Bildet viser Auður Birna Stefánsdóttir, Pia Hansson, Kristin Haugevik, Islands utenriksminister Gudlaugur Thór Thórdarson og NUPIs direktør Ulf Sverdrup.Ulf Sverdrup

VELLYKKET LANSERING: I en fersk rapport vurderer forskere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island hvorvidt de 13 forslagene Thorvald Stoltenberg skisserte for tettere nordisk samarbeid faktisk har blitt fulgt opp. Her fra lanseringen på Island 3. mai. F.v.: Auður Birna Stefánsdóttir (Universitetet på Island), Pia Hansson (direktør for Institute of International Affairs på Island), Kristin Haugevik (NUPI), Islands utenriksminister Gudlaugur Thór Thórdarson og NUPIs direktør Ulf Sverdrup.

Nordisk samarbeid – hva er status og hvor går veien videre?

Publisert: 3. mai 2019

For ti år siden skisserte Thorvald Stoltenberg 13 tiltak for å forbedre nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hvordan har det gått med dem?

Det har ni forskere sett nærmere på i rapporten Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation, redigert av NUPI-direktør Ulf Sverdrup og seniorforsker Kristin Haugevik.

I rapporten vurderer forskere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island hvorvidt de 13 forslagene fra Stoltenberg faktisk har blitt fulgt opp – og i hvor stor grad.

Den ferske rapporten er laget på oppdrag fra Nordisk ministerråd, og ble overlevert til den islandske utenriksministeren under et seminar på Island, som har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2019, fredag 3. mai.

  • Les rapporten gratis her:
10 years on Reassessing the Stoltenberg report on Nordic cooperation.pdf (1,7 MB)

Nordisk samarbeid på agendaen

Tradisjonelt har de nordiske landene samarbeidet tett om eksempelvis kultur, forskning, klima og miljø, men om utenriks- og sikkerhetspolitikk har samarbeidet vært svakere.

Det skyldes blant annet ulike tilknytninger til internasjonale organisasjoner og ulike prioriteringer. Sverige er for eksempel medlem i EU, men ikke i NATO, mens for Norge er bildet omvendt.

- Stoltenberg-rapportens kanskje viktigste funksjon var at den satte nordisk samarbeid på agendaen på en annen måte enn tidligere. Rapporten foreslo formalisering og konkretisering på felt som tidligere hadde vokst frem på mer uformell basis, og bidro slik til å skape fornyet debatt, sier Kristin Haugevik.

En dytt mot tettere nordisk samarbeid

Ifølge den nye rapporten har Norden fått en liten dytt i retning tettere samarbeid. Det har blant annet spenninger mellom vesten og Russland, ny militærteknologi og nye samarbeidsmønstre mellom NATO og de nordiske landene bidratt til.

Les også:

I gjennomgangen har forskerne satt opp en resultattavle, hvor grønn fargekode indikerer at forslaget er fullt ut gjennomført i tråd med det opprinnelige forslaget og gul indikerer at forslaget har vært vurdert og er delvis gjennomført, eller gjennomført i en annen form enn opprinnelig foreslått.

Rød indikerer at det det opprinnelige forslaget enten har blitt forbigått eller at utviklingen har gått i en annen retning enn hva Stoltenberg-rapporten pekte på.

- Noen av forslagene er gjennomført, mens på andre områder er man møtt med sendrektighet og hindringer. Noen forslag viste seg også kanskje ikke være så gode eller nødvendige, sier Ulf Sverdrup

Men redaktørene påpeker samtidig at bildet er sammensatt. Gjennomgangen viser nemlig at det gjerne er på områder der man kan holde samarbeidet mer uformelt og fleksibelt at det har vært mest vellykket.

- For mange av tiltakene som bare er delvis gjennomført ser vi at de nordiske land har funnet en vei videre, men innenfor rammene av NATO og EU, eller bilateralt, heller enn gjennom rene nordiske løsninger eller enheter. På noen områder, som felles anskaffelser, er også ulik tilknytning til NATO et hinder. Endelig viste noen av forslagene som i mindre grad er gjennomført kanskje ikke å være nødvendige eller treffsikre nok, utdyper Sverdrup.


Veien videre

Så hva er status for utsiktene til samarbeid mellom de nordiske landene i dag?

Ifølge forskerne ser vi diskusjoner i alle de nordiske landene rundt hvordan de tenker om, formulerer og praktiserer sin utenrikspolitikk.

- Sverige og Finland er kommet nærmere NATO de siste årene, mens Norge har beveget seg nærmere EU. Island er kommet helskinnet ute av finanskrisen. Arktis står sterkere på alle de nordiske landenes dagsorden. Samarbeidet med de baltiske landene er intensivert og Danmark har nå økt fokuset på nærområdene sine, forklarer Haugevik.

Se også: Norsk-svensk forsvarssamarbeid: utfordringer og muligheter i en spent tid


Sverdrup oppsummerer med en klar anbefaling til alle de nordiske landene:

- Når de nordiske landene nå skal formulere de neste steg i samarbeidet kan det være nyttig å reflektere over hvorfor noen samarbeidsforslag lykkes, mens andre ikke.