Foto: Kim Ramberghaug

- Jeg ble interessert i grensetvister tidlig i studiene, da det slo meg at uenigheter om territorielle delelinjer er det problemet i internasjonal politikk som ligner mest på et rent nullsum-spill. Da jeg deretter dukket inn i litteraturen innså jeg at nesten alle konfliktene jeg var interessert i bunnet i eller berørte en grensetvist. Siden den gang har temaet oppslukt meg fullstendig, sier Ordingprisvinner Jakob Schram.

Jakob Schram (23) vant Ordingprisen 2019 - nå er vinnerartikkelen publisert!

Publisert: 23. mars 2020

Årets vinner har fått prisen for et tema han etter eget sigende er fullstendig oppslukt i, nemlig grensetvister, og nå kan du lese artikkelen hans gratis i Internasjonal Politikk.

- Ordingprisens vitenskapelige komité har besluttet å tildele Jakob Schram prisen for beste artikkel i 2019, kunngjorde redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk Niels Nagelhus Schia tidligere i år.

  • Nå er vinnerartikkelen, med tittelen “Nettverksignalisering: en dynamisk modell for taktikkskifter i grensetvister”, publisert i tidsskriftet og den kan du lese gratis her.

Prisen har fått navnet Ordingprisen etter Arne Ording, som var tidsskriftet Internasjonal Politikks første redaktør, fra 1937-1960.

Siden 2008 har prisen blitt delt ut hvert år til beste fagartikkel av allmenn interesse skrevet av en student på bachelor- eller masternivå fra et av de nordiske landene for å fremme fag, aktualitet og betydningen av å formidle dette på norsk eller et av de andre skandinaviske språkene.

- Tildelingen til Schram skjedde i en særdeles hard konkurranse med andre dagsaktuelle, fremragende og svært solide kandidater. Artikkelen tar opp et grunnleggende og ofte eksplosivt spørsmål i internasjonal politikk, nemlig grensetvister og territorielle konflikter, sier Schia.

Nullsumspill og grensetvister

- Artikkelen er basert på bacheloroppgaven min, skrevet ved UiO i 2018. Jeg ble interessert i grensetvister tidlig i studiene, da det slo meg at uenigheter om territorielle delelinjer er det problemet i internasjonal politikk som ligner mest på et rent nullsum-spill. Da jeg deretter dukket inn i litteraturen innså jeg at nesten alle konfliktene jeg var interessert i bunnet i eller berørte en grensetvist. Siden den gang har temaet oppslukt meg fullstendig, forteller Jakob Schram (23).

For tiden studerer han til en MPhil i International Relations ved Oxford-universitetet. 

- Her jobber jeg med et prosjekt som viderefører problemstillingen om hva som gjør at grensetvister plutselig blusser opp, men nå også hva som plutselig bringer partene til forhandlingsbordet. For tiden fordyper jeg meg derfor i geografiske informasjonssystemer (GIS).

Hvorfor blir territorielle konflikter voldelige?

Juryen berømmer Schram for å ha skrevet en artikkel som blant annet er svært relevant og tilgjengelig tross det teoritunge temaet. I sin begrunnelse for tildelingen skriver de: 

Denne artikkelen tar opp et av de fundamentale spørsmålene i internasjonal politikk knyttet til stater og territorielle konflikter og utvikler teori som kan hjelpe oss til å forklare et viktig spørsmål; når og hvorfor territorielle konflikter blir voldelige. Dette spørsmålet formuleres klart og tydelig for leseren og fremstår som veldig relevant. Forskningsspørsmålet i seg selv er ikke så originalt, men forfatteren gjør en god jobb i å beskrive og kritisere hvordan dette spørsmålet har blitt behandlet i den akademiske diskusjonen.

Forfatteren velger å se territorialkonflikter mellom stat A og B i lys av disse to statenes ulike diplomatiske og politiske forhold med tredjestater. Følgelig får vi en mer dynamisk og mer virkelighetsnær analyse, enn eksisterende litteratur, som ofte konsentrerer seg om dyader. Manuskriptets originalitet ligger også i hvordan det snur en sterk antakelse i litteraturen – at konflikter som oppstår utenom territorialkonflikten vil gjøre staten mer medgjørlig/føyelig – på hodet. Dette gjør manuskriptet meget generelt interessant og av allmenn interesse.

Manuskriptet fortjener også ros for sin tilgjengelighet gitt at det er et teoritungt manuskript. Artikkelen er meget godt strukturert og ryddig. Forfatteren introduserer og definerer en rekke begreper på en meget god måte og presenterer gode eksempler og forklaringer på hvordan begreper forstås og brukes. Dermed fremstår forfatterens argumenter hele tiden som krystallklare. Selv for en leser som ikke til daglig jobber med kvantitativ metode og regresjonsanalyser, var det mulig å følge argumentasjonen. Forfatteren har også laget egne, gode illustrasjoner. Metodediskusjonen fremstår som god, med overbevisende argumenter for valg av data/case, kontroll for tidssekvens og en interessant diskusjon av begrepene korrelasjon og årsakssammenheng. Forfatteren diskuterer godt hvordan den eksisterende litteraturen, og spesielt Huths arbeid, ikke i tilfredsstillende grad dekker dynamiske forhold. Forfatteren peker på en overbevisende måte på svakheter både i antakelsene og logikken i eksisterende teoretiske rammeverk, så vel som mer metodologiske valg av indikatorer og data. Kildene som er brukt er anvendt på en god og tilsynelatende veldig redelig måte, med referanser til sidetall. Forfatteren demonstrerer også sin forståelse for de teoretiske modellene gjennom flere gode illustrasjoner.

Teorien og empirien knyttes veldig godt sammen, både gjennom eksempelet med Marokko og analysen av Kina. I regresjonsanalysen som presenteres finner forfatteren en meget sterk sammenheng: Kina var i perioden 1954-2005 mer enn tre ganger mer tilbøyelig til å eskalere en territorialkonflikt i de månedene der landet sto overfor en annen, ekstern trussel. Det er i seg selv imponerende at forfatteren har funnet frem til en så sterk empirisk sammenheng for sin hypotese. Forfatteren peker selv på at teorien må testes på mer og bedre data og det kunne være interessant å se noe mer diskusjon av hvordan dette kan gjøres i fremtidige studier.