Skip to main content

Tips

Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:

Reform av FN?

  • Test deg selv
  • Oppgaver nivå 1 og 2 (av 3)
  • Oppgaver på nivå 3
  • Lenkeforslag til denne artikkelen
  • Arbeidsoppgaver

DEL:

  1. Introduksjon
  2. Starten
  3. Sikkerhetsrådet
  4. FN som utviklingsaktør
  5. Administrativ reform
  6. FNs globale rolle
  7. G20
  8. Responsibility to Protect (R2P)
FN arbeider på mange felter og har mange utfordringer
FN rommer mange organer, under- og særorganisasjoner

Møte i Sikkerhetsrådet
FNs generalsekretær Ban Ki-moon med forgjengeren Kofi Annan
Møte i Menneskerettighetsrådet
G20-landene (11_6)
image
Seks land har fast sete og vetorett i Sikkerhetsrådet.
  • Stemmer
  • Stemmer ikke

DEL 2: Starten

FN-pakten ble forhandlet fram av femti land i San Francisco i 1945 . Forhandlingene om en ny verdensorganisasjon hadde startet allerede i 1942, med møter mellom Roosevelt (USA), Stalin (Sovjetunionen) og Churchill (Storbritannia) på Jalta. Senere fortsatte de under de såkalte Dumbarton Oaks-forhandlingene, der også Kina deltok. Den 26. juni 1945 ble FN-pakten undertegnet  (signert) av de opprinnelige medlemslandene.

Som en «grunnlov » for verdensorganisasjonen skal FN-pakten gi stabilitet og forutsigbarhet , definere mandat og sikre stater visse plikter og rettigheter. Som sådan skal den være vanskelig å reformere. Derfor er det ikke overraskende at det har vist seg vanskelig å reformere FN. Like fullt er det grunn til å spørre hvorfor en ikke har lyktes bedre med å reformere verdensorganisasjonen når verden anno 2010 er en ganske annen  enn den var i 1945.

Den siste runden med reformdiskusjon foregikk under tidligere generalsekretær Kofi Annan med reformforslag som ble diskutert under FN-toppmøtet i 2005 – under markeringen av FNs 60-årsjubileum. Forslagene var basert på innspill fra et høgnivåpanel som Annan hadde nedsatt etter krisen som oppsto i FN etter at USA uten mandat fra FNs sikkerhetsråd  gikk til krig mot Irak våren 2003. For Annan representerte krisen i Sikkerhetsrådet om Irak-saken og det faktum at USA og andre invaderte et medlemsland, en mulighet for å skape debatt om hva FNs rolle skal være i en ny tid, med nye trusler og utfordringer .

Resultatet ble at den diskrediterte Menneskerettighetskommisjonen ble erstattet av et Menneskerettighets råd  og at en fredsbyggingskommisjon ble etablert. Den siste er ment å utøve strategisk lederskap for gjenoppbygging etter konflikter og er et organisatorisk uttrykk for at sikkerhet og utvikling ses som uløselig knyttet sammen. En evaluering av Fredsbyggingskommisjonen erkjenner at den har evne til å bringe sammen ulike sentrale FN-organer (Sikkerhetsrådet og Det økonomiske og sosiale råd, Kontoret for fredsbevarende operasjoner, UNDP osv) – men også at det skorter på effektivt strategisk lederskap.

Av reformspørsmål er det særlig tre som peker seg ut: