hender
det?
Tips
Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent
Nettmøte om pirater
Nettmøte om pirater
18 november, 2008 13:00
NUPI-forskerne John Kristen Skogan og Anders C. Sjaastad svarer på spørsmål om piratvirksomhet, det moderne sjørøveri.
Piratvirksomhet er et stort og økende problem, fordi anslagene mot skipstrafikken blir mer alvorlig og mer voldelig. Seniorforsker John Kristen Skogan og forsker Anders C. Sjaastad har gitt ut bok om problemet: Maritime Security in South East Asia. Begge stiller til nettmøte og svarer på spørsmål om moderne sjørøveri.
Nettmøtet er stengt for nye spørsmål. Les svarene under.
Økonomiske konsekvenser av moderne sjørøveri.
I avisene kan man lese at de piratene langs kysten av Somalia sålangt i år har fått inn løsepenger i området 30 millioner doller. Hvem bærer disse kostnadene, er det rederiene selv eller forsikringsselskapene, og hvordan påvirker dette kostnadene på varene i butikkene?
Svar
Det er såvidt jeg vet ikke åpent kjent. Antagelig er det en blanding av de du nevner som dekker utgiftene, pluss i noen tilfelle myndighetene i det land skipet kommer fra. Dette kan dessuten variere noe avhengig av hvor i verden kapringen skjer og hva slags fartøy det er snakk om. At forsikringsselskaper ikke vil gå åpent ut med at de eventuelt betaler deler(eller totalen) av løsepengene er det gode grunner til; det kunne anspore til enda mer piratvirksomhet. (Samme argument brukes jo mot å gi etter for krav fra terrorister). Uansett fordeles kostnadene til løsepenger indirkete utover på en rekke områder, men også på varepriser.
John Kristen Skogan
Seniorforsker
NUPI
Konsekvenser av moderne piratvirksomhet
Å leie inn private militære firmaene fører til en ekstra kostnad, hvordan står denne kostnaden mot kostrisikoen for et eventuelt pirat angrep? Hvem dekker disse kostnadene?
Svar
Det har hittil ikke vært aktuelt å
leie inn private firmaer til å bekjempe privatvirksomhet. Man kan
selvfølgelig tenke seg væpnete folk
ombord i fartøyer som seiler i farlige farvann, men til nå har det
vært lite ønskelig av hensyn til sikkerheten til det ordinære mannskap ombord. Eventuelle slike
kostnader må i så fall bæres av rederi og muligens assuranseselskap.
Anders C Sjaastad
Forsker
NUPI
Økonomiske konsekvenser av pirater ved somaliakysten
Hva er de største økonomiske konsekvensene av piratangrep i Gulf of Aden. Hvem dekker op for disse konsekvensene? forbruker? rederi? stat? assuransefirma?
Svar
Se på svar på lignende spørsmål om "økonomiske konsekvesner av moderne sjørøveri". En synlig konsekvens er at assuransepremiene går opp i farvann der piratvirksomheten øker - slik de gjorde i Malakkastredet for et par år siden. Det kan jo ses som en indikasjon på at forsikringsselskapene er med og betaler løsepenger.
John Kristen Skogan
Seniorforsker
NUPI
Moderne piratvirksomhet
Hva er den største driveren for den enorme økningen i piratangrep i 2008? Hva fører denne økningen av piratangrep til? Hva er, etter deres mening, de beste måtene å beskjempe disse piratene på?
Svar
Den store økningen i piratangrep har i hovedsak funnet sted utenfor Somalia og i mindre grad utenfor
Vest-Afrika. Somalia har ingen ordinær regjering som kan ivareta lov og orden på land og innenfor territorialfarvannet. Isteden er det klaner og opprørstyrker som kjemper om makten. I denne situasjonen kan "privat" piratvirksomhet fritt utfolde seg. I og med de store beløp som utbetales i løsepenger, er dette blitt en svært lønnsom virksomhet.
De eneste vestående mennesker i dagens Somalia er pirater og deres
bakmenn. For skipsfarten fører dette til økte kostnader som i siste omgang rammer verdesn forbrukere. Den eneste varige løsning mht piratvirksomheten fra
Somalia er å få en politisk løsning
i landet, men dette er lettere sagt enn gjort. I mellomtiden er sjømilitær patruljevirksomhet fra
mange land det eneste som kan redusere piratvirksomheten. Men
farvannene er enorme og piratene får stadig mer avanserte våpen og utstyr.
Anders C Sjaastad
Forsker
NUPI
Sikkerhet for sjømenn
Hvodan kan rederien på best måte ta vare på sjømennenes sikkerhet hvis de har bsluttet å gå gjennom pirat infierte områder, som gulf of aden. Hvordan stiller dere dere til sjømennenes bruk av våpen for å bekjempe pirat angrep.
Svar
Årvåkenhet og ekstra forholdsregler er svært viktig - og kanskje en grunn til at norske skip i mindre grad enn skip fra mange andre land har vært rammet av piratvirksomet. Forberedelser (kanskje også øvelser) til å trenge sjørøvere som forsøker seg tilbake, for eksempel ved spyling (steem), vil sikkert også være lurt. Bevæpning av mannskapet er et åpenbart tveegget sverd: Det kan føre til at kapringer får et mer voldelig preg, og at enkelt av mannskapet ikke overlever selv mislykkede forsøk på kapring.
John Kristen Skogan
Seniorforsker
NUPI
Norsk vilje til å stille pirater for retten
Hvis Norge sender marinefartøy til Adenbukta, vil da Norge kunne stille pirater de evt. tar til fange for retten her i Norge?
Svar
For en tid tilbake fanget et dansk
marinefartøy noen pirater, men de danske myndigheter fant til slutt ut at de ikke hadde noen internasjonal lovhjemmel for å straffe sjørøverne. De ble avvæpnet
og satt i land i Somalia. FN har riktignok vedtatt en resolusjon som
gir "beskyttelsesmaktene" hjemmel til å entre somalisk farvann, men det følger ikke derav noen automatisk rett til straffeforfølgelse av piratene. Forleden dag ble noen pirater drept
da de forsøkte å kapre et dansk fartøy (av russiske og britiske soldater). Dette er vel derfor den
eneste "sikre" måten å straffe piratene på - uten at dette burde være det eneste straffealternativ i et internasjonalt rettssamfunn.
Anders C Sjaastad
Forsker
NUPI
NATO & EU vs pirater i gulf of aden
Hva synes dere om måten NATO og EU har behandlet den enorme økningen i piratvirksomhet Burde det, etter deres mening, bli vedtatt nye resolusjoner som gjør at de har større myndighet til å bekjempe piratene? (jf. http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/africaandindianocean/somalia/3363258/Pirates-protected-from-EU-task-force-by-human-rights.html)
Svar
NATO sendte i slutten av forrige måned et antall marinefartøyer (fra Standing NATO Maritime Group 2" til somaliske farvann for å yte beskyttelse mot pirater der. I EU har man også gått inn for å gjøre det samme. I mer enn et år nå har dessuten marinefarøyer fra ulike land (Frankrike, Kanada, Nederland, Danmark) etter tur eskortert skip med matvarer fra Verdens matvareprogram (WFP)til Somalia. I begynnelsen av juni i år vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som for 6 måneder fremover gir marinefartøyer fra andre land rett til å gå inn i somalisk territorialfarvann for å bekjempe pirater og væpnede ran til sjøs. Det er imidlertid viktig å huske på at det her er snakk om meget store havstrekninger utenfor Somalia.
John Kristen Skogan
Seniorforsker
NUPI
Beredskap mot sjørøveri
Norge er i forhold til sin størrelse og befolkningsmengde en stor sjøfartsnasjon der faren for sjørøveri er relevant. Jeg lurer på hvilken beredskap Norge har for å håndtere slike situasjoner, dersom et fartøy skulle bli kapret. Har f.eks. Forsvarets Spesialkommando kompetanse til gisselredning i slike situasjoner?
Svar
I våre nære farvann ville Norge ha
militær evne til å gripe inn mot
kaprede fartøyer og oljeplatformer
hvis man ut fra hensyn til eventuelle gisler ville velge et slikt alternativ. Utenfor Somalia vil det kreves større fartøyer med
helst helikopter ombord og spesial-trenede soldater. En rekke land: USA,Storbritania, Russland etc. har
slike styrker på patrulje utenfor
Somalia. Alikevel er utfordringen fra velutrustede pirater stor i de
enorme havområder.
Anders C Sjaastad
Forsker
NUPI
Somalia
Jeg har lest at det er mange pirater utenfor Somalia, og ut i fra tv så ser det ut som det bare er noen få folk i små båter som går til angrep på enorme lasteskip og liknende, jeg lurer da på, hva slags midler er det piratene bruker siden de da er så "effektive".
Svar
Bildene du har sett lyver nok litt. De fleste sjørøverne det er snakk om utenfor Somalia, er meget velutstyret når det gjelder båter som kan gå hurtig, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr, samt også ofte våpen. Husk også på at kapring av skip i en del - men ikke alle - tilfelle skjer i (stummende!) mørke. Sjørøvere i andre farvann, for eksempel indonesiske, kan være mer primitivt utstyrt enn de som nå operere utenfor Somalia, og som der får gode inntekter til å holde seg med moderne utstyr til sin geskjeft.
John Kristen Skogan
Seniorforsker
NUPI
Hvor?
Hvor er det sjørøveri skjer og hvordan skjer det?
Svar
I dag skjer størstedelen av kapringer/forsøk på kapringer utenfor Somalia. I løpet av siste
året har det vært rundt 80 piratangrep hvorav et 30-talls har resultert i at skip har blitt kapret. Også utenfor Vest-Afrika,
i Malakka-stredet og i indonesiske
farvann forekommer det et antall
piratangrep. Malakka-stredet var for noen år tilbake det farligste farvann, men der driver kyststatene en viss patruljering som har redusert problemet. Piratene er ofte tidligere sjøfolk som med hurtiggående mindre båter
borer handelsfartøyer som befinner
seg i fart. Tidligere var de bare utstyrt med enkle automatvåpen. Piratene fra Somalia derimot har fått så god økonomi på grunn av de store løsepengene, at de har panservernraketter, ulike typer granater og GPS-navigasjonsutstyr.
Derfor er det nå blitt mye farligere for handelsfartøyer å sette seg til motverge.
Anders C Sjaastad
Forsker
NUPI
Pirates of the Caribbean
Hva er årsaken til at det fortsatt er folk som driver med sjørøveri? Og hvor kommer disse folkene fra?
Svar
Dette er et spørsmål med et svært sammensatt svar, som også variere fra område til område. En årsak til sjørøveri som går langt tilbake, er rett og slett fattigdom; det er noe av det som har holdt sjørøveri i gang i Sydøst-Asia, ikke sjelden som en slags "attåtnæring". En annen årsak er at sjørøveri i noen områder kan gjøres til en svært lukrativ, innbringende, kriminell virksomhet for enkelte. Det gjelder i dag utenfor Nigeria, ofte i tilknytning til oljevirksomhet der, og for øyeblikket ikke minst utenfor Somalia. Begge steder er det profesjonaliserte kriminelle bander som står for mye av piratvirksomheten, spesielt den som blir lagt merke til utenfor området. Et fellestrekk begge steder er svak kontroll for landets myndigheter; i Somalia fins den knapt, i Nigria begrenses den av konflikt mellom ulike grupper i kyst(delta-)-området.
John Kristen Skogan
Seniorforsker
NUPI
- Norsk Utenrikspolitisk Institutt - NUPI
- Tlf: 22 99 40 00
- info@nupi.no
- hvorhenderdet.nupi.no
- Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo
- C.J.Hambros plass 2D, Oslo
- Ansvarlig redaktør: Ivar Windheim