
08 mai 10:00
Søndag 6. mai velger Frankrike president. Hva betyr det for Frankrike og Europa om Hollande eller Sarkozy skal styre landet framover? Hvilke velgergrupper stemmer på hvilken kandidat? NUPI-seniorforsker Pernille Rieker svarer på spørsmål i et nettmøte tirsdag 8. mai mellom kl. 10 og 11. Send spørsmål allerede nå.
Les svarene fra nettmøtet her
Søndag 6. mai går andre runde av det franske presidentvalget av stabelen. Sittende president Nicolas Sarkozy og sosialistpartiets kandidat François Hollande kjemper da om hvem som skal bli president i et hardt prøvet Frankrike.
Les hele bloggposten
Egypt: Utviklingen følger et kjent mønster. Sekulære og moderate krefter gikk i spiss, og så har islamistene tatt over etter hvert.
Les hele bloggposten
Fra flere hold blir det vist til «den nordiske modellen» som en mulig vei ut av uføret med finanskrise og svimlende statsgjeld i det globale nord. Hvorfor?
Les hele artikkelen
2011 var eit nytt dramatisk år for verdsøkonomien, og for eurosona især. Seks av 17 europeiske statsleiarar måtte trekke seg i løpet av året.
Les hele artikkelen
Fortsatt sliter de store industrilandene med virkningene av etterkrigstidens kraftigste økonomiske tilbakeslag. Dette er i ferd med å få konsekvenser for den økonomiske maktbalansen i verden.
Les hele artikkelen
Diplomati er et viktig utenrikspolitisk verktøy for utenriksmyndigheter, ikke minst i en tid med store globale utfordringer. Men diplomatiet arbeider på ganske andre måter i dag enn tidligere. Blant annet møter det langt flere aktører både på hjemme- og bortebane.
Les hele artikkelen
Hvordan har Berlusconi kunnet sitte så lenge ved makten i Italia? Landet og innbyggerne der opplever nå økonomisk krise - hva skjer?
Les hele artikkelen
I 2010 ble cybertrusler inkludert i det trusselbildet NATO-landene står overfor og dermed også del i NATOs sikkerhetsstrategi.
Les hele artikkelen
Verden over går innenriks- og utenrikspolitikk mer over i hverandre. Vi ser det når eksilgrupper – noen ganger omtalt som diasporaer – prøver å påvirke opinion og myndigheter i sine nye hjemland.
Les hele artikkelen
Etter at finanskrisen brøt ut i 2008 reagerte styresmaktene storstilt og bidro til å dempe fallet. Systemviktige finansinstitusjoner og banker, i noen tilfeller også spesielt viktige bedrifter, fikk pengestøtte fra staten for å kunne opprettholde virksomheten og funksjonene sine. Et resultat ble krafttig økt statsgjeld - gjeld ble overført fra private til offentlige hender.
Les hele artikkelen
Med imponerende vekst de siste tiårene har Kina og India tatt steget inn i de mektiges selskap. Viktige beslutninger kan ikke lenger tas uten at de er med.
Les hele artikkelen
I mars 2009 så det virkelig mørkt ut for verdensøkonomien. Alt pekte nedover. Siden den gang har aksjemarkeder verden over steget betraktelig, og fallet i verdenshandelen har stoppet opp. Er finanskrisen virkelig over?
Les hele artikkelen
afghanistan afrika asymmetri atomprogram atomvåpen avskoging befolkningsvekst berlinmuren bistand borgarkrig borgerkrig brasil demokrati EFTA energi etnisitet EU EØS finans flyktning FN folkerett fred fredsbevarende operasjoner fredsoperasjoner G20 geopolitikk globalisering handel ikke-spredning India india integrasjon internasjonal handel internasjonal operasjon internasjonal økonomi internasjonale organisasjoner Iran islamisme islamist israel Japan Kaukasus kina kjønn klimaendringer konflikt konfliktbilde konfliktløsning krig latin-amerika liberalisering liberalisme masseødeleggelsesvåpen menneskerettigheter Midtøsten migrasjon miljø multipolar NATO nato naturressurser Nobels fredspris nordområdene norsk utenrikspolitikk olje Operasjon Dagsverk organisert kriminalitet palestina private sikkerhetsstyrker ressurser ressursforvaltning russland sentral-asia separatisme sikkerhet sikkerhetspolitikk Somalia sovjetunionen styresett sør-afrika sør-asia sørøst-asia taliban terrorisme tyrkia tyskland USA usa utenrikspolitikk utvikling vest-europa WTO økonomi øst-asia øst-europa