Foto: NTB Scanpix

DEMONSTRERTE: Da kinesiske selskaper bygde Myitsone-demningen i Myanmar, møtte prosjektet massiv motstand. – Prosjektet ble veldig kontroversielt, mye fordi miljøstandarder ikke ble opprettholdt og den burmesiske befolkningens bekymringer ikke ble tatt hensyn til. Et gigantprosjekt med en budsjettramme på 3,6 milliarder amerikanske dollar og et reservoar større en staten Singapore skulle bli en av de største utenlandske investeringene noensinne i Myanmar. Men på grunn av den omfattende negative miljøpåvirkningen og lokalbefolkningens protester mot Kina, ble byggingen stanset, sier seniorforsker Roman Vakulchuk (NUPI). Foto: NTB Scanpix

Kina og Japan investerer i u-land – hvor bra gjør de det på miljøfronten?

Publisert: 24. juni 2021

Hva avgjør om utlendinger som investerer i Myanmar tar hensyn til miljøet? Det har forskere fra Harvard og NUPI sett på i en ny studie publisert i nivå 2-tidsskriftet Journal of Cleaner Production.

Både kinesiske og japanske bedrifter investerer stort utenlands. På engelsk kalles slike investeringer foreign direct investments (FDI), eller direkte utenlandsinvesteringer på norsk.

Japan og Kina har vært blant de største kildene til FDI i Myanmar siden 2012. Kina deler en 2000 kilometer lang grense med Myanmar, og har vært landets viktigste økonomiske partner og utenlandske investor siden 2012.

Men hvordan ser egentlig miljøprofilen til disse bedriftene ut?

Det har NUPI-forskerne Roman Vakulchuk og Indra Øverland sett nærmere på i en ny studie, sammen med Thiri Shwesin Aung ved Asia-senteret på Harvard-universitetet. Artikkelen «Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar» ble nettopp publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Journal of Cleaner Production, som er rangert på nivå 2 i det norske systemet.

Lavere miljøstandarder

En av de viktigste utfordringene med FDI er påvirkningen på natur og miljø.

- Mange firmaer som investerer i utviklingsland har en tendens til å anvende lavere miljøstandarder enn de gjør i hjemlandet. Det er uklart om dette skjer på grunn av mangler i vertslandets miljøreguleringer eller svak håndheving av disse, eller om dette skyldes interne ressurser i de utenlandske firmaene, sier seniorforsker Roman Vakulchuk.

Kartlegger miljøinnsatsen

Noen firmaer har høye miljøstandarder uavhengig av reguleringer i vertslandet.

- Det er interessant å forstå hvorfor de utenlandske firmaene har forskjellige tilnærminger, og vi har undersøkt dem i studien vår. Ved å bedre forstå disse ulikhetene kan vi kartlegge faktorene som former miljøinnsatsen til utenlandske firmaer i utviklingsland. Dette kan i sin tur gi viktig innsikt og bedre beslutningsgrunnlag for beslutningstakere, internasjonale investorer og internasjonale organisasjoner, sier Vakulchuk.

Interne ressurser avgjør for kinesiske selskaper

Hele 421 kinesiske og japanske selskaper er undersøkt i studien.

- Hovedfunnet er at Myanmars egne miljøreguleringer har liten betydning for kinesiske selskaper. Disse streber i hovedsak etter miljøvennlig policy i Myanmar når de har miljøvennlige ledere og interne økonomiske ressurser til å gjøre dette. For å si det enkelt: Hvis et kinesisk selskap har kapasitet og økonomiske ressurser, er det sannsynlig at det vil holde seg til høye miljøstandarder og bruke ressurser på miljøvern. Har firmaet begrensede interne ressurser, er det sannsynlig at det ikke vil legge stor vekt på lokale miljøstandarder, uavhengig av regulatorisk press fra Myanmars myndigheter, forklarer Vakulchuk.

Bildet ser litt annerledes ut når det gjelder japanske selskaper:

- For de japanske selskapene, er både ytre regulatorisk press og interne personell- og økonomiske ressurser viktige for miljøprofilen. Dette er hovedforskjellen mellom kinesiske og japanske selskaper som opererer i Myanmar.

Trenger 650 milliarder dollar innen 2030

Det er flere grunner til å se på Myanmar, Japan og Kina spesifikt, ifølge Vakulchuk.

Etter at Myanmar åpnet opp mot det internasjonale samfunnet etter 2012, trengte landet betydelig internasjonale investeringer for å utvikle seg økonomisk. I en av deres tidligere studier viser Vakulchuk, Øverland og forskerkollegaer hvordan Myanmar vil trenge totalt 650 milliarder amerikanske dollar innen 2030 for å møte sitt stadig økende behov for energi. Av denne summen, må minst 170 milliarder dollar komme fra utenlandske kilder.

Les også: 

- Kina og Japan representerer to ulike forretningskulturer, noe som gjør sammenlikningen av hvordan disse opererer i Myanmar interessant, forklarer Vakulchuk.

Reguleringspress avtok etter kupp

Mange av landene som mottar store utenlandske investeringer fremmer nå såkalt «grønn FDI», for å rette fokus mot miljøskade utenfra og økonomisk vekst. Men mangel på politisk stabilitet kan stikke kjepper i hjulene for en bærekraftig FDI-politikk, forklarer Vakulchuk:

- Vi gjorde denne studien før kuppet i Myanmar fant sted. Gitt den nåværende politiske situasjonen der, har det vært veldig vanskelig for utenlandske firmaer å opprettholde virksomheten sin i landet. Noen trakk seg ut av Myanmar, men enkelte opererer der fortsatt. Det regulatoriske presset på disse har avtatt som følge av mangel på politisk stabilitet.

Vakulchuk avslutter:

- Derfor må firmaene som fortsatt opererer i Myanmar bli mer proaktive i å opprettholde høye miljøstandarder uten mye press fra myndighetene. Med andre ord, utenlandske firmaer må forbedre miljøinnsatsen sin og sørge for positiv endring selv. De må sikre at lokale innbyggere drar nytte av virksomheten deres og at den er bærekraftig.

Publikasjoner

Prosjekter