meter og enda lengre vingespenn. Utstyrt med instrumenter som angir posisjon og løpende kameraopptak av bakken under kan de styres og kontrolleres over store avstander. Med lynrask kommunikasjon via satellitter styres mange av de dronene som USA bruker militært over Afghanistan, faktisk av piloter som sitter i kontrollrom i Nevada eller Virginia i USA.

3: Hva kan droner brukes til?

Bruk av droner også for sivile formål vil etter alt å dømme tilta kraftig i årene framover. Dette gjelder droner av ulik størrelse og utførelse, og noen av dem langt enklere enn andre. Spesielt godt egner droner seg til overvåking og inspeksjon. De kan brukes til å overvåke trafikk, inspisere kraftlinjer og oljeledninger, søke etter savnede personer – eller kriminelle på flukt. Videre kan de vise omfang og virkninger av naturkatastrofer eller forurensninger, eventuelt bringe forsyninger og utstyr fram til isolerte personer på vanskelig tilgjengelige steder.

Og fordi dronene ikke har noen pilot om bord, kan de brukes når ekstreme værforhold – av hensyn til pilotens sikkerhet – gjør det for farlig å bruke bemannede fly eller helikoptre. I mange tilfeller vil bruk av droner til slike oppgaver også falle klart billigere enn bruk av helikoptre. 

HHD13_12UlikeDronerFoto: Creative commons

Droner varierer mye i størrelse

Det er blitt påpekt at sivil bruk av droner kan åpne for bruksmåter som innebærer en betenkelig inntrenging på privatlivets område. Det for eksempel finne sted når offentlige virksomheter driver med politietterforskning. Dessuten kan vi tenke oss at enkelte private aktører, blant dem kriminelle, vil se seg tjent med å bruke droner. Blant annet fryktes utvikling av ørsmå, men meget avanserte droner som kan sendes inn gjennom åpne vinduer og dører å bidra til inntrengning i folks privatliv.

4: Hvem har og bruker droner?

Foreløpig er det imidlertid på militær side den langt mest omfattende bruken av droner finner sted. Militære i en rekke land, trolig godt over 50 og blant dem Norge, har nå skaffet seg droner. Riktignok med store forskjeller i kvalitet og med hensyn til hva de kan brukes til. Den ledende på området er USA. Også Israel ligger teknisk langt framme i utvikling av droner og er verdens største eksportør av droner til andre land.

Den militære bruken av droner er i de aller fleste land begrenset til overvåking. Av de mest moderne dronene kan noen holde seg flygende over et gitt område og overvåke dette i mer enn et døgn. Både USA og Israel har dessuten utviklet droner som i tillegg kan angripe mål på bakken ved å avfyre raketter mot dem. Israel har brukt slike angrepsdroner mot mål i Gaza.

HHD13_12DroneangrepPakiKilde: The Guardian | guardian.co.uk

Opptrapping i bruken av droner

 I Afghanistan bruker en rekke land droner til overvåking og rekognosering i krigen mot Taliban. Og to av dem, USA og Storbritannia, bruker også angrepsdroner mot Taliban- og al-Qaida-mål i landet. Målene kan eksempelvis være Taliban-opprørere som forbereder en væpnet aksjon mot NATO-styrker, eller kjente al-Qaida-ledere som drepes i såkalte «målrettede drap».  Tallet på amerikanske droneangrep mot slike mål ligger langt høyere enn britiske; i 2012 økte tallet kraftig − til hele 506.

5: Uten å være i krig med

I motsetning til Storbritannia bruker USA angrepsdroner mot Taliban- og al-Qaida-mål også i Pakistan, hovedsakelig i grenseområdene mot Afghanistan. Av disse angrepene har mange vært av typen målrettede drap. Dette skjer i regi av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. Og det er nettopp ved bruk av angrepsdroner mot mål i land som man ikke er i krig med, at det melder seg vanskelige spørsmål ved dagens militære bruk av droner.

Det første amerikanske droneangrepet mot mål i Pakistan fant sted så tidlig som i 2004. Men først i 2008 ble droneangrepene trappet kraftig opp. Det skjedde i forståelse med pakistanske myndigheter, som så på slike angrep som nyttige for å bekjempe Talibans voksende innflytelse langs grensen mot Afghanistan. Men to problemer med slike angrep kom etter hvert til å endre holdningen hos myndighetene i Pakistan.

Flere av angrepene førte til at også sivile, noen ganger barn blant dem, ble rammet og drept. Selv om droneangrep kan gjennomføres med svært stor nøyaktighet, utelukker det ikke faren for feil. Når «piloten»  − fjernstyreren − sitter trygt i et kontrollrom på bakken, kan riktignok han eller hun bedre granske et mulig angrepsmål nede på bakken før et angrep, trolig mer uforstyrret og over lengre tid enn en pilot i et fly. Kameraet i dronen overfører løpende bilder av målområdet. Det reduserer i så fall risikoen for å ta feil, men fjerner den ikke.

HHD13_12UetiskTegning: politicalcartoons.com

Hva er minst etisk?

I Pakistan viste det seg etter hvert, slik som i Afghanistan, at droneangrepene flere ganger tok livet av mennesker det ikke var meningen å ramme. Noen ganger skyldtes det sivile som befant seg for nær målet, kanskje skjult for dronekameraet. Andre angrep har bygd på feilaktig forhåndsinformasjon. I noen tilfeller har rett og slett de Taliban- eller al-Qaida-krigerne som utgjorde målet, vært for betydningsfulle til å la hensynet til andre i nærheten stå i veien for muligheten for å ta dem av dage når denne bød seg. 

Anslagene over hvor mange sivile som er blitt drept ved de til nå rundt 350 droneangrepene i Pakistan, spriker sterkt. Men selv svært forsiktige anslag angir minst 10 prosent av i alt mellom to og tre tusen drepte ved disse angrepene. Ved noen angrep har prosenten vært langt høyere.  Samtidig har nyhetsformidlingen i Pakistan ofte hatt en tendens til ytterligere å forstørre tallene for sivile drepte − med reaksjoner på angrepene deretter. En stigende harme over sivile drepte ved droneangrepene har ført til økende motstand mot dem i betydelige deler av befolkningen i Pakistan.

6: Nasjonal harme og økende anti-amerikanisme

Den stigende harmen og motstanden bidro til å forsterke det andre problemet med droneangrepene i Pakistan: Mange pakistanere følte at USA gjennom dronebruken og andre aktiviteter på pakistansk jord tok seg til rette og satte til side pakistansk suverenitet på eget territorium. Sammen med harmen over drapet på sivile forsterket dette anti-amerikanske holdninger.  Disse fikk etter hvert innpass også hos pakistanske myndigheter. Det bidro til et vanskeligere klima
 i amerikansk−pakistanske relasjoner.

I et amerikansk helikopterangrep i november 2011 ble 24 pakistanske soldater drept. Som et resultat ble USA og NATOs forsyningslinjer gjennom Pakistan inn i Afghanistan stengt. Det samme skjedde med en amerikansk dronebase i Pakistan. Droneangrepene i Pakistan ble da stanset. Imidlertid ble de gjenopptatt bare to måneder senere, mot protester fra pakistanske myndigheter – men kanskje også i underforstått forståelse med myndigheter i Pakistan som fortsatt prioriterer å bekjempe Taliban.

Uansett har de amerikanske droneangrepene mot mål i Pakistan ført til stadig sterkere generell fordømmelse av slike angrep i den pakistanske befolkningen. De har gitt næring til anti-amerikanske holdninger der og gjort forholdet mellom pakistanske og amerikanske myndigheter vanskeligere. Nylig skal Pakistans ambassadør i Washington ha gjort amerikanske myndigheter kjent med at de politiske partiene i Pakistan nå er blitt enige om at droneangrepene i landet må opphøre.

7: Spredning

Men amerikanerne bruker droner i flere land enn Pakistan uten at disse utgjør krigsområder der amerikanske soldater deltar. Siden 2008 har USA gjennomført bortimot 70 droneangrep i Jemen – heller ikke noe krigsområde. Det samme gjelder noen droneangrep i Somalia, der det er borgerkrig, men uten USA som direkte part. Og både i Saudi-Arabia og Etiopia har USA etablert nye baser for bruk av droner, og helt nylig en i Niger. Dette kan føre til at amerikanerne vil bruke angrepsdroner i enda flere land som ikke utgjør krigsområder der USA er part i krigen.

Det er lett å forstå en fristelse til å utvide bruken av droneangrep til nye land der aktuelle mål ellers kan være vanskelig å ramme. Ingen pilot blir tatt til fange om det går galt, og det vil heller ikke alltid være nødvendig å påta seg ansvaret hvis angrepene lykkes; bevisene for hvor de kom fra kan mangle. Man kan avslutte overvåkning og eventuelle angrep når man vil.

HHD13_12AvstandsbombingTegning: politicalcartoons.com

Hva gjør det med bomberne når bombingen er fjernstyrt?

Man kan dessuten slippe å bli involvert i en krigssituasjon på bakken, som det kan bli vanskelig å trekke seg ut fra. I tillegg virker bruk av angrepsdroner uten tillatelse trolig mindre provoserende enn uinvitert bruk av angrepsfly. Med droner kan man antakelig jakte på og ødelegge mål på bakken uten å skape noe i nærheten av en krigssituasjon.   

8: Droner og folkeretten

En utvidet bruk av angrepsdroner mot bakkemål − til nye land som ikke er krigsområder, vil forsterke de vanskelige spørsmålene som bruk av droner reiser. Ett av dem gjelder forholdet til folkeretten. FNs spesialrapportør for antiterrorisme og menneskerettigheter, Ben Emmerson, ga nylig pakistanske myndigheter medhold i at de amerikanske droneangrepene i landet krenker landets suverenitet. Men slik USA begrunner angrepene, betyr ikke det nødvendigvis at dronebruken er i strid med folkeretten.

Tvert om hevder USA at retten til selvforsvar i folkeretten tillater slike droneangrep: USA er i krig med en motpart, al-Qaida og internasjonal terrorisme, som opererer globalt og i en rekke land. Og dette gir USA rett til å drepe al-Qaida-tilknyttede personer som utgjør en klar trussel mot USA, når slike personer befinner seg i land som ikke er i stand til eller villige til å sette dem ut av spill.

Dette er en kraftfull argumentasjon. Men hvor holdbar er den? Slett ikke alle godtar denne argumentasjonen, og framover kan de som gjør det, bli enda færre. Vil venner og allierte av USA finne det vanskeligere å godta amerikanske droneangrep i land der det ikke pågår krig med USA som deltakende part? Især dersom angrepene i stigende grad framstår som en dels fordekt krigføring i strid med folkerettens regler for krig og statssuverenitet.

De mange målrettede drapene med droneangrep bidrar til det problematiske her. Disse er også blitt kalt utenomrettslige henrettelser. I USA selv er slike angrep blitt sterkt kritisert av enkelte når de har drept amerikanske statsborgere. Den amerikanske grunnloven garanterer nemlig alle amerikanske statsborgere rettergang før dom. Men hva med de mange andre målrettede dronedrapene – mot ikke-amerikanere? Bygger de alltid på god nok informasjon – særlig når vi ser en gryende tendens til å utvide hvilke personer og grupper som anses tilknyttet al-Qaida?

9: Droner - godt for omdømmet?

Nok et vanskelig spørsmål gjelder hvordan amerikanske droneangrep vil påvirke lokale folkemeninger dersom de blir brukt i flere land enn i dag. Vil det utløse tilsvarende reaksjoner med anti-amerikansk brodd også i andre land enn Pakistan? Kan det i verste fall bidra til voksende støtte og økt rekruttering til miljøer som med vold søker å bekjempe USA og dets interesser – kanskje «vestlige» interesser generelt? Kan reaksjonene på slike droneangrep bli så sterke at det øker de truslene som angrepene skal bekjempe?

USAs tidligere øverstkommanderende i Afghanistan, general Stanley McChrystal, uttalte nylig at den harmen som omfattende amerikanske bruk av droneangrep skaper mange steder i verden, er mye større enn det vanlige amerikanere aner. Videre antydet han at bruken av slike angrep kunne tenkes å skape flere problemer enn den løser. Kan tendensen til å utvide hvem som regnes som tilknyttet al-Qaida, øke faren for nettopp det ved å skape en mistanke, uberettiget eller ikke, om at droneangrep brukes mot mer enn bare rene al-Qaida og terroristmål?

Et siste, alvorlig spørsmål: Hva vil skje når flere land, og land utenfor gruppen av allierte og nære venner av USA, skaffer seg angrepsdroner og evne til å bruke dem mot bakkemål slik USA og Storbritannia nå gjør? Vil disse fristes til å kopiere USAs bruk av angrepsdroner i land til utenfor krigsområder, og da mot bakkemål de ser seg tjent med å tilintetgjøre – kanskje sågar med folkerettslige begrunnelser som ligner den amerikanske?

Kan slik bruk av angrepsdroner komme til å bli rettet mot interesser til USA og dets allierte og venner? Er det kanskje på høy tid å søke å få på plass et internasjonalt avtale- og regelverk som sterkere begrenser bruken av angrepsdroner, og bringer denne klart innenfor folkerettens regler?