Hvor
hender
det?
Tips
Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent
Nettmøte om utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk
Nettmøte om utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk
16 april, 2009 13:00
Samme dag som NUPI lanserer boken "Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk" stiller to av forfatterne Kristin M. Haugevik og Nina Græger til nettmøte.
Sovjetunionens fall og slutten på den kalde krigen, terrorangrepene mot USA og den påfølgende kampen mot internasjonal terrorisme danner bakteppet for nettmøtet. Hvilke konsekvener har disse endringene hatt for europeisk sikkerhetspolitikk og norsk forsvarspolitikk?
Nettmøtet er stengt for nye spørsmål. Les svarene under.
Hvem er ute etter oss?
Hva er egentlig den største sikkerhetspolitiske trusselen for Europa nå? Hva er det vi må bekytte oss mot?
Svar
Hei,
Takk for et viktig spørsmål. Vi har imidlertid ikke noe enkelt eller entydig svar på dette. Sikkerhetspolitikken er et instrument vi bruker for å unngå at trusler blir iverksatt mot oss, det vi gjerne kaller avskrekking. Trusselbildet har vært og er i endring, noe som også reflekteres i de ulike roller og oppgaver som NATO, EU og andre sikkerhetsorganisasjoner har påtatt seg. Svake stater i Europas ytterkant (f.eks. i Sentral-Asia, Midtøsten osv.) er én type trussel, blant annet fordi det antas at disse statene har svake regimer som ikke greier å demme opp for ekstreme krefter - f.eks. terrornettverk - og som heller ikke greier å skape stabilt styresett. I et utvidet perspektiv er også organisert kriminalitet (narkotika, menneskehandel osv.), matsikkerhet, forverring i miljø/klima, hackere, økonomisk krise også eksempler på mulige trusler eller faktorer som kan påvirke staters sikkerhet. I siste instans kan det også tenkes at stater angripes av en annen stat, men dette er lite sannsynlig i overskuelig framtid i Vest-Europa.
Vennlig hilsen
Nina Græger & Kristin Haugevik
1984
Alle disse truslene dagens Europa står overfor, som terror, islamifisering, krig og konflikt, er de reelle, eller er de egentlig litt overdrevne?
Svar
Hei Hege,
Takk for spørsmålet. Angående trusler, se svar over. Vi har også behandlet dette i boka vår.
Vennlig hilsen
Nina Græger & Kristin Haugevik
NATO
Når nato bare utvider seg og tar inn nye medlemmer hele tiden, blir ikke da hele greien litt meningsløs? Hvis alle blir medlemmer, hva er da poenget?
Svar
Hei Lars,
Dette var ett av spørsmålene som ble stilt på dagens lanseringsseminar for boken. Mange er opptatt av at et NATO av 28 land får problemer med å enes - jf. at NATO arbeider ut fra konsensusprinsippet - i saker. Som en konsekvens av dette vil man kunne få en utvanning av vedtakene, slik at NATO over tid vil bli mindre viktig som instrument for sine medlemmer. Ideen med utvidelsene av NATO, som i EU, er å skape sikkerhet gjennom å integrere/samarbeide med de tidligere landene i Østblokken, slik at de blir mer like oss. De tar da del i et felles normsystem og vil på sikt også føle eierskap til de beslutninger som NATO tar. En utfordring for NATO når antallet medlemsland - og særlig når de blir mer ulike (historikk, sikkerhetspolitiske utfordringer, styresett, forholdet til Russland osv.) - blir stadig høyere, er at det kan danne seg grupper innad i NATO som samarbeider tettere på uformell basis. Det kan også øke bruken av "koalisjoner av villige" fordi NATO ikke greier å finne konsensus om en operasjon, f.eks.
Vennlig hilsen
Nina Græger & Kristin Haugevik
Hva er terror?
Et av hovedproblemene for sikkerhetspolitikken i dag later til å være terror, men hva er det egentlig? Hva defineres som terror? Hva skiller terrror fra krigshandlinger? Og hvem er terroristene?
Svar
Hei Henning,
Igjen et viktig spørsmpl. Terror er helt klart en av truslene som har fått økt oppmerksomhet i senere tid, selv om fenomenet egentlig ikke er nytt (jf. ETA, IRA, Bader-Meinhof osv). Dog forandret fokuset seg radikalt med angrepene på USA 9/11 og senere angrepene i Madrid og London. Globalisering - f.eks mer åpne grenser enn før - svake stater og større forskjeller i og mellom samfunn i verden nevnes gjerne som mulige faktorer som kan gi økt grobunn for terrorisme. Terror skiller seg fra krigshandlinger ved at målene som rammes ofte er sivile, og det handler om å fremføre et, ofte politisk, budskap. Det er også vanlig å skille mellom terror som et mål i seg selv (f.eks 9/11) og terror som brukes av grupper som et middel for å oppnå andre politiske mål (f.eks anerkjennelse av Baskerland). Terrorister er de som utfører eller står bak terrorhandlingene.
Vennlig hilsen
Nina Græger & Kristin Haugevik
Utfordringer
Hva vil dere si er de største sikkerhetspolitiske utfordringene for 1) Norge og 2) Europa? Hilsen Arve
Svar
Hei Arve,
Se også svar over mht ditt underspørsmål 2) om Europas utfordringer.
En av Norges sikkerhetspolitiske utfordringer som det fokuseres mye på for tiden, er utviklingen i nordområdene. Fra å være en tilbaketrukket region etter den kalde krigens slutt, har regionen igjen fått mye oppmerksomhet. Dette har flere årsaker. For det første har Russland vist nye takter i utenrikspolitikken som er mer "foroverlent" enn tidligere. Dette har kommet til uttrykk både i økningen i militære overflygninger langs bl.a. norskekysten, men også i forhold til Georgia, og mer generelt i retorikken fra Moskva. Selv om få tror at Russland vil angripe Norge, må norske myndigheter følge opp dette gjennom dialog og samarbeid, men også økt militær tilstedeværelse. Begge deler er en viktig komponent i nordområdestrategien. Norge står ellers i prinsippet overfor de samme potensielle truslene som Europa for øvrig, som f.eks. terrorisme, organisert kriminalitet (se svar over).
Vennlig hilsen
Nina Græger & Kristin Haugevik
Nato-utvidelse
Hvorfor er Russland så i mot NATO-utvidelsene til Georgia og Ukraina?
Svar
Hei Heidi og takk for ditt spørsmål.
Russland har uttrykt at de betrakter NATO-utvidelsene som en offensiv og ikke defensiv handling. Dette skyldes trolig at Russland oppfatter Øst- og Sentral-Europa som sin "bakgård", ettersom denne regionen var en del av Sovjetsamveldet. Et annet begrep som gjerne nevnes er "interessesfære". Dette henspeiler på et internasjonalt system der stormaktene nærmest "deler verden" mellom seg. Hvorvidt dette har noe for seg nå, kan diskuteres. Uansett vil NATO trolig får sterke reaksjoner fra Russland, dersom Georgia - som jo Russland invaderte i august 2008 - og /eller Ukraina inviteres med i NATO. Dette avhenger også av temperaturen i forholdet mellom NATO/Vesten og Russland.
Vennlig hilsen
Nina Græger & Kristin Haugevik
Afganistan
NÅr skal NATO trekke seg ut av AFganistan? Hva skal de der?
Svar
Hei Janne,
Dette er et spørsmål som diskuteres mye, også innenfor NATO. Men verken NATO eller sentrale bidragsytere som USA har så langt vært villige til å sette en sluttdato for operasjonen. Det skyldes nok i stor grad at NATO føler et ansvar for å avslutte det man har begynt på, og sikre stabiliteten i landet. Militærstrategiske hensyn tilsier også at man ikke gir en endelig sluttdato for operasjonen, som kan utnyttes av opprørsgrupper (som Taliban). Det er for tiden igangsatt opptrapping av styrker snarere enn nedtrapping eller uttrekking. En svært viktig del av dette arbeidet handler om å trene opp afghanske sikkerhetsstyrker slik at disse kan overta ansvaret for landets sikkerhet på lang sikt. Men dette vil uten tvil ta tid, og kreve både sivil og militær innsats fra NATO og andre.
Vennlig hilsen
Nina Græger & Kristin Haugevik
NATO
Hei, NATO brukes i økende grad som et instrument til å løse kriser utenfor Europa. Hva har dette å si for evnen til å forsvare land i Europa? Hvis NATO feiler i Afghanistan, hva kan dette ha å si for alliansens framtid og de ulike europeiske lands vilje til å fortsatt være med i NATO? Mvh Øyvind J.
Svar
Hei Øyvind,
Det er et viktig spørsmål du tar opp. Du har helt rett i at NATO i nyere tid i større grad har engasjert seg utenfor sitt opprinnelige virkeområde - såkalt "out of area." Afghanistan er helt klart et illustrerende eksempel her, selv om det også må påpekes at 11.september 2001 - opptakten til Afghanistan-operasjonen - faktisk er første gang NATOs artikkel 5 er blitt aktivert. I NATO pågår det nå en diskusjon nettopp rundt hvorvidt NATO skal legge hovedvekten på "out of area"-operasjoner som Afghanistan, eller om NATO skal "vende hjem" i større grad og fokusere på sine nærområder og kjerneoppgaver. Se ellers vår Hvor Hender Det om NATO, som kom ut 3. april i forbindelse med NATOs 60års jubileum.
Vennlig hilsen
Nina Græger & Kristin Haugevik
OSSE
Det har vært så stille om osse - hva holder de på med?
Svar
Hei Petter!
Du har rett i at det ikke har vært så mye oppmerksomhet rundt OSSEs aktiviteter i det siste - særlig ikke sammenlignet med NATO og EU. OSSE er primært en feltorganisasjon som jobber gjennom sine sendelag. Organisasjoner jobber også med sikkerhet gjennom integrasjon. Vi kan si at OSSE er en normspreder, og har dessuten for mange land vist seg å være et "forværelse" før EU- og/eller NATO-medlemskap. OSSE gjør mye viktig arbeid i det stille, primært konfliktforebygging og gjenoppbygging (f.eks valgobservasjon). OSSE er også en viktig arena for dialog mellom øst og vest både under den kalde krigen og i dag.
Vennlig hilsen
Nina Græger & Kristin Haugevik
- Norsk Utenrikspolitisk Institutt - NUPI
- Tlf: 22 99 40 00
- info@nupi.no
- hvorhenderdet.nupi.no
- Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo
- C.J.Hambros plass 2D, Oslo
- Ansvarlig redaktør: Ivar Windheim