Skip to main content

Tips

Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:

Eurosone i krise

  • Test deg selv
  • Oppgåver nivå 1 og 2 (av 3)
  • Oppgåver på nivå 3
  • Lenkeforslag til denne artikkelen
  • Arbeidsoppgaver

DEL:

  1. Introduksjon
  2. Forhistoria – litt om valutaunionar
  3. Så kom finanskrisa
  4. Ei tillitskrise
  5. Psykologi og forventingar
  6. Mottiltaka kostar
  7. Sosial og politisk uro
  8. Vegen ut av krisa
  9. Tøffe år i sikte – uansett
Ein euroleiar mellom barken og veden
Dei siste ti åra: endra konkurranseevne
EU-land og eurosona
Rentefoten - det kostar å vere fattig
Blir Kina ein storinvestor i Europa?
Uro i fleire euroland
image
Eit euroland kan på eiga hand skrive ned verdien på valutaen sin.
  • Stemmer
  • Stemmer ikkje

DEL 4: Ei tillitskrise

Korfor mistar investorar tilsynelatande brått tilliten til betalingsevna til enkelte land, slik dei delvis gjorde med Italia sommaren 2011? I motsetnad til andre land i marknadenes søkelys, som Spania og Irland, opplevde aldri Italia noen bolig- eller kredittboble. Landet førte heller ikkje ein spesielt uansvarleg finanspolitikk i åra før krisa.

I løpet av dei siste 20 åra har dei italienske styresmaktene nærast utelukkande hatt overskott på budsjettet, før nettorentekostnader. Gjelda blei gradvis redusert, frå eit høgt nivå. Men som i mange andre land steig gjelda betydeleg i samband med nedgangsperioden frå 2008. Så lenge offentleg sektor går med overskott, vil Italia likevel ikkje ha store problem med utanlandsgjelda, sjølv om den er stor. Eit viktig atterhald: Dette gjeld bare så lenge rentene blir halde låge.

Då rentene den italienske staten må betale på låna sine, begynte å stige sommaren 2011, blei plutseleg ikkje reknestykket like enkelt lenger. Utviklinga i eit lands statsgjeld som del av verdiskapinga avhenger av to sentrale forhold:

  • nye opptak av gjeld
  • forholdet mellom landets økonomiske vekst og landets lånerenter .

Om renta er høgare enn veksten, vil gjeldsnivået stige som del av verdiskapinga, sjølv utan nye gjeldsopptak. Og gjelda vil stige meir jo høgare gjelda er frå før. Ein slik snøballeffekt kan fort gjøre ei tidlegare handterleg gjeld uhandterleg.