Bildet viser Heimevernet på vinterøvelse Foto: Ane Olivie Oppheim/Forsvarets mediearkiv

UTREDES: - Det viktige er at vi får en landmakt som både kan svare på utfordringene hjemme, og som egner seg i operasjoner ute, sier seniorforsker Nina Græger. Landmakten refererer til Heimevernet (HV) og Hæren.

Er Forsvaret rustet for fremtiden?

Publisert: 5. apr. 2017

Et nytt trusselbilde bringer med seg nye utfordringer for Forsvaret. Landmakten får nå en egen utredning. Seniorforsker Nina Græger svarer på hva som blir viktigst for landmakten i fremtiden.

Russlands annektering av Krim i 2014 markerte et vendepunkt i trusselbildet. Dermed trengs det også endringer i det norske Forsvaret.

- Mens Forsvaret i perioden frem til da i stor grad var innrettet mot internasjonale operasjoner og hadde sin hovedaktivitet utenfor landets grenser, er både Forsvarets og NATOs fokus vendt hjem igjen. Aktuelle trusler anses å kunne komme mot Europa og mot Norge, med et strategisk overfall i nord som verste scenario for oss. Dermed blir er landmakten – Hæren og Heimevernet - helt sentral, forklarer seniorforsker Nina Græger ved NUPI.

Svakheter

Men Heimevernet (HV) og Hæren har store mangler. Ifølge Aftenposten har utvalget bak Landmaktutredningen, som ledes av brigader Aril Brandvik i Forsvarssjefens stab, laget et grunnlagsdokument som avdekker disse svakhetene. Langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt i fjor, forsøker å svare en del av utfordringene Forsvaret står utenfor, men landmakten får nå altså en egen utredning.

- Utredningen kommer først i oktober, men det foreligger noen betraktninger om hovedutfordringene, sier Græger.

Hun har forsket på forsvarsspørsmål i en årrekke og ga nylig ut bok om Norges forsvar i årene som har gått etter den kalde krigen.

Les også:

Tirsdag 3. april deltok Græger på informasjonsmøte og debatt om landmaktutredningen på Litteraturhuset sammen med Brandvik, Hærsjef Odin Johannessen, dekan Kjell Inge Bjerga ved Forsvarets Høgskole og Frithjof Jacobsen i VG.

Fire hovedutfordringer

I hovedsak kretser landmaktens utfordringer rundt fire områder, forklarer seniorforskeren.

- Landmakten har ifølge myndighetene svakheter knyttet til blant annet reaksjonsevne. Varslingstiden for et eventuelt angrep har blitt mye kortere, og vi mangler evne til å få operative styrker raskt på plass. I verste fall kan vi være i en situasjon der flere av disse styrkene allerede brukes i en utenlandsoperasjon.

- Kampkraft er en annen utfordring. Det handler om hva slags styrker vi har tilgjengelig, antall – inkludert reserver - hvor relevante de er for å bekjempe den aktuelle trusselen, herunder relevante våpensystemer, og evne til å operere sammen med andre forsvarsgrener og allierte. I dagens trusselbilde skal man både kunne møte konvensjonelle trusler og teknisk avanserte motstandere, og hybride trusler, eller de to virkemidlene i kombinasjon.

Les også:

Kostbar sikkerhet

- Utholdenhet er også utfordrende. Hvor lenge norske styrker kan holde ut før alliert hjelp kommer. Uten relevante reservestyrker, slites styrkene ned raskt. Ifølge Aftenpostens kilde, er dagens Forsvar i stand til å holde arealet til en middels stor norsk kommune. Det er alvorlig.

Mobilitet er en annen sentral utfordring.

- Forsvaret klarer ikke å flytte folk og materiell, som kjøretøy) raskt nok. Norge er et langstrakt land med vanskelig topografi, og det gjør det ekstra krevende å komme raskt til området der et angrep skjer. Med begrenset lufttransport blir landeveis- og jernbanetransport alternativet, og det er dårlige transportlinjer nordover. Mobilitetsutfordringene handler også om evne til å kunne beskytte helikoptertransport fra luften.  Disse utfordringene gjør at spørsmålet om vi også skal ha flere baser kommer opp. Men det er jo dyrt, sier Græger.

Storpolitikk og distriktspolitikk

- Vi ser også at distriktspolitikk og forsvarspolitikk blir sammenfallende i debatten om Heimevernet og Hæren, godt hjulpet av det forestående valget, der mange partier ønsker å beholde forsvarsnærvær i sine kommuner. Distriktspolitiske argumenter har faktisk gyldighet i norsk forsvarspolitikk fordi Forsvaret er viktig for sysselsetting. Men omlegginger har ført til tynnere nærvær i diskriktene, og konsentrasjon av baser, sier Græger.

Det nye trusselbildet og åpner imidlertid igjen for sterkt lokalt nærvær, særlig i Nord-Norge.

- Nå får plutselig Finnmark en større betydning i forsvarskonseptet. Økt evne til å operere i Finnmark og soldater med lokal forankring og kunnskap om landdomenet er viktig, sier mandatet for landmaktutredningen. Det skaper også positive ringvirkninger lokalt. Det er blant annet mangel på arbeidsplasser og skoletilbud som gjør at ungdommen flytter fra Finnmark. Du kan altså ikke koble disse to fra hverandre. Samtidig som det er forståelig at distriktspolitikere ønsker større forsvarsnærvær i sine kommuner, betyr det ikke at distriktspolitikk nødvendigvis gir god forsvarspolitikk, sier Græger.

Hun minner også om å ikke glemme de internasjonale forpliktelsene i debatten om fremtidens landforsvar.

- Det er lett at diskusjonen om landmakten blir opphengt i nasjonale forhold og Russland, men vi skal altså ikke møte truslene alene. I det fremtidige landmaktkonseptet vil alliert støtte stå helt sentralt. Vår sikkerhet er forankret i NATO. Det betyr at Norge fortsatt må bidra i internasjonale operasjoner, og sørge for bedre byrdefordeling i NATO. Vi skal ha et forsvar som kan svare på mindre angrep og hendelser alene som kan møte større angrep sammen medallierte styrker, og som kan delta i utenlandsoperasjoner, sier Græger.

Selv om USAs president Donald Trump har brukt krass retorikk om NATO-samarbeidet tidligere, ser Græger liten grunn til bekymring for USAs støtte til alliansen nå.

I både Trumps, Mattis’ og Tillersons uttalelser tidligere i år står de fast ved USAs forpliktelser. Men det fordrer at de øvrige landene iallfall forsøker å få sine forsvarsbudsjett opp på 2 prosent av BNP og stiller med styrker.

Må være tilpasningsdyktig

- Det viktige er at vi får en landmakt som både kan svare på utfordringene hjemme, og som egner seg i operasjoner ute. Vi skal fremdeles bidra til internasjonale operasjoner, som kampen mot IS. Det er utrolig viktig at det perspektivet ikke forsvinner i russlandsfokuset, sier seniorforskeren.

Hun understreker samtidig betydningen av at fremtidens landmakt rigges for å være tilpasningsdyktig.

- Trusselbildet har vist seg å endre seg svært raskt og det er ekstremt vanskelig å forutsi hvordan det vil se ut kanskje bare om fem år. Derfor må man ikke låse store investeringer til dagens trusselbilde, men også ta høyde for at det må justeres – kanskje kraftig.