Foto: NTB Scanpix

«SLUTT MED KULL»: Å slutte med kull er en av fire hovedanbefalinger NUPI-forsker Indra Øverland gir til landene i Sørøst-Asia. I en ny artikkel ser han og forskerkollegaer på det de kaller energi- og klimaparadokset i ASEAN-landene. Bildet viser demonstranter mot finansiering av kullkraftverk i Jakarta. 

Hvorfor så liten vilje til å begrense klimaendring blant ASEAN-landene?

Publisert: 12. apr. 2021

Landene i Sørøst-Asia er blant de mest sårbare for klimaendringer. Så hvorfor er det så liten vilje til å ta grep for å få bukt med problemet? Dette paradokset er tema i ny artikkel som springer ut av ACCEPT-prosjektet.

- Som i mange land rundt omkring i verden, inkludert Norge, sitter det en del folk i sentrale posisjoner som ikke ser at energisektoren må legges om hvis man skal få ned utslippene. De sier «Ja, klimaendring er et viktig problem, det må vi gjøre noe med», så fortsetter de å bygge kullkraftverk og så videre, sier Indra Øverland (forsker 1, NUPI) når han skal forklare bakgrunnen for det han og kollegaene karakteriserer som klima- og energiparadokset i Sørøst-Asia.

I artikkelen «The ASEAN climate and energy paradox», som nettopp kom ut i tidsskriftet Energy and Climate Change, har han og en rekke forskerkollegaer sett nærmere på dette paradokset i de ti ASEAN-landene.

- Paradokset er at ASEAN-landene er så sårbare for klimaendring, samtidig har de vært så lite interessert i å bidra til å begrense den, oppsummerer Øverland, som leder NUPIs Senter for energiforskning.

- Kull heller ikke OK for u-land

Særlig én energitype er en klar klimaversting i regionen: Kullkraften.

- Mange av landene og aktørene i regionen er opptatt av at det er de industrialiserte vestlige landene som står for de aller fleste utslipp historisk.

Her har de viktige poeng, ifølge Øverland.

- Men om de fortsetter å bygge nye kullkraftverk, som regel ikke en gang med den mest effektive tilgjengelige teknologien, vil det undergrave den globale klimainnsatsen. Det er vanskelige etiske spørsmål knyttet til klimaendring og rettferdig fordeling av utslippskutt, men det ville være fint å få klarhet i at det å bygge nye kullkraftverk heller ikke er OK for u-land. Et sted må grensen gå, og den går nok ved nye kullkraftverk. Selvfølgelig gjelder dette også for i-land som Tyskland, som nylig åpnet et stort nytt kullkraftverk.

Den nye artikkelen springer ut av forskningsprosjektet Energy and Climate Change in ASEAN (ACCEPT), i regi av ASEAN Centre for Energy (ACE) og NUPI.

- ACCEPT-prosjektet er ment å hjelpe de sørøstasiatiske landene å overkomme det kunstige skillet mellom energisektoren og klimapolitikken, og særlig å styrke kompetansen på klimaspørsmål i energisektoren. Dette er noe mange land i verden sliter med, deriblant ASEAN-landene, forklarer Øverland.

Havstigning største trussel for ASEAN

NUPI-forskeren forklarer at den kanskje klareste klimarelaterte trusselen for ASEAN-landene er havstigning:

- Sørøst-Asia er den av de mest øyrike delene av verden og de fleste av landene i regionen har derfor ekstremt lange kystlinjer, bortsett fra Laos. I tillegg er de største byene i regionen, for eksempel Jakarta og Manila, veldig lavtliggende og utsatt for flom.

- Hvilke land rammes verst?

- Det avhenger litt av hva man legger til grunn. Som sagt er flere av landene kraftig truet av havstigning. Singapore og deler av Indonesia er i tillegg veldig tett befolket og innbyggerne der har derfor færre steder å flytte til hvis havet stiger mye. Kambodsja og Myanmar er spesielt utsatt fordi de er fattige og har svakere stater. Vietnam er utsatt fordi områdene der som er mest truet av havstigning står for en stor del av matproduksjonen, utdyper Øverland.

Fire klare anbefalinger

Så hva bør de sørøstasiatiske landene gjøre for å bremse den negative utviklingen?

Øverland er helt klar:

1. Slutte å bygge kullkraftverk.
2. Fase ut bruken av importert kull i Filippinene og Vietnam, hvor den også er en byrde på handelsbalansen og en trussel mot energisikkerheten.
3. Lage mer attraktive rammeverk for investering i fornybar energi.
4. Stramme opp de nasjonale målene under Paris-avtalen.

Ikke bare byrde

Øverland er nøye med å understreke at ASEAN-landene ikke er de eneste i verden som trenger å gjøre mer på klima- og energiområdet:

- Det gjelder for eksempel også Norge. ASEAN-landene er bare fokus i akkurat denne artikkelen og i ACCEPT-prosjektet.

Les også: 

Han legger til:

- Også er det viktig å understreke at klimapolitikk og omlegging av energisystemet ikke bare er en byrde og et problem, men også en stor forretningsmulighet som ASEAN-landene kunne gripe mer aktivt.