Tsjetsjenske flyktninger på grensen til Georgia Foto: IHH Humanitarian Relief Foundation/ Creative Commons/ CC BY-NC-NC 2.0

VOLD MOT SIVILBEFOLKNINGEN: Få russere protesterte mot den enorme volden som ble utført mot tsjetsjenerne

Hvordan krig blir akseptert

Publisert: 3. okt. 2016

Hva gjør enkelte konflikter vanskelige å involvere seg i, mens andre defineres som logiske, til og med nødvendige?

Dette diskutere Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved NUPI, i sin nye bok “Russia’s Securitization of Chechnya – How war became acceptable”.

Boken, som er basert på Julie Wilhelmsens doktoravhandling, gir en inngående analyse av hvordan mobiliseringen og legitimeringen av krig blir muliggjort, med fokus på Russlands konflikt med Tsjetsjenia.

Omformulert som terrorister

Boken viser en detaljert studie av endringene i Russlands tilnærming til Tsjetsjenia, og argumenterer med at å «omformulere» Tsjetsjenia som en terrortrussel i 1999, var essensielt for at bruken av vold ble akseptert i den russiske offentligheten.

Studier av uttalelser og tekster av Duma-representanter, journalister og eksperter, både før og etter krigen, viser hvordan den andre krigen i Tsjetsjenia ble en legitim handling gjennom anstrengelser fra flere hold. Boken tilbakeviser dermed allmenn kjennskap om at Russlands krigføring er bestemt og festet i en autoritær leder.

Et rammeverk

En post-strukturalistisk nytolkning av sikkerhetisering-teorien strukturerer boken. Diskursteori og metode anvendes som et middel, for å avdekke de sosiale prosessene som gjør krig akseptabel. Boken gir et rammeverk for å forstå den sosiale prosessen, som underbygger legitimeringen av krig. 

Boken vil være av stor interesse for studenter av russisk politikk, kritisk terrorisme, sikkerhet og internasjonale forhold.