Skip to main content

Tips

Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:

Libya: vanskelige dilemmaer

  • Test deg selv
  • Oppgaver nivå 1 og 2 (av 3)
  • Oppgaver på nivå 3
  • Lenkeforslag til denne artikkelen
  • Arbeidsoppgaver

DEL:

  1. Introduksjon
  2. Kommentar 11. mars: hvordan stanse Gaddafi?
  3. Kommentar 2, 25. mars: de neste skritt i Libya
  4. Resten: fra nettmøte 17. mars - før vedtaket i Sikkerhetsrådet
  5. Norge – hjelp til Libya?
  6. Vesten og Libya
  7. Ansvar for å beskytte – «R2P»
Valg mellom dårlige alternativ
Libya
Libya i Nord-Afrika
Gadaffi og teltet hans
Regjeringens og opprørernes flagg

DEL 7: Ansvar for å beskytte – «R2P»

Den folkerettslige grensen for når det internasjonale samfunnet har anledning til å intervenere er uklar. Har den tilslutningen som FN-toppmøtet i 2005 gjorde til «The Responsibility to Protect» (R2P), noen direkte eller indirekte betydning for denne grensedragingen?
FNs sikkerhetsråd har ofte sviktet de siste tiårene – fra Rwanda og Bosnia på 1990-tallet – til Irak og Sri Lanka i det siste tiåret. Stormaktene har feilet enten fordi de ikke vil enes om hvordan brutale despoter som Saddam Hussein skal konfronteres, fordi de er villige til å godta hva som helst fra regimer som kjemper mot «terrorister» – eller fordi de ikke vil bruke ressurser på å redde menneskeliv som ikke tilhører deres egne borgere.

Dette endret seg da «forpliktelsen til å beskytte» ble vedtatt i 2005: Nå skal Sikkerhetsrådet i prinsippet reagere kollektivt og «på en rask og kraftfull måte, … dersom fredelige midler ikke er tilstrekkelige og nasjonale myndigheter klart svikter i å beskytte sin befolkning fra folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensning, og forbrytelser mot menneskeheten».