The image shows President Shinzo Abe of Japan and President Donald Trump of USA

ET HAV I MELLOM? Interessen for begrepet «a free and open Indo-Pacific» (FOIP), som japanerne fant opp, brer om seg, og amerikanerne med Donald Trump i spissen har kastet seg på med sin egen FOIP-strategi. Flere har påpekt at FOIP kan vitne om økt rivalisering med Kina, særlig sett opp mot Kinas mye omtalte «Belte-og-vei»-initiativ. Her er japansk president Shinzo Abe på besøk hos president Trump i Det hvite hus i fjor.

Ny japansk strategi for åpenhet i Asia kan signalisere økt rivalisering med Kina

Publisert: 10. mai 2019

Den siste tiden har Norden og resten av Europa fått øynene opp for en diskusjon som har pågått i årevis i Asia, nemlig betydningen av «Indo-Stillehavsregionen» for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

I en fersk rapport fra The German Marshall Fund of the United States undersøker en rekke forskere ulike land sine syn på det som på engelsk har fått navnet «Free and Open Indo-Pacific» (FOIP).

NUPI-forsker Wrenn Yennie-Lindgren har bidratt med et kapittel om japansk syn på og bidrag til FOIP.

Konseptet om at land knyttet til Indiahavet og Stillehavet må stå sammen for demokrati, handel, transport og sikkerhet, ble faktisk først lansert av Japan for drøye ti år siden, men fikk ikke særlig vind i seilene den gang.

Nå er imidlertid interessen for FOIP sterkere, og amerikanerne med Donald Trump i spissen har kastet seg på med sin egen FOIP-strategi. Flere har påpekt at FOIP kan vitne om økt rivalisering i regionen, særlig sett opp mot Kinas mye omtalte «Belte-og-vei»-initiativ.

Både sikkerhet og handel

Så hva handler egentlig FOIP om?

For Japan innebærer strategikonseptet et forsøk på å skape et overordnet rammeverk omkring ulike typer politiske initiativ, prosesser og beslutninger innenfor blant annet sikkerhets-, handels-, transport- og utviklingspolitikk i en stor og viktig region. Mange land har egne strategier for regionen, med ulikt innhold.

Selv definisjonen på det geografiske nedslagsfeltet til Indo-Stillehavsregionen er det forskjellige meninger om. Japan definerer området fra kysten av Øst-Afrika til den vestlige kysten av Nord- og Sør-Amerika.

Et sentralt utviklingstrekk de senere årene er at regionen er knyttet sammen slik at sikkerhetspolitiske utfordringer mellom statene har fått betydning for hele regionen.
Japan, USA, Australia og India, som ofte blir omtalt som «the Quad», så vel som flere sørøstasiatiske land, anses som spydspissene i forsøkene på å utvikle og koble sammen regionen.

- Å oppsummere eller definere FOIP kan være utfordrende, fordi det er mange ulike syn på hva det faktisk omfatter og i hvor stor grad. Det er en av grunnene til at rapporten vår er et betimelig bidrag til pågående diskusjoner om hva FOIP betyr. Både på nasjonalt, regionalt og globalt nivå, sier Wrenn Yennie-Lindgren.

FOIP viktig også for bærekraft og digital infrastruktur

Ifølge Yennie-Lindgren er det verdt å merke seg at FOIP engasjerer Japans hovedallierte i en region som blir stadig viktigere – både økonomisk og geopolitisk – i en tid hvor Japan anser engasjement utover ett land som avgjørende for å møte regionale sikkerhetshensyn.

Spesielt har Japan fokusert på å sikre åpne farvann for transport av varer, fremme internasjonal rett og beskytte nasjonalstatenes suverenitet.  

- Japan introduserte ikke bare FOIP-begrepet, men har også vært mest aktive i å utvikle det, sier hun.

For Japan er FOIP nemlig koblet til en rekke utenrikspolitiske temaer som myndighetene anser som viktige. For eksempel har Japan formulert sin utenrikspolitikk som et ‘proaktivt bidrag til fred’ og ‘diplomati som ser verden i et panoramaperspektiv’.

Som Yennie-Lindgren går nærmere inn på i kapitlet sitt:
    
- Selv om mye av det Japan har lagt vekt på i sin versjon av FOIP trekker på landets etablerte utenrikspolitikk, er den geografiske bredden og mulige dybden av FOIP betydelig.

Mange land står fortsatt midt oppi arbeidet med å forme sin egen FOIP-politikk, noe som betyr at det å studere nettopp FOIP bare vil bli viktigere i årene som kommer.

- I det siste har den japanske regjeringen gått fra først å introdusere FOIP som en strategi, til nå å omtale det som et konsept. Etter hvert som bevisstheten rundt FOIP har spredd seg, har de begynt å legge mer vekt på selve implementeringen. Denne utviklingen skjer samtidig med at andre lands politikk knyttet til Indo-Stillehavsregionen, noe som gjør dette til et veldig spennende og aktuelt forskningstema som omfatter store deler av kloden vår og dekker en rekke presserende sikkerhetsutfordringer, inkludert maritim sikkerhet, bærekraft og etablering av både fysisk og digital infrastruktur.

FOIP inn i fremtiden

Mens FOIP fortsatt blir diskutert i departementskorridorene i Asia og Stillehavsregionen, blir også politikkens levedyktighet og omfanget av europeisk involvering i regionen debattert. For Japans del blir trolig statsminister Abes utenrikspolitiske doktrine berørt av overgangen til en ny administrasjon i 2021. Det som skjer da, vil nok bli en indikator på hvordan det kommer til å gå med FOIP i fremtiden.

Som Yennie-Lindgren påpeker:

- Det blir interessant å se om Japans FOIP primært vil stemme overens med den utenrikspolitiske arven etter Abe, som har vært eksepsjonelt proaktiv på den utenrikspolitiske fronten etter han kom tilbake til makten i 2012, eller om vi faktisk står på kanten av en æra hvor japansk utenrikspolitikk vil defineres av dette stadig mer omgripende konseptet, uavhengig av hva som er i vente for Japan, i fremtiden. Uansett er disse tingene i selve kjernen av FOIP-konseptet, og vil uten tvil være viktige spørsmål i lang tid.

  • Vil du vite mer om vår Asia-forskning? Beøk NUPIs forskningssenter på Asia her.