Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:
Den folkerettslige grensen for når det internasjonale samfunnet har anledning til å intervenere er uklar. Har den tilslutningen som FN-toppmøtet i 2005 gjorde til «The Responsibility to Protect» (R2P), noen direkte eller indirekte betydning for denne grensedragingen?
FNs sikkerhetsråd har ofte sviktet de siste tiårene – fra Rwanda og Bosnia på 1990-tallet – til Irak og Sri Lanka i det siste tiåret. Stormaktene har feilet enten fordi de ikke vil enes om hvordan brutale despoter som Saddam Hussein skal konfronteres, fordi de er villige til å godta hva som helst fra regimer som kjemper mot «terrorister» – eller fordi de ikke vil bruke ressurser på å redde menneskeliv som ikke tilhører deres egne borgere.
Dette endret seg da «forpliktelsen til å beskytte» ble vedtatt i 2005: Nå skal Sikkerhetsrådet i prinsippet reagere kollektivt og «på en rask og kraftfull måte, … dersom fredelige midler ikke er tilstrekkelige og nasjonale myndigheter klart svikter i å beskytte sin befolkning fra folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensning, og forbrytelser mot menneskeheten».