Foto: NTB Scanpix/AFP/Abdulmonam Eassa

Borgerkrigen i Syria har vært en svært utfordrende sak for Sikkerhetsrådet. 

Seminar: Humanitære utfordringer i Syria

Publisert: 26. aug. 2013

Den 21. august 2013 arrangerte NUPI/NCHS et seminar om humanitære utfordringer i Syria. Dette innlegget er et kort sammendrag av hovedpoengene i debatten.

Ikke siden Rwanda i 1994 har verden sett en humanitær krise av det omfang som Syria nå har blitt. Mens oppmerksomheten til verdenspressen svinner hen, har lidelsene i Syria og flyktningstrømmene til nabolandene tatt seg opp. Det er også en stor sikkerhetsrisiko knyttet til å operere i Syria for presse og humanitære aktører. Kidnappinger, arrestasjoner og henrettelser skaper frykt for innblanding og svekker humanitær handlekraft. Det uoversiktlige politiske klimaet har ført til svært begrenset handlingsrom for humanitære aktører.  Nøytralitet i bistand fremstår som uoppnåelig, og potensialet for misbruk av humanitære midler er stort. Dermed er det utfordrende å velge samarbeidspartnere blant de mange lokale organisasjonene i Syria.

Konflikten i Syria har eskalert ytterligere som følge av politiske, etniske og religiøse skillelinjer. Opposisjonen fragmenteres i stadig flere fraksjoner, men selv om frontene flytter seg er det ingen tegn til en politisk løsning i nærmeste fremtid. I grove trekk dominerer den syriske regjeringen områder i sør og vest, opposisjonen kontrollerer områder i nord og øst, og det nordligste området av kurdiske nasjonalister.

Begrenset handlingsrom
Midt i konflikten opplever humanitære organisasjoner og bilaterale aktører et svært begrenset handlingsrom som følge av truende sikkerhetsforhold i Syria. Det er altfor risikabelt å sende inn egen bemanning, og det er vanskelig å identifisere legitime lokale samarbeidspartnere. En hovedbekymring er at fundamentalistiske islamistiske grupperinger i opposisjonen skal få i tilgang til nødhjelpsressurser og bruke disse til å fremme egne politiske og militærstrategiske mål. Dette skaper et stort dilemma for internasjonale aktører fordi handlingslammelsen kan få katastrofale konsekvenser for den syriske befolkning. I tillegg begrenser den svekkede infrastrukturen i landet mulighetene til koordinering og iverksetting av humanitær hjelp.  Utover de tekniske utfordringene i å få hjelpen frem er det også fortsatt manglende finansiering. Donorer og bilaterale kanaler har også ulike interesser i Syria, noe som kan føre til utfordringer knyttet til å gi bistand til områder hvor det trengs mest.

Utfordrer nøytralitetsprinisppet
De primære internasjonale aktørene som operer i Syria, FN og Røde Halvmåne, står også overfor en rekke utfordringer. FN-organisasjonene i Syria er bundet til samarbeid med regjeringen om distribusjon og valg av samarbeidspartnere, og er dermed begrenset i utvelgelsen av andre legitime samarbeidspartnere for å få etablert en handledyktig stat. Røde Halvmåne er tett knyttet til nasjonal foreningen som har en generalsekretær utpekt av Assad, noe som styrker regjerningens innflytelse på den humanitære bistanden. At syriske myndigheter får bestemmelsesrett over hvor bistand bør prioriteres gjør den humanitære hjelpen partisk, noe som er i strid med nøytralitetsprinsippet. Dette fører også til at bistanden assosieres med regimet, og blir dermed problematisk fordi det gir Assads regime økt legitimitet blant befolkningen.

Truer regional stabilitet
Konflikten har resultert i at over 1,9 millioner syrere er på flukt. Dette har store politiske og sikkerhetsmessige implikasjoner både for flyktningene og for mottakerlandene. Konflikten truer særlig stabiliteten i regionen. Tyrkia er hardt presset av en flyktningstrøm på over 440 000, Libanons befolkning består snart av 25 prosent av syrere, og Jordan er i en sårbar posisjon fra egne grupperinger som potensielt kan støttes av syriske flyktninger.

En humanitær løsning i Syria er avhengig av en politisk løsning, men riktignok vil en politisk løsning ikke nødvendigvis føre til at den humanitære krisen løses. I påvente av politiske forhandlinger innad i landet kreves det derfor av internasjonale aktører at de etablerer langsiktige strategier, og koordinerer og samarbeider om effektiv humanitær hjelp.

Program for seminaret og liste over paneldeltakerne finner du her.

Prosjekter