Hvilke verktøy har EU til å håndtere interne og eksterne utfordringer?

Ons 20 mars 2019
Tid: 10:00 Sted: Norway House, Rue Archimède 17, 1000 Brussel Språk: Engelsk Ledige plasser: 50

De siste årene har EU stått overfor flere store utfordringer. Eksperter møtes i Brussel for en rundebordsdiskusjon om hvilke verktøy unionen har for å løse disse, og hvilken rolle EU kan spille i tiden som kommer.

Se liveoverføringen av arrangementet på NUPIs YouTube-kanal her.

Registrer deg her.

Da EUs Globale Strategi ble lansert i juni 2016 stod det at «Vi trenger et sterkere Europa. Det er dette våre borgere fortjener, det er dette verden forventer.» En rekke utfordringer skulle midlertid oppstå som perler på en snor: Brexit, valget av USAs president Donald Trump, og en fremvekst av autoritære regimer, populisme og nasjonalisme i EUs umiddelbare nabolag. De langvarige krisene i Ukrainia, Afghanistan, Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel, så vel som vedvarende usikkerhet i Balkan, er like bekymringsverdig.

Noen hevder til og med at den liberale verdensorden og dens frihandel, internasjonale lovverk og multilateralisme, er i ferd med å svinne hen. Den åpenbare konsekvensen for EU er at det blir vanskeligere å balansere sin autonomi og interesser med andre aktører både på det nasjonale, regionale og internasjonale nivået.

Hva er EUs faktiske verktøy til å levere både på hjemmebane og utenfor egne grenser i denne konteksten med nye interne og eksterne utfordringer? Hvilken rolle kan EU ha i å transformere sine østlige naboer til fredelige og fremgangsrike demokratier? Hva har forholdet mellom EU og andre stormakter som Tyrkia i vente?

Den 20. mars møtes forskere fra de fire internasjonale, tverrfaglige og H2020-finansierte prosjektene EUNPACK, EU-STRAT, FEUTURE og INFORM for å belyse disse svært aktuelle spørsmålene. Arrangementet er organisert av EUNPACK og er del av prosjektets sluttkonferanse som finner sted på CEPS 18-19 mars 2019 i Brussel.

Ordstyrer er forsker 1 på NUPI, Pernille Rieker. Hennes forskningsinteresser er europeisk integrasjon (EU) og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, inkludert fransk og de nordiske lands utenriks- og sikkerhetspolitikk. I tillegg har hun arbeidet med dialog og konfliktforebygging mer generelt. Rieker er også en del av prosjektet EUNPACK.

Morten Bøås er forsker 1 på NUPI og jobber i hovedsak med tema knyttet til fred og konflikt i Afrika, inkludert problemstillinger som landrettigheter og statsborgerskapskonflikter, ungdom, eks-stridende og det nye landskapet som tegner seg med hensyn til opprør og geopolitikk. Han er også en del av prosjektet EUNPACK.

Antoaneta L. Dimitrova er professor i Comparative Governance ved Leiden University og medlem av EU-STRAT-prosjektet. Hun forsker blant annet på styringsoverføring fra EU til kandidatland, og ser på virkningen av å fremme regler og normer knyttet til demokrati, reform av offentlig forvaltning eller spesifikke retningslinjer fra EU, IMF eller andre internasjonale organisasjoner.

Eric Gordy er professor i politisk og kulturell sosiologi ved University College of London og koordinator og hovedforsker for INFORM-prosjektet. Han konsentrerer seg om Sørøst-Europa, spesielt statene i det tidligere Jugoslavia.

Eduard Soler er forsker og foreleser ved Barcelonas senter for internasjonale saker og ved Universitat Autònoma de Barcelona (UAB). Han har en doktorgrad i internasjonale relasjoner fra UAB. Han er også medlem av FEUTURE-prosjektet.

Florence Gaub er assisterende direktør for The European Union Institute for Security Studies (EUISS), der hun har ansvaret for å koordinere forskningsaktiviteter. I tillegg jobber hun med strategisk fremsyn, samt sikkerhet og konflikt i Midtøsten og Nord-Afrika.

Kyriacos Charalambous er medlem av Johannes Hahns kabinett, EUs Kommissær for nabolandspolitikk og utvidelsesforhandlinger.

Om prosjektene

EUNPACK har undersøkt EUs kapasitet eller manglende kapasitet til å engasjere seg i ekstern kriserespons; EU-STRAT har sett på forholdet mellom EU og nabolandene i Øst-Europa; FEUTURE har kartlagt dynamikken i forholdet mellom EU og Tyrkia; og INFORM har undersøkt interaksjonen mellom formelle og uformelle institusjoner i Vest-Balkan.

Relevante prosjekter