Foto: NTB Scanpix

JUBILEUM: Kinas president Xi Jinping markerte hundreårsdagen for grunnleggelsen av kommunistpartiet 1. juli. «Ett område de fremhever med særlig stor stolthet er at Kina er i ferd med å bli et ledende land for vitenskap, forskning og innovasjon,» skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.

KRONIKK: Når blir akademisk samarbeid sikkerhetspolitisk risiko?

Publisert: 6. juli 2021

Forskning er i ferd med å bli i en sentral arena i den geopolitiske rivaliseringen, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.

(Dagens Næringsliv): I disse dager markerer det kinesiske kommunistpartiet sin hundreårsdag, og de vil naturligvis fremvise sine mange bidrag og fremganger.

Ett område de fremhever med særlig stor stolthet er at Kina er i ferd med å bli et ledende land for vitenskap, forskning og innovasjon. Omkring en fjerdedel av all global FoU foregår nå i Kina. Kinesiske universiteter klatrer på globale rangeringer og noen nærmer seg toppen. Kina er nå også ett av landene med flest internasjonale vitenskapelige publiseringer og er nesten likt med USA i antall patenter.

Utviklingen er et resultat av en langsiktig og omfattende strategisk satsing. Fremtidig økonomisk vekst og konkurransekraft skal sikres ved at Kina blir verdensledende innen et utvalg av fremtidige teknologier.

Og Beijing har høstet gevinster av at hundretusener kinesiske studenter har studert ved de beste lærestedene i USA og Europa. Også i Norge er kinesiske studenter etter hvert blitt den største gruppen blant utenlandske studenter.

Men, fordi mye forskning og teknologiutvikling også har såkalt «dual use» understøtter utviklingen ikke bare Kinas økonomiske vekst, men også Kinas fremtidige militære og strategiske kapasitet og deres geopolitiske posisjon.

Det er naturligvis også mange bekymringer knyttet til de mange begrensningene i akademisk frihet, sensur og kontroll, forskningsetikk, datasikkerhet, personvern og beskyttelse av opphavsretten mm. Det er ulike syn på kvalitet på forskningen og omfanget av de kinesiske patentene.

Men, Kina er utvilsomt i ferd med å bli en stormakt også innen forskning.

Fordi alle forskere ønsker å være ved forskningsfronten, blir det også stadig viktigere å arbeide med kinesiske institusjoner. Men det er ikke nødvendigvis enkelt eller gitt at de skal få forfølge sin akademiske frihet eller interesser.

  • Vil du få nyheter og invitasjoner fra NUPI rett i innboksen? Klikk her for å abonnere på vårt nyhetsbrev!

I disse dager er USA, Europa og Norge i ferd med å på nytt trekke grensene rundt kunnskapsproduksjon og forskningssamarbeid. Her er det mange hensyn som skal balanseres:

  • Noen vil tenke at forskning og kunnskap er grenseløs. I Luis Pasteurs øyne kjente ikke vitenskapen noen landegrenser, fordi kunnskap eies av menneskeheten og vitenskap er «fakkelen som lyser opp verden». Et velkjent eksempel på slikt grenseoverskridende samarbeid var mellom forskere fra USA og Sovjetunionen om poliovaksine under den kalde krigen.
  • Andre vil legge vekt på betydningen av såkalt «science diplomacy», det vil si at forskning står sentralt for å løse globale felles utfordringer, eller kan bidra til å bedre politiske og diplomatiske relasjoner. For eksempel, det internasjonale klimapanelet har bidratt til en global forståelse av klimautfordringene, og det tette samarbeid mellom forskere i nordområdene har bidratt til å bedre norsk-russiske relasjoner.
  • En tredje posisjon handler om rivalisering og behovet for avskjerming. USA og EU fører ikke en strategi for vitenskapelig frakobling – men de ønsker nå mer balanse, årvåkenhet og kritisk refleksjon rundt deler av forskningssamarbeidet.

Det handler dels om å skape mer gjensidighet, for eksempel at kinesiske forskere kan delta i amerikanske og europeiske programmer dersom de gis samme deltagelse i kinesiske programmer, og at de gis lik tilgang til data, med mer.

Men på noen områder handler det om avskjerming, ved at mobilitet reduseres, visa begrenses, at det kommer eksportkontroll på forskning og at de skapes mer åpenhet og kritisk refleksjon rundt finansiering. I tillegg er det økt oppmerksomhet rettet mot risikoen for spionasje, politisk press og selvsensur.

Også i Norge følger man nå opp trenden. Kunnskapsdepartementet har innledet regelmessige rundebord for ledelsen ved akademiske institusjoner for å utveksle erfaringer med samarbeid med kinesiske forskere. Beskjeden om betydningen av internasjonalisering og samarbeid balanseres med budskap om årvåkenhet og aktsomhet. Også i mange europeiske land lager institusjonene nye veiledere og retningslinjer for akademisk samarbeid med Kina.

Regelverket endres også. Nylig har for eksempel Utenriksdepartementet fremmet forslag om endringer i forskrift for eksportkontroll. Utdannings-, forsknings- og teknologimiljøer anses å forvalte kunnskap som er ettertraktet for andre lands militære programmer. De er også mål for direkte eller indirekte etterretning. Det foreslås derfor nye bestemmelser for lisensplikt for kunnskapsoverføring.

Vår tid kjennetegnes i økende grad av den tiltagende geopolitiske rivaliseringen mellom Kina og USA. Europa er også i full sving med å endre sin politikk og holdning. Når forskning og vitenskap nå er i ferd med å bli en av de mest sentrale arenaene for rivaliseringen, vil reguleringen bli viktig, men krevende. Hvordan sikre gevinster av samarbeid og akademisk frihet, men uten å løpe en sikkerhetsrisiko?

Ved NUPI arbeider vi med hvordan Norge kan styre klar av naivitetsfellen, men samtidig unngå å havne i en situasjon der alt samarbeid blir sett på som en sikkerhetstrussel.

Denne kronikken ble først publisert av Dagens Næringsliv 3. juli 2021.