Bildet viser en lansering for konsultasjon om fremtiden til ENP Foto: European External Action Service/Creative Commons/CC BY-NC-ND 2.0

AMBISIØST: EUs utenrikssjef Federica Mogherini og EU-kommissær Johannes Hahn, som har ansvaret for europeisk naboskapspolitikk og utvidelsesforhandlinger. - Nabolagspolitikken har ikke levd opp til forventningene, sier seniorforsker Pernille Rieker.

Slutt på det gode naboskapet?

Publisert: 29. juni 2016

EUs forhold til nabolandene har gått fra å være harmonisk til anspent. Men kan naboskapspolitikken ha skapt sterkere sikkerhetspolitiske bånd? NUPI-forsker Pernille Rieker ser nærmere på det i ny bok.

I External Governance as Security Community Building. The Limits and Potential of the European Neighbourhood Policy (Palgrave Macmillan), retter en rekke eksperter et kritisk blikk mot EUs evne til å bidra til sikkerhet og stabilitet utover sine egne grenser. Boken undersøker EUs naboskapspolitikk (ENP), en politikk som unionen satte i gang samtidig som store deler av Øst- og Sentral Europa ble medlem i 2004. I prosessen skulle EU knytte til seg en rekke tidligere Sovjetrepublikker og flere land i sør, nærmere bestemt i Nord Afrika og Midtøsten

- Hovedkonklusjonene i boken er at naboskapspolitikken (ENP) ikke har levd opp til forventningene, sier bokens redaktør, seniorforsker Pernille Rieker ved NUPI.

Motsatt effekt

Da naboskapspolitikken ble lansert, var målsetningen å skape en «ring av venner», eller et sikkerhetsfelleskap mellom EU og nabolandene øst og sør for unionen.

- Men tvert imot har det motsatte skjedd. Vi har i dag en lang rekke konflikter i flere av de statene som naboskapspolitikken omfatter. Ved å sammenligne EUs tilnærming til de seks partnerlandene som har mest omfattende avtaler med EU både i øst og sør, har vi kunnet få frem styrker og svakheter ved denne politikken, sier Rieker.

Les også: - Dyp krise for EU

- Uventet

Gjennom en komparativ studie av EUs tilnærming til ulike partnerland, har forskerne bak boken synliggjort begrensninger og muligheter ved ENP som et sikkerhetspolitisk instrument.

- Det er konflikter både i øst og sør, og i tillegg har krisen i Ukraina har ført til en alvorlig tillitskrise i forholdet mellom EU og Russland. Et hovedfunn i boken er derfor at den mer ambisiøse tilnærmingen EU har valgt overfor naboland i øst, utviklet på modell av EU-utvidelsene, langt på vei synes å være mindre vellykket enn den mer pragmatiske tilnærmingen overfor partnerlandene i sør.

På mange måter er dette uventet, ifølge Rieker

- Tilnærmingen i øst blir ofte trukket frem som et ideal, men studien viser at et slikt sikkerhetsfelleskap også er avhengig av større grad av felles forståelse og forventinger til hva et slikt partnerskap skal innebære. Krisen i Ukraina har også vist at man i for liten grad har tatt hensyn til de geopolitiske realitetene og de begrensingene disse legger på EU sine muligheter for å bygge et sikkerhetsfelleskap utover sine grenser. Disse faktorene er på mange måter ivaretatt i større grad i sør – særlig når det gjelder samarbeidet med Marokko og Tunisia. Hovedbegrunnelsen for dette er at ambisjonsnivået har vært lavere og det er heller ingen åpenbar konkurrent til EU i regionen.

Medlemskap ikke tema

Mens landene i øst ønsker medlemskap i EU på sikt, er ikke dette et tema i forholdet til nabolandene sør.

- Målet er derfor å arbeide for en så tett assosiering som mulig, uten at landene trenger å oppfylle alle de tekniske kriteriene for medlemskap. Det betyr at man kan fokusere på å støtte opp under en positiv utvikling i landene og ta hensyn til ulikheter i større grad. Dette er spesielt tydelig i forholdet mellom EU og Marokko og EU og Tunisia.

Les også: I kjølvannet av krisen

- Naiv i troen

- Integrasjon nevnes mye i forbindelse med ENP. Hva mener EU egentlig med «integrasjon»?

- Integrasjon er jo selve basisen for heler naboskapspolitikken, ettersom målsetningen er å integrere landene så langt som mulig i EU uten medlemskap. Mot tettere integrasjon eller assosiering med EU har landene måttet tilpasse seg EUs normer og regler, og på den måten har man sett for seg at ENP kan bidra til at velfungerende demokratiske samfunn blir etablert i EUs naboregioner, forklarer Rieker.

Ifølge seniorforskeren er det mye som tyder på at EU bør endre oppskriften sin for å oppnå målet om et fredelig sikkerhetsfelleskap.

- Dette er også EU i ferd med å gjøre. Unionen har reformert ENP som en konsekvens av både den kortvarige arabiske våren og Ukraina-konflikten. Men spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Mye tyder på at man fremdeles er for naiv i troen på at integrasjon automatisk vil føre til sikkerhet og stabilitet.

NUPI har arrangert en rekke seminarer om EU, ENP og sikkerhetspolitikk. Se dem på YouTube-kanalen vår:

Publikasjoner

Prosjekter