Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:
FN ble opprinnelig ikke etablert med en egen organisasjon for å fremme utvikling. Det vi i dag kjenner som FNs utviklingsprogram, UNDP , ble opprettet i 1965. I dag er UNDP operativt i over 160 land og er en sentral organisasjon til fremme av utvikling . Ikke minst ser vi dette i rollen med å koordinere arbeidet med å nå de såkalte tusenårsmålene (2000). Under toppmøtet i FN i 2005, hvor en rekke omfattende reformer ble vedtatt, ga Generalforsamlingen generalsekretæren i oppgave å effektivisere utviklingsarbeidet til FN.
Bakgrunnen for dette er todelt: Det har alltid vært debatt – ikke minst i fagmiljøene – om hvor effektiv bistand er som virkemiddel til å bekjempe fattigdom og skape utvikling. Over tid har denne debatten blitt del av den bredere politiske debatten om utvikling i det globale sør.
I en tid med sterke krav til spesialisering og resultater har UNDP framstått som tungrodd og lite effektivt. Samtidig har det blitt påpekt at det er for mange kokker i FNs utviklingsarbeid, og at det må skapes bedre koordinering mellom UNDP og andre utviklingsorganisasjoner, og mellom alle slike og FNs fredsbevarende operasjoner.
Kofi Annan nedsatte et panel som statsminister Jens Stoltenberg ledet sammen med statsministrene fra Pakistan og Mosambik. I sin rapport tok panelet til orde for å slå sammen og integrere mye av FNs operative virksomhet på landnivå . I det enkelte utviklingsland skulle FN omorganiseres med felles leder, kontor, budsjett og programmer. Siktemålet var å øke effektiviteten i FNs programmer innenfor utvikling, humanitær bistand og miljø.
Modellen er blitt testet ut på en rekke pilotland og har ifølge FN selv ført til økt effektivitet i arbeidet. Det er like fullt grunn til å minne om at slike organisatoriske endringer på landnivå har noe begrenset effekt: hver enkelt av disse FN-organisasjonene har fortsatt egen stab, budsjett og styre ved hovedkvarteret i New York eller i Genève.