Foto: Kyrre Lien/NTB Scanpix

Digitale trusler blir kinkig for Norge i Sikkerhetsrådet

De fleste land rangerer trusler via det digitale rom som en av de største utfordringene for det 21. århundret. På tross av dette har tematikken knapt vært nevnt i FNs sikkerhetsråd. Hva kommer det av? Og kan Norge gjøre noe med det? spør Niels Nagelhus Schia og Erik Kursetgjerde.

(Dagens Næringsliv) Maktlinjer skal trekkes opp på saksområder i internasjonal sikkerhetspolitikk som hittil har vært holdt utenfor Sikkerhetsrådet. Et av disse saksområdene handler om internett.

FNs generalsekretær António Guterres og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har uttalt at konflikter mellom stater i det digitale rom allerede er en realitet og utgjør en stor trussel mot moderne samfunn og internasjonale relasjoner. Likevel har ingen av de fem faste medlemmene tatt opp tematikken i Sikkerhetsrådet.

Vesten frykter at en diskusjon i Sikkerhetsrådet vil åpne en Pandoras eske som kan resultere i en svekkelse av etablerte kjøreregler. Dette handler i stor grad om at Russland og Kina ønsker seg mer kontroll over internett generelt og innenfor eget territorium spesielt, mens Vesten vektlegger folkeretten og betydningen av et åpent og fritt internett. Denne uenigheten er fundamental når det gjelder styring av det digitale rom og har så langt lammet Sikkerhetsrådet. Handlingslammelsen kan minne om den fastlåste situasjonen under den kalde krigen – da forventningene til tider var så lave at så lenge Sikkerhetsrådet lot være å foreta seg noe, ble det ansett som en suksess.

Nye typer sikkerhetsutfordringer

Skal Sikkerhetsrådet klare å ivareta ansvaret for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, er medlemslandene nødt til å ta tak i nye typer sikkerhetsutfordringer. Digitale trusler tar stadig større plass i mediene, mens angrepene og operasjonene øker i omfang, og blir mer sofistikerte og kostbare. Likevel ligger de som regel godt under terskelen for å trigge folkeretten. Derfor er det viktig å se på hvorvidt slike trusler faller inn under Sikkerhetsrådets mandat, samt hva det eventuelt kan gjøre med disse utfordringene under dagens internasjonale klima og spenninger mellom stormaktene.

Fra 1. januar kan Norge bli tvunget til å ta stilling til spørsmål om digitale trusler som utfordrer status quo – enten ved at et annet land tar opp tematikken eller ved at det skulle skje en alvorlig hendelse. I så fall vil Norge kunne ta en viktig rolle i arbeidet med å drive frem internasjonal politikkutvikling på cyberdomenet. Norge har aldri vært fremmed for å tråkke opp nye løyper for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Både regionalt i Midtøsten og Latin-Amerika med fredsforhandlinger, og på nye tematiske områder som havretten, og kvinner, fred og sikkerhet.

Attribusjon en krevende øvelse

Norge har selv erfaring med digitale trusler den senere tid, blant annet gjennom cyberoperasjoner mot Hydro i 2019 og cyberoperasjoner rettet mot Stortinget i høst. Ved den siste hendelsen svarte Norge med å peke på, eller attribuere, Russland som ansvarlig for handlingene. Prosessen rundt attribusjon er krevende, og det eksisterer ingen internasjonalt anerkjent prosess på dette. Attribusjon er dessuten ofte basert på begrenset bevismateriale og omdømmet til den som attribuerer. Det er ifølge ekspertene enkelt å attribuere geografisk som for eksempel til en bygning, men dette forteller oss ikke nødvendigvis noe om hvorfor et angrep skjedde eller hvem som står bak. Det er altså en krevende øvelse både teknisk og politisk.

Internasjonale institusjoner er avhengige av å fornye seg for å holde tritt med utviklingen. Derfor er det viktig at medlemmene i Sikkerhetsrådet bidrar til å opprettholde dets relevans i verden, også når det gjelder vanskelige spørsmål som omhandler nye typer sikkerhetsutfordringer. Foreløpig finnes det få internasjonale kjøreregler på dette feltet og Sikkerhetsrådsmedlemsskapet er en gyllen mulighet for Norge til å starte arbeidet med å gå opp løypa og utforme nye avtaler.

Kan Norge ta en rolle i Sikkerhetsrådet?

Norge får på ingen måte noen lett start i Sikkerhetsrådet som preges av et internasjonalt klima med store spenninger mellom stormaktene, der det multilaterale systemet er under press og hvor nye typer sikkerhetstrusler tårner seg opp og hoper seg sammen. Men det er flere medlemsland Norge kan spille på, som for eksempel Frankrike, Storbritannia, Irland og Estland. Estland sitter i Sikkerhetsrådet sammen med Norge i hele 2021 og har allerede tatt initiativ til å diskutere digitale trusler.

Ambisjonene for Norge kan blant annet være å sette søkelys på normer for hvordan eksisterende folkerett kan anvendes i det digitale rom. Videre er medlemskapet en unik anledning til å se på mulighetene for å lage en nøytral global plattform for attribusjon, på linje med rollen Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har som kontrollør