Partileder Nigel Farage (UKIP) på pressekonferanse om Brexit 24. juni. Glyn Kirk/AFP Photo/NTB Scanpix

VANT: Partileder Nigel Farage (UKIP), en av frontfihurene for "Leave"-siden, på pressekonferanse om Brexit 24. juni.

- Dyp krise for EU

Publisert: 24. juni 2016

I morgentimene fredag var Brexit et faktum. Hva kan resultatet bety for Norge og for europeisk samarbeid?

Spenningen har tiltatt de siste dagene, men mange eksperter trodde ikke helt på at «leave»-siden skulle vinne det nervepirrende valget. NUPI-direktør Ulf Sverdrup har sett på mulige effekter av det som fremdeles var en eventuell Brexit i en kronikk publisert på NRK Ytring onsdag.

Uro og usikkerhet

«Den viktigste effekten er at det blir uro og usikkerhet om den fremtidige europeiske politiske og økonomiske orden,» skriver Svedrup.

Utmelding kan skje etter artikkel 50 i traktaten. Eventuelle forhandlinger mellom EU og Storbritannia skal da avsluttes innen to år.

NUPI-direktøren karakteriserer Brexit som den dypeste krisen i EU noensinne:

«En Brexit vil forsterke den politiske tillitskrisen vi nå opplever mellom land og på tvers av grensene, det vil forsterke polariseringen i europeisk politikk, og at det trolig også vil øke avstanden mellom eliter og velgere».

Europa i oppløsning?

Også seniorforsker Pernille Rieker ved NUPI deler noe av bekymringen for fremtiden som EU går i møte, men tror ikke Brexit betyr starten på slutten for unionen. På spørsmål fra VG om hva som skjer med de andre EU-landene nå, svarer hun:

–  Jeg tør nesten ikke spekulere på det engang. Men det er klart at dette kan føre til en utvikling der befolkningen i flere land vil kreve tilsvarende folkeavstemninger. Vi vet jo at det er presidentvalg i Frankrike snart, hvor Le Pen har lovet folkeavstemning. Det vil være et mye mer alvorlig slag for EU dersom Frankrike skulle velge å forlate unionen. Melder de seg ut, så vil det rokke ved selve kjernen i EU.

Podcast: Går Europa i oppløsning?

Veien videre

Nå som Brexit er et faktum, følger en lang og komplisert forhandlingsprosess.

- «Leave» har klart vunnet folkeavstemning, men det er ikke de som kommer til å diktere dette videre. Storbritannia kommer så klart til å så ved sine forpliktelser til en ny avtale er på plass. Dette er litt viktig å huske på, sa Sverdrup i NRKs Ekko fredag morgen.

«Leave»-siden har imidlertid vært klare på at migrasjon og fri bevegelse for personer har vært en av hovedbegrunnelsene for å tre ut av EU. Sverdrup tror dette kommer til å stå helt sentralt i EU-samarbeidet i tiden fremover.

- «Leave» har sagt at fri bevegelse for personer er det første de ønsker å stoppe, innen 2019, sa han til Ekko.

EØS: Inne eller ute?

Utmelding kan bety ut av EU, men også EØS (Alle EU-land er også medlemmer i EØS).

«I et slikt scenario vil Norge måtte forhandle med Storbritannia, kanskje sammen med andre EFTA-land, men det kommer trolig først i neste rekke. Dersom Storbritannia og EU lykkes med å finne en alternativ modell, er det ikke usannsynlig at noen her hjemme vil vurdere britenes løsning som mer interessant for Norge også,» skriver Sverdrup på NRK Ytring.

Et annet alternativ er at Storbritannia kan velge å raskt melde seg ut av EU, men forbli i EØS.

«De kan gjøre det ved å melde seg inn i EFTA. En slik løsning vil redusere usikkerhet om Storbritannias fremtidige tilknytning og vil sikkert bli omfavnet av mange av dem som har økonomiske interesser av stabilitet og samarbeid,» skriver NUPI-direktøren.

Les mer om EU og NUPIs forskning på unionen.

Vil du ta et dypere dykk i hva som skjer nå? Vi arrangerer Brexit-seminar 30. juni. Les mer og meld deg på her. 

Spørsmål om suverenitet

Å forutse hvordan Storbritannia-EU-relasjonen vil se ut de kommende årene, er en vanskelig oppgave, men oppfatningene om suverenitet, som har vært en av hovedsakene for både «leave» og «remain»-siden, vil være en viktig faktor fremover.

- «Leave»-siden mener det er blitt for mye kontroll og lovgivning fra Brussel, og for lite selvstyre for britene, og de ønsker å ta kontrollen tilbake. På «remain»-siden snakker man om at Storbritannia tross alt kanskje har det bedre som land i EU, og de har forsøkt å argumentere med det, oppsummerte seniorforsker Kristin Haugevik ved NUPI på Dagsnytt atten torsdag kveld.

Haugevik om Brexit i Hvor hender det-artikkel: Mot brudd mellom Storbritannia og EU? og for Atlanterhavskomiteen: Storbritannia ut av EU?

Hva med Norge?

«Som et lite land med en åpen økonomi, vil stabilitet og forutsigbarhet alltid være å foretrekke for Norge. De europeiske land er Norges viktigste politiske og sikkerhetspolitiske samarbeidspartner, vår viktigste handelspartner og en stor del av Oljefondet er investert i Europa. Usikkerhet i Europa vil ramme Norge negativt,» skriver Sverdrup i NRK Ytring-kronikken.

Les hele kronikken på NRKs nettsider.

Se også Dr. Julie Smith om Storbritannias usikre europeiske fremtid (NUPI-seminar høsten 2015):

Publikasjoner

Prosjekter