hender
det?
Tips
Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent
Nettmøte om den arabiske våren
Nettmøte om den arabiske våren
12 desember, 2011 13:00
NUPI-rådgiver Helge Lurås svarer på spørsmål om situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika etter omveltningene i mange av landene.
Opprøret i den arabiske verden i 2011 er et vidtrekkende opprør med formål om å skape omfattende endringer i landene. Opprøret ble utløst av Jasminrevolusjonen i Tunisia vinteren 2011 og har raskt spredd seg til andre land i Midtøsten og Nord-Afrika.
Rådgiver ved NUPI, Helge Lurås stiller til nettemøte for å svare på spørsmål om situasjonen og utsiktene framover.
Nettmøtet er stengt for nye spørsmål. Les svarene under.
Militærstyret i Egypt
Tar det egyptiske militæret sikte på å beholde makta omtrent som før revolusjonen, eller er de klare til å innføre reelle reformer og gi fra seg makt? Hvilke faktorer virker inn på deres avgjørelse? Jeg tenker da spesielt på forholdene innad i det egyptiske samfunnet og makteliten.
Svar
Hei,
De militære sjefene i Egypt ønsker naturlig nok å videreføre sin makt og sine privilegier, men må balansere dette opp mot hva som er mulig å gjennomføre. Krever de for mye, kan de risikere å miste alt. Jeg tror de ser etter måter å spille de ulike sivile kreftene opp mot hverandre for dermed å kunne skape allianser hvor de selv utgjør en bestemmende part. De militære er nok foreløpig mest bekymret for de religiøse gruppene, både Brorskapet og salafistene, fordi disse er bedre organisert, vil være mer kritisk til allianser med USA og har en sterkere anti-korrupsjonsagenda. Betrakter vi de siste valgene har de religiøse gruppene sterk folkelig støtte, det innebærer at de militære nok vil fortsette å bremse demokratiske reformer og vil forsøke å beholde så mye direkte politisk makt som mulig.
Hilsen Helge
Religiøse partier
Hvorfor er et parti som FJP spiselig for befolkningen i Egypt? Er ikke samfunnet rimelig sekulært?
Svar
Sorry, det ble en feil.
Nytt svar: Samfunnet er nok langt mindre sekulært enn folk i vesten tror og i forhold til hva man kunne få inntrykk av under protestene på Tarhir plassen. De som protesterte var et lite segment av befolkningen, godt utdannete og relativt velstående med tilgang til sosiale medier. Den store majoriteten er på en måte «for fattige til å demonstrere». Nå i valgene har de fått vist sin styrke i antall. Men det er nok også en god del som stemmer på salafistene og islamistene, ikke fordi de nødvendigvis er så religiøst troende, men fordi de tror at deres politiske program er mer effektivt for å skape rettferdighet og fjerne korrupsjon. Og det kan godt være en riktig observasjon. I tillegg var jo Mubarak på mange måter sekulær – og mange var ikke fornøyd med hans regime. Det kan godt være at de religiøse partiene vil gjøre det dårlig ved valg om noen år (hvis de blir avholdt) når og hvis folk ser at ikke de heller klarte å oppfylle de løftene de ga. Man blir fort upopulær hvis man har makt, spesielt i nedgangstider.
Hilsen Helge
Salafistene
I hvilken gruppe og hvorfor får salafistene så stor oppslutning i Egypt?
Svar
Hei,
Salafistene ser ut til å appellere til relativt fattige mennesker og de yngre. De har et relativt enkelt budskap som har gjenklang i samfunnet. Anti-korrupsjon, et moralbasert og regelbasert sosialt system, likhet for loven og økonomisk likhet. Profeten Muhammad reagerte også på et korrupt system, derfor er det mange paralleller mellom Egypt i dag og det han motsatte seg på 600-tallet. Det er denne parallellen salafistene utnytter og som skaper støtte, slik jeg ser det.
Hilsen Helge
Arbeidere
Med tanke på den globale finanskrisens innvirkning på De Arabiske Emirater, er det stor misnøye blant arbeidsinnvandrerne?
Svar
Hei,
Arbeidsinnvandrerne opplever det stort sett slik at de har det bedre enn der de kom fra og det demper misnøyen. De blir behandlet dårligere en de lokale innbyggerne og dette skaper naturligvis frustrasjon. Men samtidig gis de ingen mulighet til å organisere seg og sendes ut av landet så fort de viser misnøye. Det er aldri vanskelig å finne nye arbeidere som er villig til å komme. Jeg tror derfor det er liten mulighet for noen opprør fra disse fremmedarbeiderne. I tillegg har økonomien tatt seg opp igjen de siste par årene.
Hilsen Helge
Næringer
Hva er Egypts viktigste næringer, utenom truisme?
Svar
hei,
De har en del produksjon av olje og gass, men det meste av oljen går til innenlandsk forbruk. Av industri er det først og fremst tekstiler, matvareprosessering og petrokjemi. Ganske mange jobber i jordbruket, og i det siste har man også sett at en del IT-out sourcing blir gjort av egyptere (slik som i India).
Hilsen Helge
Hamas
Hva vil den arabiske våren ha å si for Hamas?
Svar
Hei,
Veldig vanskelig spørsmål. På den ene siden vil de ha en ideologisk alliert i Brorskapet i Egypt. Det skulle lette situasjonen i Gaza. Men det kan også føre til at Israel vil øke sin militære aktivitet inn i Gaza og undergrave Hamas. Uroen i Syria påvirker også Hamas. Regimet i Syria har vært en sterk støttespiller av Hamas, lederen har blant annet holdt til i Damaskus. Skulle Assad falle vil Hamas få mindre hjelp derfra. Deres allierte Hezbollah i Libanon vil også bli svekket, og det blir vanskeligere for Iran å hjelpe dem fordi Iran ligger geografisk langt unna.
Men det er så mange variabler i denne situasjonen at det er svært vanskelig å spå hva som vil skje. Selv om Hamas sin ideologi vinner fram i Egypt, Tunisia og andre steder, betyr ikke det at de vil styrkes. Her foregår det et regionalt politisk spill.
Hilsen Helge
Iran
Er det mulig at den arabiske våren når Iran?
Svar
Hei,
Noen mener at den arabiske våren egentlig begynte med protestene i Iran i 2009. Luften har derfor gått litt ut av ballongen og det «skjermer» iranerne litt fra å bli påvirket. Jeg tror derfor ikke vi vil se store pro-demokratiske protester med det første. Men regimet i Iran får allerede føle de politiske konsekvensene av den arabiske våren fra 2011.
Hilsen Helge
Saudi-Arabia
Hvorfor er Saudi-Arabia så upåvirket?
Svar
Hei,
Saudi-Arabia er egentlig ikke upåvirket. Den «familien» som styrer (Huset Saud) er meget nervøs for at protestene skal spre seg. De har forbudt alle protester og har tilbudt befolkningen økonomiske privilegier. Samtidig står sunni-islam og «tradisjoner» meget sterkt i Saudi-Arabia og Saud-familien har en allianse med de viktigste religiøse lederne (Wahabistene). Opposisjonen har derfor mindre spillerom. Både penger (som de har mye av pga. olje) og religiøs ideologi kontrolleres av myndighetene. I f.eks. Egypt var Brorskapet over mange tiår en opposisjon til Mubarak og de militære. En annen faktor er nok at herskerne i Saudi-Arabia kan spille på majoritetsbefolkningens (sunnimuslimers) frykt for opprør fra den shiamuslimske minoriteten. Shiamuslimene bor i tillegg der oljen er.
Hva som skjer framover er vanskelig å si, men jeg tror det bare er et spørsmål om tid før regimet får alvorlige problemer. Saudi-Arabia er kanskje det minst demokratiske og mest tilbakeskuende av alle sammen. Men skulle det komme et angrep fra Israel eller USA mot Iran, vil nok regimet i Saudi-Arabia styrke seg, i det minste midlertidig.
Hilsen Helge
Demokratiet i Egypt
Hvor lang tid kommer det til å ta før Egypt og stater i lignende situasjoner får etablert et stabilt demokrati?
Svar
Hei,
Det spørs nok hva man legger i begrepet «stabilt demokrati». Jeg tror vi må akseptere at et politisk styresett er påvirket av en rekke forhold som varierer fra land til land. Dersom vi spør om hvor lenge det tar før de «blir som oss», er svaret at det kommer til å ta lang tid og vil sannsynligvis aldri inntreffe. Religion vil nok danne grunnlag for politiske partier i lang tid framover. Våre politiske partier vokste fram som representanter for økonomiske interessegrupper (f.eks. bønder, embetsmenn, jordeier, borgerskapet, industriarbeidere osv). Nå er det nesten umulig å etablere nye partier i vesten. De eneste med noenlunde suksess er de nye «innvandringsfientlige» partiene.
Politiske systemer reflekterer derfor det samfunnet de er oppstått i. Og samfunn i Midtøsten har en annen historie og kultur enn i Europa og USA. Skal de få stabilitet, må de ha poliske partier som representerer befolkningens interesser og de ulike gruppene. Det kan godt komme til å skje i enkelte land, men det kan også gå dårlig. Valg har en tendens til å polarisere befolkningen og forsterke eksisterende identitetsforskjeller. Forskning har vist at valgbaserte demokratier fungerer best (i form av stabilitet) i relativt velstående samfunn. I fattige land kan det føre til mer intern uro og i verste fall borgerkrig.
Det er generelt veldig vanskelig å spå om utviklingen framover i Midtøsten og Nord-Afrika. Det vil også påvirkes av globale utviklingstrekk, den økonomiske krisen i vesten, tilgang på energi, Kinas framtid osv. Vi lever i en verden i svært rask endring. Det blir spennende, men kan også få en del ubehagelig konsekvenser. Det eneste jeg kan oppfordre til er: Følg godt med på det som skjer!
Takk for meget gode spørsmål!
Hilsen Helge
- Norsk Utenrikspolitisk Institutt - NUPI
- Tlf: 22 99 40 00
- info@nupi.no
- hvorhenderdet.nupi.no
- Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo
- C.J.Hambros plass 2D, Oslo
- Ansvarlig redaktør: Ivar Windheim