Europa
Europa er i endring. Økonomiske krisetider, konfliker i regionens grenseområder og forskyvning av makt på den globale politiske arenaen preger verdensdelen.
Europa er den nest minste verdensdelen, og består av 48 stater og ett territorium (Gibraltar). Grensene går naturlig langs Middelhavet, Svartehavet og Det kaspiske hav i sør, Atlanterhavet i vest og Polhavet, Barentshavet og Karahavet i nord. I øst er ikke Europas grense mot Asia fast definert, men Uralfjellene brukes ofte som et skille. Om lag 115 millioner russere anses derfor som europeere.
EU dominerer som tema for NUPIs forskning om Europa. Økt samarbeid og utvikling av felles institutsjoner i Europa, EUs utenriks- og forsvarspolitikk, NATOs rolle i Europa og EUs politikk overfor nabostater og tilgrensende regioner er viktige temaer. I tillegg står spørsmål om energiproduksjon i Europa og europeisk energisikkerhet sentralt. Europas særstilling i norsk utenrikspolitikk og verdensdelens rolle i den globale geopolitikken er også prioriterte områder for NUPI.
Les mer om NUPIs forskning på Europa på nettsidene til NUPI Senter for europastudier.
Kilde: Store Norske Leksikon og NUPI.
Nyheter om Europa
-
Boklansering: EØS og alternativene – hva med NOREXIT?
9. nov. 2020Hva er alternativene til EØS-avtalen? Hva skjer om Norge blir med i EU - eller lar EØS-avtalen opphøre? Det er tema for en ny bok, redigert av Arne Melchior og Frode Nilssen.
-
Skattjakt-nettverket: Webinar
4. nov. 2020Skatt er nøkkelen til statsbygging og vegen ut av sårbarheit. Eit viktig tema som former grunnlaget for Skattjakt-nettverket.
-
EU i stormaktspolitikken – vinner eller taper?
26. okt. 2020Vi lever i en tid der politikk styres stadig mer av rå maktbruk heller enn av regler, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
Hvor hender det? om Europa
-
Hvor hender det? nr. 13 2020Hviterussland: Folket som fikk nok
1. okt. 2020I «Europas siste diktatur» har president Aleksandr Lukasjenko vært populær og samtidig undertrykket sine kritikere. Hans posisjon som landets leder har dermed vært ubestridt – inntil nå.
-
Hvor hender det? nr. 2 2020Europeisk samarbeid: et vitnesbyrd fra «generasjon EØS»
5. feb. 2020- Martine Tønnessen
Passkontrollene forsvant, men det gjorde også taxfree-lykken. Hva betyr europeisk samarbeid for generasjonen som vokste opp med EØS-avtalen?
-
Hvor hender det? nr. 12 201925 år med EØS-avtalen
27. nov. 2019I år er det 25 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Det som var ment som et venterom for EU-medlemskap, er blitt et permanent oppholdssted.
Publikasjoner om Europa
-
Publikasjon
: Academic chapter/article/Conference paper
Sjømatnæringen og Europa: EU-medlemskap, EØS eller NOREXIT?
EØS er en omfattende avtale med mange tusen rettsakter nedfelt i norske lover og praksis, men antall rettsakter varierer sterkt mellom ulike saksfelter, og på noen områder er håndhevelsen viktigere enn nye lover. Norge har i 2020 96 avtaler med EU, hvorav 46 er det vi kan kalle handelsavtaler. Sveits... -
Publikasjon
: Academic chapter/article/Conference paper
Norges handelsforhandlinger med EU gjennom 50 år: Sakskoblinger og forhandlingsmakt
Kapitlet gir en historisk oversikt over Norges handelsforhandlinger med EU fra 1973 og fram til i dag, med særlig vekt på utfallet for sjømatnæringen. Rundt 1990 ga EFTA forhandlingsmakt til tross for ulike næringsinteresser. EØS-forhandlingene var i 1991 preget av sakskoblinger der mange felter var... -
Publikasjon
: Academic anthology
Sjømatnæringen og Europa. EØS og alternativene
Boken analyserer betydningen av EØS for sjømatnæringen og konsekvensene dersom EØS blir erstattet av EU-medlemskap eller en annen form for handelsavtale: NOREXIT. Dette belyses på områder av særlig betydning for sjømatnæringen, som toll, veterinær- og grensekontroll; utenlandsk arbeidskraft i foredlingsindustrien;...
Forskningsprosjekter om Europa
-
Foto: Kyrre Lien/NTB Scanpix
Forskningsprosjekt
Multilateralisme under press: Norge og Estland i FNs sikkerhetsråd
2020 - 2021 (Pågående)Dette prosjektet vil utforske mulighetene for økt bilateralt samarbeid mellom Norge og Estland i Sikkerhetsrådet, hvor Estland er roterende medlem 2020-2021 og Norge 2021-2022
-
Forskningsprosjekt
Når alt er krig: Konfliktdynamikk og russisk utenrikspolitikk etter krisen i Ukraina (WARU)
2020 - 2023 (Pågående)Hva er drivkreftene bak stadig dårligere relasjoner i verdenspolitikken? Kan vi forklare dem enkelt med henvisning til en aktørs ‘aggresjon’, slik politisk tale ofte gjør? Dette forskningsprosjektet anfører...
-
Foto: David Hellmann/Unsplash
Forskningsprosjekt
Critical infrastructure protection and communication thereof: the case of the Baltic states and Norway (CIICPP)
2020 - 2021 (Pågående)Prosjektet tar sikte på å forklare hvorfor kritisk infrastruktur er viktig for samfunnsutvikling i de tre baltiske land (Latvia, Litauen og Estland) og i Norge.