Academic article

Regulatory barriers to trade in services: A new database and composite indices

Publisert: 25. sep. 2020
Sammendrag:

Tjenestehandel utgjør omtrent 20 prosent av verdenshandelen og andelen er stigende. Tradisjonelt har transport og reiser utgjort halvparten av tjenestehandelen. Digitalisering har imidlertid åpnet nye muligheter til å handle tjenester over landegrensene, og e-handel og handel med tjenester har i dag høyeste prioritet i toneangivende lands handelspolitikk. Ikke bare kan vi se video og høre musikk strømmet fra internasjonale selskaper, vi kan også betale for varer og tjenester gjennom PayPal eller Karna, bedrifter kan kjøpe datatjenester fra India eller Filippinene, og norske skipsarkitekter og ingeniører kan selge sine design og tekniske løsninger digitalt til skipsverft og redere eller industribedrifter i hele verden. Men hvilke regler gjelder for tjenestehandel i WTO og andre handelsavtaler? Og hvilke regler har nasjonalstater som berører og begrenser bedrifters muligheter til å eksportere eller importere tjenester? OECD har gjennom de siste ti årene kartlagt og analysert disse spørsmålene. Dette paperet oppsummerer resultatene. Det sammenligner 46 lands åpenhet for handel med tjenester (alle OECD-landene og de største landene utenfor OECD) i tre representative tjenestesektorer (bank, telekommunikasjon og juridiske tjenester), og viser hvordan et lands handelsrelaterte lover og regler påvirker eksport og import av tjenester. Et viktig funn er at land som begrenser tjenesteimport også er mindre konkurransedyktig når det gjelder tjenesteeksport. Norge ligger omtrent midt på treet i rangeringen etter åpenhet.