Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:
Både i Kina og India skjer en rask vekst i befolkningen i byene . I Kina er det skapt nok arbeidsplasser slik at antall fattige i byene er redusert. Men det er likevel en viss usikkerhet om dette skyldes den «flytende befolkningen» – innflyttere til byene som ikke har registrert flytting. Den nye folketellingen i Kina i 2010 vil gi svar på dette og kanskje føre til at anslaget for antall fattige i Kinas byer må oppjusteres.
I India er det derimot skapt for få nye arbeidsplasser i byene, og antall fattige der har derfor økt. 25 prosent av de fattige i India bodde i 2004 i byene, og denne andelen har økt over tid.
For de fattige på landsbygda er det viktig at inntekten fra jordbruket øker, og dessuten at det skapes nye arbeidsplasser utenom landbruket, for eksempel handelsbedrifter, industri m.m. I Kina var de tidlige reformene der styresmaktene tillot småby- og landsbyforetak (Town and Village Enterprises – TVEs) viktig for fattigdomsreduksjonen.
Figur 3 viser dessuten at produktiviteten i landbruket har økt i Kina og falt i India. Selv om inntekten i primærnæringene er betydelig lavere enn i industri og tjenesteyting, er den uhyre viktig for omfanget av fattigdom. Denne forskjellen er derfor en av forklaringene på at vekst har ført til mer fattigdomsreduksjon i Kina enn i India.