Bildet viser paneldeltakerne Roman Blecua (EUs ambassadør i Irak), Steven Blockmans (CEPS), Tine Gade (NUPI), Kamaran Palani Mohammed (MERI), Morten Bøås (NUPI), Dlawer Ala’Aldeen (MERI) Foto: Henriette Ullavik Erstad/NUPI

VIKTIG DISKUSJON: I et av panelene På MERI Forum 2018 i Irak diskuterte NUPI-forskere og andre internasjonale eksperter hvordan EU bør jobbe for å skape stabilitet og forhindre voldelig ekstremisme i Midtøsten. Deltakere (f.v.) var Roman Blecua (EUs ambassadør i Irak), Steven Blockmans (CEPS), Tine Gade (NUPI), Kamaran Palani Mohammed (MERI), Morten Bøås (NUPI), Dlawer Ala’Aldeen (MERI).

EU i Midtøsten - hvordan forhindre terrorisme og voldelig ekstremisme?

Publisert: 13. nov. 2018

Hva EU bør gjøre for å stabilisere stater i Midtøsten var hovedtema da forskere fra NUPI og det NUPI-koordinerte prosjektet EUNPACK deltok på MERI Forum 2018.

23.-24. oktober 2018 deltok forskere fra det H2020-finansierte forskningsprosjektet EUNPACK på MERI Forum 2018 ‘Visions for Stabilizing the Middle East’ i Erbil, Irak. EUNPACK var medarrangør for panelet ‘The EU in the Middle East: Responsive State-building to Prevent Violent Extremism’, som bestod av Morten Bøås (NUPI), Tine Gade (NUPI), Steven Blockmans (CEPS), og Roman Blecua (EUs ambassadør til Irak).

  • Les mer om EUNPACK her.

Må bruke penger klokere

Ordstyrer Morten Bøås åpnet diskusjonen med å påpeke at det er flere faktorer som får mennesker til å gi opp selve ideen om en moderne stat, fra en håpløs livssituasjon, høy arbeidsledighet blant ungdom, konsekvenser av klimaendringer, og befolkningsvekst.



Stater som opplever slike utfordringer er ofte sårbare og har et stort behov for ekstern assistanse, men på grunn av deres lave absorberingskapasitet er de også de mest vanskelige å hjelpe. Svaret er derfor ikke nødvendigvis å bruke mer penger, men å bruke dem bedre og klokere. Likeså viktig er faktum at lokal kunnskap og deltakelse er avgjørende: som Afghanistan, Libya og Irak har vist oss, kan ikke det internasjonale samfunnet bygge stater alene.

En slik prosess må komme nedenfra og opp, ikke ovenfra og ned, som forskningsresultater fra EUNPACK har påpekt.

Spørsmålet blir dermed hvordan EU kan bli bedre til å bistå i disse prosessene.

EUs stabilitet begynner i Midtøsten

EUs ambassadør til Irak, Ramon Blecua, understrekte at EU og Europas stabilitet ikke begynner ved våre grenser, men i Midtøsten.

Ekstern intervensjon er ofte er viktig årsak til radikalisering, og EU må derfor trå forsiktig når de engasjerer seg i komplekse konfliktsituasjoner i regionen. Han argumenterte også at dagens Irak er et ‘laboratorium’ for å finne en politisk løsning som kan klare å integrere alle elementer (landets ulike folkegrupper og deres internasjonale støttespillere), og dermed også avspenne konflikten og muliggjøre fredsbygging.

EU mer sikkerhets- og interessedrevet i Midtøsten

Steven Blockmans påpekte i denne sammenheng at ifølge funn i EUNPACK, har EUs tilnærming til Midtøsten i økende grad blitt sikkerhetsorientert og interessedrevet.



Ved å handle under den selverklærte fanen ‘prinsipiell pragmatisme’, er EU løsningsorientert samtidig som de risikerer å minske sin troverdighet blant dem de ønsker å beskytte eller fremme. Dette har blant annet gjort seg gjeldende på migrasjonsfeltet, hvor den syriske flyktningkrisen førte til at EUs politikk i økende grad handlet om kontraterrorisme og antiimmigrasjon (som f. eks EU-Tyrkia-avtalen og samarbeidet med libyske militser har demonstrert).

Blockmans argumenterte derfor for at EU har behov for

  1. mer dyptgående kunnskap om lokale dynamikker og grunnleggende årsaker til radikalisering
  2. en reorientering mot kapasitetsbygging - ikke bare av staten, men ikke-statlige aktører
  3. styrke lokale samfunn gjennom sosioøkonomisk inkludering og økt tilgang til rettferdighet
  4. iverksette vedtak mot voldelig ekstremisme, som for eksempel å styrke sivilsamfunn og media.

En balanse mellom sikkerhet og utvikling på den ene siden, og verdier og interesser på den andre, vil være avgjørende for at EU skal klare å oppnå dette. Ifølge Blockmans er det også bare på denne måten at EU kan komme seg videre fra akutt kriserespons til å ta fatt på andre dimensjoner på en langt mer meningsfylt og integrert måte.

'Terrorisme' og 'voldelig ekstremisme': ulike tilnærminger

Kamaran Palani Mohammed fremhevet at selv om begrepene ‘terrorisme’ og ‘voldelig ekstremisme’ har mye til felles, trenger de ulike tilnærminger.

Med tanke på å håndtere disse komplekse utfordringene, har terrorisme behov for en kortsiktig og ‘hard’ sikkerhetsdrevet tilnærming, mens voldelig ekstremisme har behov for en langsiktig og ‘myk’ sikkerhetsdrevet tilnærming.


Med andre ord må staten være sentral i å forebygge terrorisme, og sivilsamfunnet må være sentral i å forbygge voldelig ekstremisme.

En problematisk faktor i Midtøsten er at lokale ofte oppfatter det å ha en sterk stat som tilsvarende det å ha et sterkt regime. Denne oppfatningen må utfordres, ifølge Mohammed, gjennom å understreke forskjellen mellom statssikkerhet og regimesikkerhet. Faktum er tross alt at det er en sterk stat, ikke et sterkt regime, som er en forutsetning for demokrati, både i regionen og andre steder.

Hva med religiøse institusjoner?

Men finnes det andre aktører enn staten og sivilsamfunnet som kan være fremtredende på dette feltet?

Ja, ifølge Tine Gade. I hennes forskning i forbindelse med HYRES-prosjektet, har Gade utforsket rollen til offisielle religiøse institusjoner i å forebygge voldelig ekstremisme. Hun pekte på både Saudi Arabia og Marokko som land hvor slike institusjoner har spilt en konstruktiv rolle.

En hovedutfordring er midlertid at staten ofte bruker disse institusjonene til å oppnå egne politiske mål, og at de dermed mangler legitimitet blant befolkningen. Politisk autonomi for religiøse institusjoner kan øke deres legitimitet, og dermed også gjøre dem mer effektive i å forebygge radikalisering.

Kriserespons må i større grad komme nedenfra

Paneldeltagerne var enige i at for å forhindre voldelig ekstremisme, må vi ta tak i de grunnleggende årsakene.

For å oppnå dette må EUs kriserespons i Midtøsten være mer nedenfra og opp og konfliktsensitiv gjennom å inkluder ekte erfaringer fra feltet heller enn å hente sin inspirasjon fra Brussel. Dette vil være helt avgjørende for at EU skal oppfattes som en legitim og troverdig aktør blant lokale aktører, som til syvende og siste burde styre både krisehåndtering og fredsbyggingsprosesser. Lokal kunnskap og deltagelse er helt nødvendig for å løse lokale utfordringer, og dette krever både en sterk stat (ikke regime) og et sterkt sivilsamfunn.

Dersom EU lykkes i å styrke disse aktørene, kan de også spille en mer meningsfylt rolle i å håndtere den globale utfordringen voldelig ekstremisme utgjør.

Prosjekter