Bildet viser den russiske protestgruppen Pussy Riot. Igor Muhkin/Creative Commons/CC BY-SA 3.0

POP-PROTEST: Pussy Riot-saken fikk massiv medieoppmerksomhet verden over, og var et åpenbart eksempel på hvordan kultur, kunst og politikk kunne være tett sammenvevd i dagens Russland.

Politisk protest som kulturfenomen

Publisert: 1. juli 2014

Politiske protester, som for eksempel Pussy Riots kjente stunt, kan oftest spores tilbake i kulturlivet langt tidligere.  Kultur og politisk protest i Russland er et av temaene i den nyeste utgaven av Nordisk Østforum.

- Det som til slutt manifesteres i masseprotester, har vokst frem i løpet av lang tid, og forandringene kan oftest spores i kulturlivet langt tidligere, skriver Lena Jonson fra NUPIs svenske søsterorganisasjon, Utrikespolitiska institutet (UI).

Hun er en av artikkelforfatterne i årets andre utgave av tidsskriftet Nordisk Østforum, som nå er tilgjengelig på nett. I artikkelen gjør hun et dypdykk i samtidskunstens rolle i det russiske samfunnet siden årtusenskiftet — med særlig vekt på kunstens rolle i Russlands protestkultur. Hun argumenterer for at frustrasjonen og motstanden mot myndighetene som kom til uttrykk under massedemonstrasjonene i 2011—2012 var resultatet av en lengre prosess.

Sammenveving av politikk og kultur

2014 har vært preget av Russlands rolle i utenrikspolitiske konfrontasjoner. Samtidig viser meningsmålinger at en rekordstor andel av russere støtter president Vladimir Putin. For bare to år siden var situasjonen annerledes.

Nyhetsbildet fra Russland var da dominert av demonstrasjonene mot Putin i etterkant av det russiske dumavalget i desember 2011, og av arrestasjonen av medlemmene i gruppen Pussy Riot i mars 2012. Pussy Riot-saken fikk massiv medieoppmerksomhet verden over, og var et åpenbart eksempel på hvordan kultur, kunst og politikk kunne være tett sammenvevd i dagens Russland.

- Man bør studere kulturlivet for å identifisere samfunnsmessige endringer på et tidligere tidspunkt enn man ofte gjør, er Lena Jonsons oppfordring i artikkelen.

Politisk bruk av historie

Nordisk Østforum har de siste årene publisert en rekke artikler om politisk bruk av historie og hvordan ulike forståelser av historien kjemper for å vinne frem. I denne utgaven retter Ismar Dedović og Tea Sindbæk søkelyset mot en del av Europa hvor historiefortellingene er mange og ulike.

Hundre år etter utbruddet av første verdenskrig er erindringen om denne krigen svært forskjellig i Bosnia, Kroatia og Serbia. I jugoslaviske historiebøker dominerte en patriotisk fortelling om denne krigen, men historieforståelsen i de nevnte landene har endret seg etter Jugoslavias sammenbrudd. Forfatterne viser at måten første verdenskrig fortolkes og erindres på i de tre landene henger sammen med holdningene til Jugoslavia-perioden mer generelt.

I den siste fagartikkelen tar Mikkel Berg-Nordlie, Jørn Holm-Hansen, Martin Lund-Iversen og Aadne Aasland for seg tilpasningstiltak til klimaendringer i dagens Russland. Mer spesifikt skriver forfatterne om institusjoner og nettverk som jobber med å sette i verk klimaendringstiltak i byen Arkhangelsk.

Les redaktørenes lederartikkel og kjøp hele utgaven eller enkeltartikler på idunn.no.