Bildet viser NUPI-forskerne som har fått innvilget H2020-prosjektet PREVEX fotografert utendørs Foto: Jørn Rune Buljo/NUPI

LØNN FOR STREVET: Å få prosjektet sitt finansiert av EUs store forskningsprogram H2020, er litt av en prestasjon. Nettopp dét har disse fem, som sto bak prosjektsøknaden som til slutt sikret realiseringen av det NUPI-koordinerte forskningsprosjektet PREVEX, fått til. F.v.: Kari Osland (seniorforsker), Morten Bøås (prosjektleder og forsker I), Pernille Rieker (forsker I), Andrea Myhrbraaten (rådgiver) og Henriette U. Erstad (forsker). Bård Drange, som tidligere var NUPI-ansatt og nå doktorgradsstipendiat på PRIO, Bård Drange, var også med på søknadslaget.

NUPI skal lede EU-finansiert forskningsprosjekt om voldelig ekstremisme

Publisert: 19. des. 2019

PREVEX skal kaste lys over hva som ligger bak voldelig ekstremisme.

- PREVEX tar for seg en av de viktigste utfordringene i dagens politiske landskap, nemlig hvordan vi kan forhindre voldelig ekstremisme i sårbare stater i Midtøsten, Nord-Afrika og i volatile og betente politiske situasjoner på Balkan, sier Morten Bøås, Forsker I ved NUPI.

Han er prosjektleder for det nye NUPI-ledede Horisont 2020-prosjektet Preventing Violent Extremism in the Balkans and the MENA: Strengthening Resilience in Enabling Environments (PREVEX). Å få slik finansiering gjennom EUs store forskningsprogram H2020 er litt av en prestasjon, da den internasjonale konkurransen er hard.

- Resultat av hardt arbeid

- PREVEX er et resultat av hardt arbeid fra fremragende kollegaer. Det er et vitnesbyrd om den akademiske kvaliteten forskerne våre besitter, og om at vi kan nå opp i internasjonal konkurranse. Å koordinere H2020-prosjekter og huse forskere som har lyktes med å få finansiering fra Det europeiske forskningsråd (ERC) er av stor betydning for NUPI, og det styrker posisjonen vår som fremstående forskningsinstitutt ytterligere, sier NUPI-direktør Ulf Sverdrup.

Sammen med prosjektleder Bøås utgjør forsker I Pernille Rieker og seniorforsker Kari M. Osland kjerne-teamet av NUPI-forskere i PREVEX. Som vitenskapelige assistenter har Henriette U. Erstad (nå forsker ved NUPI) og Bård Drange (nå doktorgradsstipendiat ved PRIO) vært nøkkelpersoner i søknadsprosessen. Det samme har rådgiver Andrea Myhrbraaten fra NUPIs forskningsadministrative enhet vært.

Osland vil lede en arbeidspakke og forske spesielt på Balkan og Sahel, beltet som strekker seg gjennom Afrika rett sør for Sahara. Rieker vil bidra til arbeidspakken om EU og forebyggingsstrategier. Seniorforskerne Tine Gade og Kjetil Selvik vil bidra med forskning til prosjektets arbeidspakke på Midtøsten.

 - NUPI tar sikte på å kombinere høy akademisk kompetanse med stor grad av samfunnsmessig relevans. PREVEX korresponderer svært godt med instituttets strategi, sier Sverdrup.

- Vil utvilsomt hjelpe

PREVEX skal altså kaste lys over hvilke krefter og sosiale fenomener som ligger bak voldelig ekstremisme – hva som er «driverne» – og hvordan de fungerer.

- For å gjøre det, vil vi utføre detaljerte mikropolitiske studier av lokale, regionale og globale dynamikker, kombinert med en institusjonell analyse av hvordan EU, EUs medlemsland og tredjeland responderer på dette, forklarer Bøås.

På mange måter er PREVEX en videreføring av forskningen som det samme kjerneteamet gjorde i det NUPI-ledede og H2020-finansierte EUNPACK-prosjektet, hvor NUPI-forskerne sammen med et internasjonalt team studerte hvordan EU svarer på konflikter og kriser. Prosjektet ble avsluttet i april 2019.

Les også: 

- Vi er veldig stolte over at kollegaene våre har fått tildelt finansiering til PREVEX. Prosjektet tar nøkkelutfordringer på akademisk alvor og vil utvilsomt hjelpe beslutningstakere og de som utformer politikk med å ta mer informerte beslutninger, sier NUPIs forskningssjef Ole Jacob Sending om tildelingen.

Hva gjør at voldelig ekstremisme ikke forekommer?

Prosjektets analytiske rammeverk har tre fokusområder: Avgjørende øyeblikk, forekomst/ikke forekomst av voldeligekstremisme og effekten av forebyggende tiltak.

- En viktig nyskapende del av den analytiske tilnærmingen vår er at vi også legger vekt på fravær av voldelig ekstremisme i såkalte «enabling environments» - sosiale landskaper der alt ligger til rette for at dette fenomenet skulle oppstått. Gjennom å ikke bare se på hvorfor voldelig ekstremisme oppstår, som mye av forskningen på feltet så langt har fokusert på, men også hvorfor den ikke gjør det, har vi en ambisjon om å erverve ny kunnskap, sier Morten Bøås.

I den bredere MØNA-regionen (Midtøsten og Nord-Afrika) og Balkan skal forskerne altså utføre kontekstsensitive dybdestudier av eksempler (caser) hvor voldelig ekstremisme både forekommer – og ikke forekommer.

De skal jobbe frem et metodologisk rammeverk som både er tverrfaglig og teoretisk forankret og som benytter seg av ulike forskningsmetoder. Empiriske data vil samles inn på individuelt, lokalt, nasjonalt og regionalt nivå, ved hjelp av kvalitative, deltakende metoder og eksperimentell feltmetodikk. I tillegg vil prosjektet benytte kvantitative metoder til kartlegginger og spørreundersøkelser.

- Vår søknad skilte seg ut som innovativ, da vi argumenterte for at vi ikke kan forebygge uten en bedre forståelse av hvorfor voldelig ekstremisme oppstår noen steder og ikke andre – selv om områdene har omtrent like utgangspunkt, sier Bøås, og legger til:

- Det nye i dette fikk oss gjennom nåløyet som H2020 er.

Vinneroppskriften

- For å lykkes med å få denne typen finansiering fra Det europeiske forskningsrådet må du ha en sterk idé, en dedikert kjerneprosjektgruppe som helt fra begynnelsen også inkluderer noen fra forskningsadministrasjonen, et sterkt internasjonalt nettverk som kan inngå i konsortiet, samt lederskap i prosessen, sier Bøås.

Han utdyper:

- Kjerneprosjektgruppen må være forberedt på å skrive nesten hele søknaden. Innspill fra partnere og andre er selvsagt helt nødvendig, men for å oppnå en sammenhengende søknadstekst må skrivingen gjøres internt på huset blant av en liten gruppe. Vår erfaring, både fra EUNPACK og PREVEX, er at den ideelle størrelsen på et kjerne-team er tre forskere som kjenner hverandre nokså godt og vet hvordan de skal samarbeide. I tillegg bør teamet bestå av en fra forskningsadministrasjonen og to dedikerte vitenskapelige assistenter.

Mange forskere vil nok kjenne seg igjen i Bøås’ beskrivelse av den intense samarbeidsprestasjonen som inngår i de siste dagene før deadline:

- Kjernegruppen må være forberedt på å jobbe hardt og mye, særlig den siste uken før innlevering. Da er vi ofte på kontoret til nattestid, jobber til 3 om natten og begynner igjen 9 om morgenen neste dag. Dette er måten vi har gjort det på, og vi må gjøre noe riktig siden det ikke er så mange andre vi har hørt om at har klart å få to store H2020-prosjekter på rad.

Prosjekter