NordStream-2-prosjektets påvirkning på det europeiske gassmarkedet – en utfordring for EU’s energipolitikk

Tir 8 des. 2015
Tid: 13:30 Sted: NUPI Språk: Engelsk Ledige plasser: 48
Legg i kalender 15-12-8 13:30 15-12-8 15:00 38 NordStream-2-prosjektets påvirkning på det europeiske gassmarkedet – en utfordring for EU’s energipolitikk Seminaret fokuserer på flere viktige spørsmål som er opp til debatt i forbindelse med den planlagte byggingen av NordStream-2-rørledningen under Østersjøen. I en europeisk sammenheng er dette et strategisk og kontroversielt energiprosjekt. NUPI NUPI seminar@nupi.no http://www.facebook.com/events/160427380695693 false DD/MM/YYYY

Seminaret fokuserer på flere viktige spørsmål som er opp til debatt i forbindelse med den planlagte byggingen av NordStream-2-rørledningen under Østersjøen. I en europeisk sammenheng er dette et strategisk og kontroversielt energiprosjekt.

Flere vesteuropeiske bedrifter har nylig undertegnet en avtale med den russiske gass-giganten Gazprom om bygging av to nye rørledninger langs NordStream-1-rørledningen. NordStream-2-rørledningen  vil gi russisk gass tilgang til markeder i Vest-Europa. Utbyggingen gir Gazprom dobbelt så stor kapasitet for direkte gasseksport fra Russland til Tyskland gjennom Østersjø-ruten. Kapasiteten vil øke  fra dagens nivå på 55 bcm til 110 bcm årlig når prosjekt er realisert. Prosjektet er en del av en bredere strategi som skal gjøre russisk gassleveranse mindre avhengig av transittlandene som russiske beslutningstakere karakteriserer som ustabile; i første rekke Ukraina.

Både vestlige bedrifter – tyske E.ON og BASF/Wintershall, det britisk-hollandske Dutch Shell, det østriske OMV og franske Engie – er alle direkte involvert i dette ambisiøse prosjektet som har  en prislapp på 10 mrd euro. Gazprom har hevdet at byggingen av denne rørledningen vil gi bedre sikring av forsyninger og ha en gunstig innvirkning på det europeiske gassmarkedet. Andre aktører ser midlertid prosjektet som mer kontroversielt, og de frykter at det på lang sikt vil ha negative innvirkninger, fordi EU vil bli mer avhengig av russiske gassforsyninger.  Resultatet kan føre til en skjevfordeling i gassmarkedet. Videre mener flere EU-land at prosjektet vil ha negative konsekvenser for deres energisikkerhet, og de har uttrykt alvorlig bekymring. Den planlagte rørledningen vil ha enorme politiske og økonomiske  konsekvenser for de nåværende transittlandene, som Slovakia, Polen, Tsjekkia, Hviterussland og Ukraina. Transittlandene kan få dramatiske inntektstap og problemer med gassforsyninger forårsaket av russisk gasstransport til Vest-Europa.

I tillegg er prosjektet også delvis i strid med EUs regelverk og planene om en mer samordnet tilnærming til EUs energipolitikk –  kalt «the Energy Union project».  Noen EU-institusjoner har varslet at de vil undersøke om det planlagte prosjektet er i tråd med EUs regelverk, mens andre har gitt prosjektet sin direkte eller indirekte støtte. Denne pågående debatten illustrerer utfordringene som EUs energipolitikere står overfor. 

Det viktigste blir å finne en praktisk balanse mellom økonomiske og politiske interesser. Interessene til medlemsland, bedrifter, EU-institusjoner og energiforbrukere må balanseres i forhold til  EUs prioriteringer: Utvikling av energisystemet og markeder i Europa; dvs. interessen for bedre forsyningssikkerhet og oppbygging av et mer bærekraftig enrgisystem som ikke undergraver EUs globale konkurranseevne.

Agata Loskot-Strachota er seniorforsker ved Centre for Eastern Studies, Warszawa, Polen. Hennes spesialområder inkluderer energipåolitikk, olje- og gassektoren i Russland og landene i den kaspiske regionen, Sentral-, Øst- og Sør-Europa og Balkan; energidimensjonen knyttet til internasjonale relasjoner og energipolitikk i EU og det postsovjetiske området. Mer informasjon om hennes aktiviteter med lenker til publikasjoner finner du her.

Seminaret er organisert som en del av prosjektet EUNOR, og inngår i NUPIs seminarserie Norge møter Europa.

Arrangementet streames live YouTube

Relevante prosjekter