Foto: NTB Scanpix

VARIG ENDRING? Vanene vi har lagt til oss under koronapandemien, kan bli varige også i tiden som kommer etter. Hvis vi sykler mer, flyr mindre og jobber mer hjemme, vil det påvirke energiforbruket vårt. Men noen endringer, som færre flyreiser, vil bli mer krevende å få til å vare enn andre, mener NUPI-forsker Indra Øverland.

Slik påvirker covid-19 overgangen til fornybar energi

Publisert: 20. okt. 2020

Du flyr mindre. Du sykler kanskje mer. Du er mer hjemme, også når du er på jobb. I en ny artikkel forklarer en rekke anerkjente energieksperter hvordan koronapandemien kan komme til å endre verdens energilandskap. 

Med koronapandemiens inntog endret forbruks- arbeids- og reisevaner seg verden over. I april falt oljeforbruket med 25 prosent, mens etterspørselen etter energi fra fornybare kilder falt mindre.

- Forklaringen ligger i at mye av oljen brukes til transport, mens mange land og selskaper satser tungt på fornybar energi. Slik sett bidrar COVID-19 til å akselerere endringen i balansen mellom fossil og fornybar energi som allerede var på gang, forklarer Indra Øverland, forsker 1 og leder for NUPIs Senter for energiforskning.

Sammen med åtte internasjonalt anerkjente forskerkollegaer står han bak artikkelen «Covid-19 and the politics of sustainable energy transitions», som ble publisert i tidsskriftet Energy Research and Social Science tidligere i år.

- Vrir støtten i grønn retning

Forskerne har analysert hvordan covid-19 kan komme til å påvirke overgangen til fornybar energi – såkalt energitransisjon.

En hovedkonklusjon er at form og retning på de gigantiske redningspakkene som rulles ut verden over, vil spille en nøkkelrolle for hvor stor covid-19s påvirkning på energiovergangen vil bli.

- I EU er det tegn til at man vrir støtten i grønn retning. I Norge støtter man i større grad oljeindustrien slik at den etter pandemien kan komme tilbake som før, forklarer Øverland.

Men det er liten tvil om at etterdønningene av koronapandemien rammer enkelte energiproduserende land hardere enn andre.

- Oljen rammes hardest, fordi en stor del av den brukes på transport, som rammes hardere enn kull og gass, som brukes til kraftproduksjon. Dermed er det sannsynlig at store oljeproduserende land med lite gasseksport og få andre økonomiske bein å stå på rammes hardest, for eksempel Saudi-Arabia, Nigeria og Venezuela, sier forskeren.

Varig endring avhenger av politikk

Covid-19 førte altså til en dramatisk nedgang for oljeindustrien, flyselskaper og bilprodusenter. Men vil tendensen vare?

- Over hundre år med erfaring fra prissvingninger i oljeindustrien viser imidlertid at det er mulig å komme tilbake til gamle høyder etter en slik nedtur, sier Øverland.

Om det skjer også i kjølvannet av pandemien, avhenger ifølge ham av hvilken politikk man velger.

Les også: 

- Fristelsen til å reise med fly er veldig stor, både i jobb- og feriesammenheng. Så om ikke det kommer mer skatt på fly så er det stor sannsynlighet for at vi går tilbake til gamle nivåer på flyreiser. Men endringene av vaner når det gjelder transport til jobb og hjemmekontor har nok større sannsynlighet for å bli varige uten støttende tiltak.

Disse endringene kan nemlig ha kommet for å bli, ifølge NUPI-forskeren.

- Noen av de mønstrene som endrer seg som kan bli permanente gjelder ting som pendling på sykkel og hjemmekontor. I Norge er ikke hjemmekontor så radikalt nytt, selv om det har blitt mye mer av det i forbindelse med covid-19, men i mange andre land er det nytt at arbeidsgiverne stoler på at arbeidstakerne jobber selv om de er hjemme. Slik sett kan dette føre til mer strukturelle endringer i verden på sikt.

Trump eller Biden blir avgjørende

Men det er ikke bare covid-19 som har betydelige konsekvenser for energilandskapet i år. Siden han inntok presidentstolen i 2017 har USAs president Donald Trump dreid USA i mindre klimavennlig retning, blant annet ved å trekke landet ut av Paris-avtalen, hvis hovedmål er at alle land skal kutte i klimagassutslipp.

- Presidentvalget i USA er helt avgjørende. Hvis Biden og Harris vinner kan det føre til at USA kommer tilbake på sporet. Like viktig som effekten på utviklingen i amerikanske utslipp vil være virkningen på det internasjonale samarbeidet om å forhindre klimaendring. Om Biden blir valgt, kan både EU og USA innfører en grensekarbonskatt samtidig og det er den mest effektive måten å kutte de globale utslippene. Om EU må gjøre dette alene, vil løpet bli mye hardere, sier Øverland.

Vil du vite mer om NUPIs forskning på energi og klima? Se mer på vårt Senter for energiforskning og våre temasider for energi og klima