NTB Scanpix

TERRORANGREP: Statoils anlegg i In Amenas, Algerie, ble angrepet i 2013. Minst 40 gisler ble drept, deriblant nordmenn.

In Amenas-angrepet – Ett år etter

Publisert: 16. jan. 2014

16. januar 2013 ble gassanlegget i In Amenas angrepet. 15. januar holdt NUPI et seminar om utviklingen i Sahel-regionen det siste året siden angrepet. Tema for diskusjonen var hvilke debatter et land som Norge, med en betydelig utenriksøkonomi, bør ta når det gjelder samfunnssikkerhet og sikkerhetsanalyse.

NUPI-direktør Ulf Sverdrup åpnet seminaret med å referere til Statoils granskningsrapport etter In Amenas-angrepet, som fastslår at Statoil ikke hadde gode nok systemer for å vurdere den politiske risikoen.

- Jeg tror dette er en generell utfordring som peker utover Statoil og In Amenas. Det generelle spørsmålet vi må stille er hvordan norsk næringsliv generelt håndterer politisk risiko i utlandet. Dette handler også om risikovurdering knyttet til norsk utenrikspolitikk, ettersom flere selskaper med stor statlig eierandel opererer i områder med stor risiko, sa Sverdrup.

Mye og lite har skjedd

NUPI-forsker Morten Bøås ga en innføring i utviklingen i Sahel-regionen i løpet av det siste året.

- På den ene siden kan man si at det har skjedd mye i regionen det siste året, når det gjelder den franske intervensjonen i Mali, valget og innsettelsen av en ny demokratisk valgt president i landet. På den andre siden har det skjedd lite, med tanke på at statene fortsatt er svake, de lokale konflikter er vedvarende og statene har problemer med å overvåke landegrensene, sa Bøås. 

Han poengterte videre at alle konflikter har et lokalt utspring, og at dette danner bakteppet for angrepet på anlegget i In Amenas. Flere aktører i området benytter Al-Qaida-navnet om seg selv, selv om flere av disse i hovedsak har en nasjonal og ikke global agenda.

Utspring i borgerkrigen

-  Angrepet på In Amenas springer ut av den algeriske borgerkrigen på 90-tallet, da det ble begått store feil av både algeriske myndigheter og det internasjonale samfunnet. Terroristene ønsket å ramme den algeriske staten ved å minne den algeriske befolkningen på borgerkrigen. Olje- og gassektoren utgjør fundamentet i den algeriske staten, og utenlandske selskaper blir sett på som medløpere, forklarte Bøås.

Han la til at de som sto bak angrepet på In Amenas har mistet den grad av kontroll de hadde i Nord-Mali, men samtidig er de langt fra slått. Lederen bak angrepet, Mokthar Belmokthar, er fortsatt på frifot.

Behov for ny utviklingsagenda

Bøås la vekt på at militære virkemidler i regionen er nødvendig, men at det er usannsynlig å vinne noen militær seier over terroristene i regionen.

- Vi trenger en ny utviklingsagenda for regionen, hvor selskapene tenker egen sikkerhet i sammenheng med sikkerheten til de som bor der, sa han.

NUPI-forsker Halvard Leira snakket om In Amenas-angrepet i «det større bildet»: Samtidig som det var et veldig spesielt angrep som det er lite sannsynlig at vi ser igjen, oppholder en stadig større andel nordmenn seg i utlandet, og norsk utenrikspolitikk og utviklingspolitikk er bredt eksponert for risiko. NUPI holder på med et nytt prosjekt om hvordan man kan håndtere risiko for nordmenn i utlandet.

Angrep uten sidestykke

Kjetil Visnes, kommunikasjonssjef for Nord-Afrika i Statoil, var involvert både i håndteringen av In Amenas og i oppfølgingen i etterkant.

- In Amenas-angrepet er uten sidestykke i olje- og gassindustrien. Det var svært brutalt og 40 uskyldige personer ble drept, sa Visnes.

Statoils egen granskningsrapport har identifisert flere områder for forbedringer i sikringstiltak, både når det gjelder fysiske tiltak og sikringskultur.

- Statoils vurdering var at den militære tilstedeværelsen på In Amenas var tilstrekkelig for å forhindre angrep, men ifølge rapporten hadde man ikke godt nok grunnlag for å trekke denne konklusjonen. Samtidig konkluderer rapporten med at Statoil ikke kunne håndtert situasjonen, da den oppsto, på en måte som ville gitt et annet utfall, forklarte kommunikasjonssjefen.

Rapporten konkluderte også med at Statoil var kjent med risikoen i Sahel-regionen, men ikke godt nok i stand til å konvertere den kunnskapen til konkret handling for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak.

- Lærdommene vi har gjort oss fra dette har relevans utover det indre liv i Statoil, avsluttet Visnes.