hender
det?
Tips
Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent
Nettmøte om valget i USA
Nettmøte om valget i USA
14 februar, 2012 13:00
I år er det presidentvalg i USA, og kampen om hvem som skal bli republikanernes utfordrer til Obama pågår for fullt. Hvilken rolle spiller det hvem som blir valgt? Hvilke faktorer er det som avgjør, og hvem er det egentlig som bestemmer? USA-forsker Hilde Restad svarer på dine spørsmål.
Nettmøtet er stengt for nye spørsmål. Les svarene under.
Hva vil forandres?
Hvordan vil vanlige borgere i USA og ellers i verden påvirkes av eventuelle endringer?
Svar
Hei Snorre, takk for spm!
Dette er et komplisert spørsmål som avhenger av framtidige hendelser i verdenspolitikken, noe jeg ikke kan forutse (dessverre, ellers hadde jeg vært veldig rik og befunnet meg på en tropisk øy).
På mange måter kan man si at uavhengig av hvem som sitter i Det ovale kontor i Det hvite hus, så er såpass mange premisser gitt for USAs retning både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk at mye blir likt mellom for eksempel en Barack Obama og en Mitt Romney.
For eksempel forventer jeg at dersom Romney vinner vil han videreføre USAs strategi i kampen mot internasjonal terror, slik Obama videreførte Bush-politikken fra Bush’ andre presidentperiode. MEN. Hadde Al Gore innehatt presidentembetet i 2001 heller enn GWB, så kunne mye sett annerledes ut (for eksempel tror jeg ikke USA ville invadert Irak i 2003, selv om det blir kontrafaktisk spekulasjon).
Innenrikspolitisk så vil en republikansk president antakeligvis forsøke å underminere Obamas helsereform (dersom reversering i Kongressen ikke fungerer), samt fokusere den økonomiske politikken mot skattelettelser for de velstående (fordi dette bidrar til at flere jobber skapes, mener republikanerne) og bort i fra økonomiske redningspakker og regulering av Wall Street.
Så, den korte versjonen av svaret mitt er at man nok vil se flere endringer i innenrikspolitikken enn i utenrikspolitikken skulle det forekomme et presidentbytte i november.
Hilsen Hilde
Wall Street
Er det trolig at Romney kommer til å føre en hardere linje ovenfor Wall Street enn det Obama har gjort til nå?
Svar
Hei Andreas, takk for spm!
Det er nok heller trolig at Romney/den rep prez vil reversere Obamas (hittil ganske spake) innsats for å regulere Wall Street. Det republikanske partiet har for eksempel vært sterk motstander av hans nylig opprettede Consumer Financial Protection Bureau, og jeg vil tro de da for eksempel enten vil forsøke å legge det ned eller installere en mer business-vennlig direktør.
Hilsen Hilde
hva skjer?
hvem ender opp som Obamas motkanidat og hvordan ville dette prege obamas valgkamp?
Svar
Hei Haakon, takk for spm!
Hvem som ender opp som republikanernes presidentkandidat har vært vinterens store spørsmål, og blir kanskje vårens spørsmål også dersom dette ikke avgjøres tirsdag 6. mars (såkalt «Super Tuesday» fordi så mange delstater stiller til valg, bl.a «svingstatene» Ohio og Virginia – ps! Virginia er en svingstat fordi Obama vant der i 2008, men har tradisjonelt sett ikke vært en svingstat da republikanerne har dominert der før Obama).
Sannsynligheten er stor for at det blir Mitt Romney, fordi han har en betydelig større andel penger enn de andre kandidatene, samt et godt organisert valgkampapparat (som han har jobbet med siden han prøvde seg i 2008) = to veldig viktige faktorer i en valgkamp. Den tredje viktige faktoren er dog noe Romney ikke har, den personlige faktoren. Romney mangler karisma og evnen til å knytte bånd med velgere (noe for eksempel Ronald Reagan og Bill Clinton var meget flinke til).
Dette personlige aspektet er noe av grunnen til at den konservative høyresiden av partiet ikke helt stoler på Romney, da de føler han er en kynisk politiker som snur kappen etter vinden heller enn å snakke fra levra. I tillegg er det et problem for de evangelisk kristne at Romney er mormoner (altså representant for vranglære, i deres øyne). Derfor ser vi denne runddansen hvor flere viktige velgergrupper i Det republikanske partiet leter etter en «ikke-Romney» kandidat som er en «ekte» konservativ.
Akkurat nå er denne kandidaten Rick Santorum, tidligere senator fra Pennsylvania og konservativ katolikk. Han leder nå meningsmålingene (se http://www.realclearpolitics.com/epolls/2012/president/us/republican_presidential_nomination-1452.html) over Romney blant republikanere, men dette kan raskt vise seg å være en flyktig seier, akkurat som det har vært for de tidligere kandidatene som var øyeblikkets ikke-Romney (jeg nevner i fleng: Michele Bachmann, Rick Perry, Herman Cain, Newt Gingrich og nå…Santorum.)
Hilsen Hilde
obama
Hvordan preger det oppkomende presidentvalget obamas poletikk dette året?
Svar
Hei Haakon, takk for spørsmål!
Valgkampen kommer til å spille en viktig rolle i Obamas politiske valg i år, og har vel allerede gjort det (se analysene rundt kontroversen med prevensjon og religiøse helseforetak – noen mener dette var et bevisst politisk valg fra Obamas side for å vekke til live kvinnelige velgere: http://swampland.time.com/2012/02/07/obama-administrations-contraception-ruling-fits-with-re-election-needs/)
Ett viktig prinsipp har allerede blitt endret på i påvente av valgkampen i høst, nemlig at Obamas motstand mot såkalte «Super PACs» har forsvunnet som dugg for solen. Da Høyesterett ga medhold til Citizens United i januar 2010 og dermed åpnet opp for ubegrensede pengedonasjoner til såkalt uavhengige Super PACs (som er «political action committees» som kan støtte eller aktivt gå i mot politiske kandidater, så lenge de ikke direkte koordinerer med kandidatene selv) var Obama meget kritisk til avgjørelsen, og sa at dette ville føre til at rike korporasjoner ville få uforholdsmessig stor innflytelse i valgkampen. Og erfaringene så langt med den republikanske nominasjonskampen har vist at han fikk rett. Jeg regner med Obama fortsatt står for det han sa i 2010, men hans valgkampapparat har nå satt i gang innsamling til hans egen Super PAC (Priorities USA Action) fordi de ikke ønsker å «ensidig avvæpne», som det ble sagt. Det må vel kalles en flip-flop av dimensjoner.
Hilsen Hilde
Økonomiske forskjeller
Ville de økonomiske forskjellene mellom USAs innbyggere blitt større med Romney som president?
Svar
Hei Jon, takk for spm!
Svaret kommer an på hvem du spør. Spør du Romney vil han si at hans politikk på sikt (som nok vil inneholde økte skattelettelser og mindre velferdsgoder til de fattige) vil minske ulikhetene i det amerikanske samfunnet fordi det er de velstående i samfunnet som skaper arbeidsplasser, og skattelettelser til dem vil bety flere jobber og derfor økt velstand for alle.
Obama vil nok derimot si at skattelettelser og «trickle down economics» (som Ronald Reagan kalte det) heller har bidratt til mindre sosial mobilitet siden 1970-tallet og at en middelklassefamilie i dag faktisk tjener mindre enn deres foreldre gjorde da de var på samme alder i forrige generasjon.
Amerikanere har tradisjonelt hatt en meget sterk tro på at alle i samfunnet kan klatre oppover klassestigen dersom de bare arbeider hard nok, men dette er faktisk en klokkertro som er i ferd med å svekkes – sannsynligvis fordi virkeligheten til middelklassen ikke stemmer overens med retorikken til Den amerikanske drømmen lenger.
Se for øvrig: http://www.economicmobility.org/
Hilsen Hilde
altså
Eg sittar i Unge Hørye Bergen og lurar på en liten ting! Kem e han derre Obama egentlig?
Svar
Hei Jacob i Unge Høyre Bergen, takk for spm!
Obama er, egentlig, en høy og tynn mann oppdratt av en alenemor. Han virker som en meget intelligent mann med en typisk akademisk avsmak for det politiske spillet, noe som ikke har tjent ham godt i D.C. siden han ble valgt inn i Det hvite hus. Han liker å spille basketball og påstår selv at han har god humoristisk sans.
Men egentlig bedre å spørre ham selv, tror jeg. Han er på twitter.
Hilsen Hilde
Juks og fanteri
Jeg sitter i unge senterpartiet. Hvordan stiller du deg til Bush sine sjanser til gjennvalg?
Svar
Hei Johan, takk for spm!
Jeg stiller meg relativt skeptisk til at Bush skulle vinne gjenvalg, da dette ville innebære en endring av den amerikanske grunnloven (spesifikt, det 22. grunnlovstillegg fra 1947), som stipulerer at en president kun kan velges to ganger.
Men, du vet, det er lov å håpe.
Hilsen Hilde
SOPA og Norge
Hvordan stiller de ulike presidentkandidatene i USA seg til SOPA, og hvordan vil den avtalen påvirke det Norske Samfunnet?
Svar
Hei Torvald, takk for spm!
SOPA ble kritisert av både Obama og alle de republikanske kandidatene (når de innså hvor upopulær den var). Lovforslaget er nå forkastet i sin opprinnelige form, men det ryktes at Senatet jobber med en ny versjon. Det blir vanskelig å vite hvordan dette påvirker Norge når vi enda ikke vet hvordan det potensielle nye lovforslaget ser ut, dessverre.
Hilsen Hilde
Minoritetene
Vil Romney kunne konkurrere med Obama om de latinske og afroamerikanske velgerne?
Svar
Hei Andreas, takk for spm!
Dette er et veldig viktig spørsmål som ikke bare handler om hvem som vinner i november, men også om framtidas velgersammensetning og derfor partienes langsiktige valgstrategi.
Den latinske andelen av den amerikanske befolkningen har nå forbigått den afroamerikanske (16 % mot 13-14 % (men det avhenger hvordan man definerer seg selv i folketellingen)), men som velgergruppe er fortsatt den afroamerikanske størst (7.4 % mot 12.1 %). Se http://www.pewhispanic.org/2009/04/30/dissecting-the-2008-electorate-most-diverse-in-us-history/
Romney vil ikke kunne konkurrere mot Obama om afroamerikanske velgere (hele 95 % av afroamerikanske velgere stemte på Obama i 2008!), men derimot er den latinske velgergruppa mer fleksibel (John Kerry fikk kun 53 % av deres stemmer i 2004 mens Bush mottok historiske 44 %; Obama fikk derimot imponerende 67 % i ‘08). Latinamerikanske velgere er generelt ganske så sosialt konservative (som ofte kobles til deres katolske tro) og er også hardt arbeidene med tro på å klatre opp den økonomiske klassestigen. Derfor burde det egentlig være mulig for republikanerne å kapre mange i denne velgermassen.
Men så har Det republikanske partiet en tendens til å skyte seg selv i foten med denne velgergruppen. De anses som urimelig når det kommer til innvandring og ikke minst hvordan takle de ulovlige innvandrerne som befinner seg i USA, og republikanske presidentkandidater som argumenterer for å sette opp et elektrisk gjerne mot Mexico gjør ikke saken bedre...
Hilsen Hilde
Obama vs Romney
Før Obamas nåverende periode som president lovet han enormt mye, f.eks helsereform og stengningen av Guantanamo Bay. Dette har jo ikke skjedd, lover Obama dette på ny eller har han innsett at dette blir for vanskelig, selv med 4 nye år. Vet du hvilket syn folket generelt har omkring Obama om de fortsatt er like positive og om de fortsatt har troen på ham, selv om det ikke har skjedd så mange forandringer som de kanskje håpet på?
Svar
Hei Mats, takk for spm!
Obama selv ville svart deg at han har jo fått gjennom en helsereform, og så har han også stoppet en stygg resesjon fra å utvikle seg til en økonomisk depresjon.
Men så er det også mange ting som ikke har skjedd, som for eksempel stenging av fengslene på Guantánamo Bay, og dette skjer sannsynligvis ikke i neste presidentperiode heller. Venstresiden i Det demokratiske partiet er veldig skuffet over dette, og de mener også han ikke har fått til nok (for eksempel synes de ikke helsereformen gikk langt nok i å reformere det eksisterende systemet).
Det store spørsmålet er hva velgerne «i midten» synes, for det er nok disse Obama og Romney kommer til å kjempe om. Dersom økonomien fortsetter å vise tegn til forbedring kan Obama overbevisende hevde at hans økonomiske tiltak har fungert, og at han dermed har utført den viktigste oppgaven velgerne satte ham til. Dersom tallene peker nedover igjen, blir gjenvalg veldig vanskelig for Obama.
Generelt sett er velgerne i 2012 en desillusjonert og skuffet versjon av sine 2008-selv. Dette var jo fullstendig forutsigbart, selvsagt, men så er jo amerikanerne en idealistisk gjeng da. De blir like overrasket hver gang over at Washington, D.C. er «broken» og at han fyren i Det hvite hus som lovet å fikse det ikke har klart det. Forstå det den som kan.
Hilsen Hilde
Strategi
Kan Ron Pauls kampanje være et ledd i en kampanje for å gjøre Rand Paul en mer aktuell kandidat i 2016?
Svar
Hei Machiavelli, takk for spm!
Ron Pauls tiltrekningskraft (som aldri har vært så sterk som i denne valgkampen) er jo at han for det første er fullstendig ærlig (han sier ting selv om han vet de ikke er populære) og for det andre at han er konsekvent i sine meninger.
Hans uvanlige valgkampoppførsel har jo inspirert mange – særlig unge – velgere til å bli hans lojale følgesvenner. Så dersom denne valgkampen egentlig bare handler om å fremme sin sønn som kandidat i framtida, da mister Paul all troverdighet.
Hilsen Hilde
Visepresident
Hvilke visepresidentkandidater er aktuelle for Romney? Vil han velge en mer høyreorientert kandidat(Tea Party?) eller vil han skape en moderat duo for å kjempe om sentrumsvelgerne?
Svar
Hei Andreas, takk for spm!
Her spør du om noe interessant. Man kan tenke seg gode argumenter for begge strategier:
(1)Den konservative visepresidentkandidaten (Santorum, Nikki Haley, Bob McDonnell etc)
Fordi Romneys største problem innad i eget parti er at han ikke anses som konservativ nok, kan man tenke seg at han ønsker å sikre seg at denne viktige velgergruppa bidrar entusiastisk i valgkampen.
(2)Den moderate visepresidentkandidaten (Chris Christie, Mitch Daniels)
Valget i høst står blant annet om velgerne i midten, og det er helt klart viktig at Romney appellerer til denne velgergruppa. Etter alle hans konservative utsagn i nominasjonskampen (for å overbevise høyresiden om hans «conservative bona-fides») kan det være lurt å nominere en visepresidentkandidat med bred appell som ikke skremmer vekk viktige velgergrupper (som f.eks. kvinner som er for både tilgang på prevensjon og abort).
Dermed er mitt svar at jeg ikke vet hvilken strategi de velger, men jeg er kjempespent på resultatet!
Hilsen Hilde
USAs utenrikspolitikk
Hvordan vil et eventuelt presidentskifte påvirke den amerikanske utenrikspolitikken og engasjement i utenlandske operasjoner? Og hvordan vil et slikt engasjement bli påvirket av den pågående finanskrisen?
Svar
Hei Johan, takk for spm!
På mange måter vil nok premissene være lagt for en god del kontinuitet i utenrikspolitikken uavhengig av parti i Det hvite hus, som for eksempel kampen mot terror og bruken av droneangrep i denne. Men når det kommer til forsvarsbudsjettet så er demokratene og republikanerne veldig uenige. Obama har jo nå – på grunn av finanskrisen – gått inn for å sakke ned farten på veksten i forsvarsutgiftene, noe Romney er i mot (han har lovt å øke andelen båter i marineflåten, for eksempel).
Romney sier ofte at “President Obama believes America’s role as leader in the world is a thing of the past. He is intent on shrinking our military capacity at a time when the world faces rising threats. I will insist on a military so powerful no one would ever think of challenging it.” Han posisjonerer seg altså som en hauk i sikkerhetspolitikken.
Jeg vil likevel tro at dersom Romney blir valgt som president vil finanskrisen og budsjettinnstrammingene legge bånd på hans ambisjoner.
Når det kommer til utenlandsoperasjoner viste jo Libya at USAs allierte ikke har tilstrekkelig militære kapabiliteter til å gjennomføre egne utenlandsoperasjoner uten en masse hjelp fra USA, så her vil nok situasjonen fortsette som før. Republikanerne har jo også vært sterkt kritisk til Obamas mer multilaterale måte å takle Libya på, og hevder de må inn i Det hvite hus for å gjenopprette USA som vestens leder. Dermed skulle det ikke være noe tegn på at USA "trekker seg tilbake" i forhold til utenlandsoperasjoner. Men finanskrisen rammer jo USA hardt, så dette er helt klart en bremsekloss på ambisjonene.
Hilsen Hilde
Nominasjonskampen
Hei! Har to spørsmål. Hvordan er styrkeforholdet i dag mellom de republikanske kandidatene og Obama? Kan kampen mellom republikanerne fortsette helt fram til landsmøtet i august?
Svar
Hei Ove, takk for spm!
Obama og forskjellige republikanske kandidatene har ligget relativt jevnt på meningsmålingene, men nå viser de siste målingene som er tatt etter jul (se www.realclearpolitics.com) at Obama leder relativt komfortabelt over Romney og Gingrich som motstandere, mens det er mye jevnere når det spørres om Obama versus en generisk republikansk kandidat.
Kampen om den republikanske nominasjonen kan hypotetisk sett vare helt fram til partikonventet i august i Florida, ja, dersom ingen av kandidatene vinner et flertall av delegater før den tid. Det hviskes stadig om en såkalt «brokered convention» (som vel strengt tatt er et «deadlocked» heller enn» brokered» konvent) hvor man forkaster alle stemmene og dermed åpner muligheten for å lansere en helt ny kandidat. Dette anses for som meget lite sannsynlig, men hvem vet!
Hilsen Hilde
Nominasjonsval og valgmøter
Hva er forskjellen mellom nominasjonsvalg og valgmøte i den amerikanske nominasjonen? Er valgmøter mer "krevende" og derfor mer demokratisk? Er det stor forskjell i deltakelsen på de to typene?
Svar
Hei Kaja, takk for spm!
Nominasjonsvalget foregår i hovedsak på to måter:
-Ved primærvalg (langt de flest delstatene og arrangert av delstaten).
-Ved "caucus" – lokale valgmøter. Velgerne stemmer ved håndsopprekking og etter taler og diskusjon. Dette er altså en mer «personlig» måte å velge en kandidat på, og tar mye lengere tid enn å møte opp i et valglokale og legge stemmeseddel i en valgurne, som i et nominasjonsvalg. Derfor er det også slik at man vanligvis antar at de som stemmer i et caucus er mer engasjert politisk (fordi de godtar å bruke mer tid på valget) enn de som stemmer i et nominasjonsvalg. Det er også slik at det ofte er færre deltakere i et caucus enn et primærvalg.
Stort sett er utfallet i delstaten bindende for dem som sendes til konventet i august. I noen slike delstater er det flertallsvalg – vinneren får alle delegatene fra den delstaten. I andre er det forholdstallsvalg. Det republikanske partiet har endret reglene her i år – det er nå flere delstater enn før som har forholdstallsvalg. Dermed tar det også lengere tid før en kandidat får flertall.
Hilsen Hilde
- Norsk Utenrikspolitisk Institutt - NUPI
- Tlf: 22 99 40 00
- info@nupi.no
- hvorhenderdet.nupi.no
- Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo
- C.J.Hambros plass 2D, Oslo
- Ansvarlig redaktør: Ivar Windheim