Hvor
hender
det?
Tips
Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent
Nettmøte om kriger og konflikter i verden
Nettmøte om kriger og konflikter i verden
01 februar, 2010 13:00
NUPI-direktør Jan Egeland og redaktør Ivar Windheim svarer på spørsmål om pågående kriger og konflikter: årsaker, krigenes karakter og omfanget av krig.
Dette nettmøtet arrangerer vi for å gi brukerne våre anledning til å bore dypere i problemstillinger knyttet til kriger og konflikter i verden i dag. Nyttig bakgrunnsinformasjon er temaartikkelen Konfliktbilde 2008-2009.
Artikkelforfatter Ivar Windheim spør: "Er verden blitt fredeligere?" Svaret kan variere. Noe av forskjellene syn kan vi forklare med ulike utgangspunkt for vurderingen − i tid og sted, men også i definisjoner på hva som er krig og alvorlig konflikt.
Både NUPIs direktør Jan Egeland og redaktør Ivar Windheim svarer på spørsmål.
Nettmøtet er stengt for nye spørsmål. Les svarene under.
Palestina
Hvorfor snakkes det om okkupasjonen av Vestbredden/Palestina når det vitterlig er kolonisering som foregår?
Svar
Hei
Okkupasjon og kolonisering står ikke i motsetning til hverandre. Israel ser ut til å kolonisere deler av de områdene de okkuperer. At Israel i dag holder Vestbredden okkupert, er uomtvistelig slått fast av en rekke sentrale organer i verden. Både FNs sikkerhetsråd, Generalforsamlingen i FN, Den mellomfolkelige domstolen og Den internasjonale Røde Kors-komiteen omtaler Vestbredden som okkupert av Israel.
Se http://www.icrc.org/web/eng/siteeng0.nsf/htmlall/israel?opendocument&link=home)
http://www.icrc.org/web/eng/siteeng0.nsf/html/634KFC se under pkt 3
Vi vet også at mange israelere har slått seg ned på Vestbredden som settlere – dvs med fast bosetting som siktemål (mellom 450000 og 500000). Dette er typisk for kolonisering – at okkupasjonsmakten bosetter egne innbyggere på okkupert land. Men etter folkeretten er det forbudt. Jeg har i løpet av de mer enn 30 år jeg har besøkt Israel og Vestbredden hvordan bosettingene, spesielt øst for Jerusalem, har blitt større og større og ligner nå mest på store byer. Palestinerne har krevd en stans i denne vedvarende koloniseringen av deres land som en forutsetning for å gå i gang med nye fredsforhandlinger.
Kart: The guardian
http://www.guardian.co.uk/world/interactive/2009/aug/24/israel-settlements-west-bank
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
viktig!!!
Hei, kan du fortest mulig svare på de vanligste årsaker til at kriger og konflikter oppstår? Håper på noenlunde raskt svar.Jeg har nemlig en semesteroppgave om dette. På forhånd takk!
Svar
Hei
Kriger og andre voldelige konflikter kan forklares på forskjellige nivåer: individuelt – nasjonalt – internasjonalt. Som oftest vil årsakene ligge i et samvirke mellom faktorer på de forskjellige nivåene. Den viktigste årsaken til konflikt mellom stater ser ut til å være strid om territorium.
Ofte kan det være en kombinasjon av årsaker som gjør at motsetninger eskalerer fra det lille til et større konfliktnivå. Motsetningene kan gå mellom land og/eller mellom grupper innad i land. Ulike verdier (ulik ideologi, religion, tradisjoner) kan være én slik hovedårsak. En annen kan være ulike interesser – grupper og land strides om knappe ressurser, fordeling av inntekter, posisjoner (og dermed makt), unngå skattebyrder osv
Et annen måte å se årsaker til konflikter på er den følgende; vi skiller da mellom følgende årsaker til konflikter
- regionale motsetninger: forskjellige land som ønsker å dominere samme region. Kamp om makt og innflytelse
- etniske motsetninger – etter mitt syn er dette oftest bare tilsynelatende. For bak kan det ligge sosiale og økonomiske motsetninger der motsetninger mellom fattig og rik systematisk faller langs etniske skillelinjer (se under)
- økonomiske motsetninger mellom grupper eller land
- religiøs-ideologisk konflikt
Dersom skillelinjer i et land med flere etniske hovedgrupper er preget av at etniske forskjeller faller sammen med forskjeller på utdannings- og boligmarkedet, velferd osv, kan det være fare på ferde. Hvor lenge vil en gruppe – særlig i en verden med mye informasjon strømmende over grenser - finne seg i å bli systematisk og over lang tid satt til side på nevnte markeder? Mange vil omtale dette som strukturell vold. Når den har fått virke lenge nok, skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at den kan slå ut i faktisk voldsbruk
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
kvinner og barn i krig
Stemmer det at kvinner og barn rammes hardere av vold i nåtidens kriger? Hvis det stemmer - hvorfor er det blitt slik?
Svar
Hei
Ja, det stemmer. De fleste ofrene i krig er i dag sivile – 9 av 10. Og da rammes kvinner og barn hardest, ikke nødvendigvis på slagmarken, men som følge av at krig og kamphandlinger skaper problemer for produksjon og forsyninger (blant annet medisiner). Og hvem har lyst til å investere når faren er stor for at det som bygges opp raskt kan bli ødelagt?
Én grunn til at det er blitt slik er at kriger i dag i hovedsak ikke er mellomstatlige medn regulære og noenlunde jevnbyrdige hærstyrker som står oppmarsjert mot hverandre med mer eller mindre klare frontlinjer. I dag er krigene først og fremst borgerkriger med langt mer uklare frontlinjer og der sivilbefolkningen lettere kommer i skuddlinjen enn før. Iblant er det sågar krigsparter som har det som strategi å ramme sivilbefolkningen, kan hende skremme den bort fra et område som folkegrupper strides om.
I sin Nobel-tale sa for eksempel Obama følgende:
”I dagens kriger blir mange flere sivile drept enn soldater, frøene til framtidig konflikt blir sådd, økonomier ødelegges, sivilsamfunn rives i filler, flyktningstrømmer oppstår og barn blir merket for livet.”
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Overgrep som krigsstrategi
Er det bevist at navngitte makthavere har brukt overgrep mot kvinner som krigsstrategi for å bryte ned fiendene sine? Stemmer det at dette var en del av den såkalte Ram-planen som ble utformet av serbiske statsledere på 90-tallet? (jobber med en artikkel om dette, men får ikke klarhet i om påstandene er sanne)
Svar
Hei
Det finnes mye akademisk og annen litteratur om dette og det er dokumentert av forskere og kommentatorer at dette har funnet sted i stort omfang i mange kriger fra Den andre verdenskrig til dagens konflikter, blant annet i Kongo og Bosnia. Sikkerhetsrådet i FN har tatt opp problemet i en egen resolusjon, og temaet er en viktig del av Den internasjonale straffedomstolens virke, jf de to særdomstolene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia.
På NUPIs nettsted kan du for eksempel med søkeordet sexual finne denne publikasjonen
http://www.nupi.no/content/download/11737/116817/version/3/file/SIP-01-10-WP-769-Solhjell.pdf
Av referanselisten bakerst i den kan du finne mye som er relevant for ditt spørsmål.
Du kan også finne materiale på dette nettstedet?
http://citycellar.com/BalkanWitness/Articles-Bosnia.htm#ChomskyInterview
eller her:
http://www.nytimes.com/2008/12/11/world/africa/11congo.html?ref=africa
og ved å besøke nettstedene til diverse FN organer som UNIFEM.
Tillegg fra NUPI-kollega Vegard V. Hansen
Det har vært klare indikasjoner på at flere av partene under konfliktene og krigene på Balkan på 1990-tallet bevist brukte voldelige, seksuelle overgrep mot ’motpartens’ kvinner og menn, også i noen tilfeller som en integrert del av militær strategi og gjennomførte operasjoner. Dette har vært kjent i internasjonale kretser, politiske, etterretningsfaglige og akademiske. Når det gjelder konkrete bevis for at det har vært inkludert i politiske beslutninger og strategidokument er det mer usikkert. Dette finnes trolig best dokumentert i ICTY i Haag, domstolen for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia, hvor nettopp dette har vært en del av etterforskning og deler av tiltalen mot blant annet Milosevic og Karadzic.
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
4 spørsmål angående krig og konflikter i verden.
Hva er de viktigste årsakene til kriger og konflikter i verden idag? Er det blitt mer konflikter etter at USA er blitt supermakt alene? Er det religion som er hovedårsaken til konflikter og kriger i verden? Er det andre forklaringer på kriger og konflikter idag enn det var for 50 - 100 år siden?
Svar
hEI
Svaret på spørsmål nr. 2 av de innkomne (overskrift Viktig!) dekker ditt første og tredje spørsmål.
Vi antar at du i ditt andre spørsmål tenker perioden etter den kalde krigens slutt og fram til de siste årene. I noen år fram mot ca 1995 ble det flere væpnete konflikter. Siden har tallet gått noe ned - som HHD-artikkelen også viser. Gitt sitt globale nærvær, er det klart at USA ofte er involvert i konflikter, ikke nødvendigvis militært. Det er ikke dermed sagt at landet er part eller årsak til verken økning i eller reduksjon i antallet konflikter.
Maktkamp, kamp om territorium, kamp om verdier/interesser, økonomi og ressurser var så absolutt del av konfliktbildet før også. Men faktorer som miljøproblemer, migrasjon, økt internasjonal kriminalitet, terrorisme, atomvåpen bidrar til å gi krigsårsakene et annet innhold enn før.
Derimot er det helt klart at krigen har fått andre former i dag - borgerkrig er vår tids typiske krig.
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Voldsutøvere, utbredt i konfliktområder?
I teksten "konfliktbildet 2008-2009" skrev du at "Ja, for noen voldsutøvere er det et mål i seg selv å ramme sivilbefolkningen til tross for at lover og regler for krig og krigføring (internasjonal humanitær rett, Genèvekonvensjonene) uttrykkelig forbyr dette. For dem er krig blitt en næringsvei der de kan leve av plyndring, avgifter ved veisperringer, smugling og annen organisert kriminalitet." Dette gjelder jo i kriger. Men i konflikt områder hvor det blir definert som konflikt, fordi det ikke er stort nok til å være en krig; er det voldsutøvere i slike konfliktområder? og i såfall er dette veldig vanlig/utbredt?
Svar
Hei
Den typen konflikt du her tar opp er altså den hvor det utøves vold, men på et lavere nivå enn krig – altså en type lavintensitetskonflikt. Krig er alltid menneskeskapt og innebærer alltid bruk av vold.
Hvor utbredt denne mer sporadiske volden er, er sannelig ikke enkelt å si. Her er det også tale om glidende overganger mellom kriminelt motivert bruk av vold og mer politisk bruk av vold. Likevel viser de mange små taggete sirklene på kartet på forsiden av HHD Konfliktbilde 2008-2009 at det mange steder i verden finnes slik voldsbruk.
Tenk bare på Brasil eller Sør-Afrika som årlig må se flere titusen mennesker bli drept som følge av vold. Det kan være kriminell vold i utgangspunktet (for eksempel gangster dreper huseier) , men bak den igjen kan det ligge store forskjeller mellom fattige og rike – en form for det noen vil kalle strukturell vold. I så fall må den kriminelle volden iallfall delvis kunne forstås som et uttrykk også for politiske motsetninger i samfunnet. Men som du også ser: verken Brasil eller Sør-Afrika er markert – kartet ville ha vært teppebombet av nevnte symbol om de skulle vært med.
Hvis du ønsker å gå inn og finne hvor og hvordan denne sporadiske volden kommer til uttrykk, så foreslå jeg dette nettstedet: http://www.crisisgroup.org/home/index.cfm?id=1200&l=1 Gå inn på CrisisWatch 77
Gå der inn på de enkelte landene og finn konkrete eksempler på voldsbruk.
Under Democratic Repub. Of Congo finner du der følgende avsnitt: at least 23 civilians thought killed by group in Masisi since 17 Dec. Military operations against armed groups in Equateur Province commenced 6 Dec; govt announced scores killed in continuing tribal clashes mid-late month.
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Konflikten i Etiopia og Eritrea.
Hei. Jeg jobber med konflikten mellom Etiopia og Eritrea. Vet du hvordan jeg kan finne noe stoff om denne konflikten? Har funent en side som er bra, men skulle gjerne hatt litt mer. Og hvordan tror du det går med denne konflikten i framtiden? Med vennlig hilsen Espen.
Svar
Hei
Det er vanskelig å si noe om hvordan det går med denne konflikten framover. Det har vært relativt rolig siden våpenhvilen ble undertegnet i 2000. Det var frykt for at konflikten ville tilta etter at Sikkerhetsrådet bestemte å avslutte FN-operasjonen (UNMEE) fra 31. juli 2008. Det har ikke skjedd.
Situasjonsbildet etter at FN trakk seg ut, er det samme som det var mens FN var der: stillstand og lite militær aktivitet på grensen. Det er fremdeles mangel på dialog mellom partene og forholdet er generelt bittert. Konflikten spilles ut og kjempes på andre scener og med stedfortredere: Eritrea møter ikke i AU og IGAD, som den ser på som verktøy for Etiopia. Flere hevder at Eritreas konflikt med Djibouti og Etiopias involvering i Somalia er ”proxy wars” – krig gjennom stedfortredere. Mens Etiopia støtter de formelle myndighetene i Somalia, så hevdes det at Eritrea støtter somaliske opprørsgrupper med våpen.
Samtidig er det en personlig tvist i konflikten. Eritreas president (Isaias Afewerki) og Etiopias statsminister (Meles Zenawi) har et bittert personlig forhold. Fra å være våpenbrødre i det tigrinske/ eritreiske opprøret mot Menghistus Derg-regime (1974-1991) utviklet forholdet seg til en ’familiefeide’ med brødre i krig ettersom de ble statsledere for hver sin nasjon som fikk et stadig vanskeligere forhold til hverandre.
Som sagt, det er vanskelig å si noe om hvordan konflikten ender. Begge parter later til å være like standhaftige i sin sak. Ut fra det som er nevnt over, er det ikke gitt at partene vil forsones med hverandre selv om de enes om hvor grensen mellom landene skal gå. Grensekonflikten anses som hovedutfordringen mellom de to nasjonene, men det spørs om ikke dette kun er et skalkeskjul for å opprettholde konflikten.
For å tenke rundt hvor konflikten går, er det viktig å forstå tidligere dimensjoner av konflikten og forholdet mellom de to landene, både i den globale, regionale og lokale konteksten. For å finne stoff om denne konflikten, kan du for eksempel begynne med ressursene på NUPIs nettsider:
Borchgrevink, Axel og Lie, Jon Harald Sande
Regional Conflicts and International Engagement on the Horn of Africa
http://www.nupi.no/Publikasjoner/Boeker-Rapporter/2009/Regional-Conflicts-and-International-Engagement-on-the-Horn-of-Africa
Lie, Jon Harald Sande
UNMEE: Deterioration and Termination
http://www.nupi.no/Publikasjoner/Boeker-Rapporter/2009/UNMEE-Deterioration-and-Termination
Kanskje kan denne lenken til en eldre HHD hjelpe deg?
http://www.nupi.no/Publikasjoner/Tidsskrifter/Hvor-hender-det/2000-2001/Konflikt-krig-og-fred/Eritrea-Etiopia-Krig-mellom-to-av-verdens-fattigste-land
Med vennlig hilsen
Ivar W og Jan E
Konflikten
Hei :) jeg har en skoleoppgave om internasjonale konflikter, jeg har valgt somalia som tema. Siden USA, Eritrea og Etiopia har blandet seg inn i denne konflikten, hvorfor tror du det? kan det være med at de har vært under kolonimakt før? vet du/dere om noe hjelpelitteratur til dette? Håper på svar.
Svar
Hei
Noen grunner til at nevnte land har blandet seg inn:
- Borgerkriger er nesten alltid internasjonalisert ved at ulike parter får hjelp fra naboland, eller det er andre internasjonale aktører som vil påvirke konfliktens utfall. Krigen smitter ofte over på nabolandene. Derfor ser disse landene seg tjent med å slukke branner i nærområdet
- USA er nok involvert som del av sin strategi for terrorbekjempelse ettersom flere ekstreme politiske og religiøse grupper har etablert seg i Somalia.
- Eritrea og Etiopia er selv fiender og mener seg tjent med å støtte hver sin part i Somalia ut fra logikken ”De som er min fiendes fiende er min venn”
- Det finnes en stor somalisk minoritet i Etiopia og Etiopia er redd for smittefaren fra Somalia
- At Somalia har vært koloni kan være en del av bildet siden grenser da ble trukket på tvers av etniske gruppers boområde
Forslag til litteratur: En artikkel i Hvor hender det?-serien:
Se: http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/Somalia-enda-meir-krig
I løpet av en måned kommer det en ny HHD om Somalia.
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Krigen og konflikten i Libanon
Hei Jeg jobber med krigen og konflikten i Libanon. jeg lurte på om du vet om noen gode kilder og hjelpemidler til dette temaet? Gjerne kilder som sier litt om årsaker, omfanget og krigens karakter. Med vennlig hilsen Bjørn Bergan Mæhlum
Svar
Hei
Her er det vel særs viktig å avgrense oppgaven i tid, for eksempel til borgerkrigen mellom 1975 og ca. 1990, kanskje til og med til forholdene på 2000-tallet. Årsakene til denne konflikten er ikke entydige – forskjellige analytikere tolker bildet ulikt. Noen legger vekt på de sosiale motsetningene mellom fattige sjiamuslimer på den ene siden og rikere kristne på den andre. Andre legger mer vekt på konflikt med palestinske flyktninger og forrykket balanse mellom kristne og muslimer innad i Libanon.
Er dette egentlig en «borgerkrig» gitt all innblandingen og alle invasjonene fra andre stater som Syria, Israel, USA m.fl. Hvordan er den skjøre maktbalansen mellom kristne og muslimer i dag? De fire øverste statslederne er fordelt slik mellom de religiøse gruppene: statsoverhodet er maronitt (kristen), regjeringssjefen er sunnimuslim, lederen i parlamentet er sjiamuslim og øverste hærleder er kristen.
Var det staten Libanon som var i krig (krig nr. to siden 1975) med Israel i 2006 eller den ikke-statlige sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen som sendte tusener av raketter mot sivile mål i Nord-Israel i strid med den libanesiske regjeringens politikk? I likhet med krigen på Gazastripen for litt mer enn et år siden er også Israel i 2006-krigen blitt beskyldt for disproporsjonal krigføring da de bombet store deler av Libanon sønder og sammen som svar på Hizbollahs rakettregn..
Se tidligere HHD-artikler på dette temaet:
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2005-2006/Libanon-hva-naa
og http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/Flyktninger-Libanons-indre-fiende
Lenkeforslagene til artiklene kan sikkert også hjelpe deg ytterligere på vei.
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Vannmangel - en verdenskonflikt?
Jeg skal ha et prosjekt om konflikter som blir til pga. vannmangel. Er dette en verdenskonflikt? Hvor i verden er dette det største problemet? Vet du noe om hvor jeg kan finne troverdig stoff om dette temaet?
Svar
Hei
En eldre HHD – nr 22-23 fra 1997-1998 om vann vil sikkert kunne hjelpe. Spør på folkebibioteket eller bibilioteket på skolen om å få kopiere den. Vi sender deg tekstfilen i en egen sending.
Selv om vann i flere regioner er i ferd med å bli en knapphetsressurs er det ikke dermed sagt at væpnet konflikt må bli resultatet. Det kan bli det, men knappheten kan også lede til økt samarbeid, inngåelse av avtaler og bedre utnyttelse/samarbeid om teknologiforbedringer.
På 1990-tallet ble det spådd en serie «vannkonflikter» langs strategisk viktige elver som Jordan, Tigris, Eufrat, Nilen og Niger. Disse «konfliktene» skulle være på sitt verste på 00-tallet. I stedet har det dels blitt et forbedret samarbeid mellom landene langs elveløpene og dels har ny teknologi sikret mer effektiv bruk av de knappe vannressursene.
Vann er en svært viktig nøkkel til utvikling. Svært knappe vannressurser kan med andre ord legge en demper på et lands utviklingsstrev. Og siden det er en nær sammenheng mellom utvikling og sikkerhet, kan problemer med vann fort føre til problemer med utvikling, som igjen kan påvirke sikkerhetssituasjonen negativt.
Forslag til lenker:
http://www.fivas.org/sider/tekst.asp?side=24 (norsk) Med temaet Kampen om vannet og mange ressurser under der
Den britiske avisen The Guardian med noen fine nettsider om vann
http://www.guardian.co.uk/environment/water
http://www.wateryear2003.org/en/ev.php-URL_ID=1462&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html
http://www.worldwatercouncil.org/index.php?id=1842
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Konflikt oppgave
Heisann, lurte på om du hadde noen tips om hva slags konflikt man burde velge som oppgave. Siden det er så mange forskjellige har jeg vansker med å plukke ut bare en konflikt, og hvem som det finnes en grei oversikt også.
Svar
Hei
Siden du ennå ikke har valgt(?) kan knapt med tid tilsi at det kan være lurt å finne en relativt begrenset konflikt – en som ikke har pågått lenge og hvor omfanget ikke er blitt overveldende. Det er for eksempel vanskelig å fatte seg i korte seg i korthet om konfliktene i Midtøsten, på Balkan, Afghanistan eller i Sentral-Asia. Det er en rekke avgrensete konflikter i land som Nepal og Thailand som er lite kjent.
Det vil ofte være lurt å ha et skjema – en slags metode – for hva du skal se etter, for eksempel det følgende:
Disposisjon/ hvorfor dette temaet: En vanlig tilnærmingsmåte for analyse av konflikter og andre tema (og du må ikke innom alt – gjør egne valg)
o Aktualitet – refleksjoner på hvorfor akkurat dette temaet er viktig nå:
o Konfliktens bakgrunn. Hva utløste konflikten?
o Hvem er parter? Med hvilke alliansepartnere? Indre /ytre?
o Hva er partene grunnleggende uenige om?
o Hvilket fiendebilde har partene av hverandre?
o Hva er den historiske bakgrunnen for konflikten?
o Er det stormaktsinteresser til stede? Hvilke?
o Kort om konfliktforløp
o Hvordan blir konflikten framstilt i massemediene?
o Hvordan bilegge konflikten?
o Om konflikten får utvikle seg?
o Hva skal til for å skape varig fred?
o Hvilken rolle kan FN/det internasjonale samfunnet spille?
o Konfliktens dypereliggende og utløsende årsaker så vel som dens virkninger – nasjonalt og internasjonalt?
Lykke til med oppgaven.
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Irak, Afghanistan og norsk utenrikspolitikk
Hvor lenge tror dere krigen i Irak vil vare? Vil USA og president Obama trekke ut styrker fra Irak og Afghanistan innnen 2015? Hva vil Norge gjøre for å bekjempe terrorisme? Finnes det terrorister som er bosatt i Norge? MVH Madsern
Svar
Hei
Det er umulig å spå hvor lenge krigen i Irak vil vare. I 2008 så det ut som om konflikten var i ferd med å ebbe ut, men i de siste månedene har det vært økt voldsbruk igjen i Irak bl.a. mange nye selvmordsaksjoner.
Likevel er konfliktnivået mye lavere nå enn i toppårene 2005-2007. Minner på at neste nr av Hvor hender det? handler om Irak og kommer 2. februar.
President Obama vil nok stå ved sin politikk om å trekke ut brorparten av de amerikanske kampstyrkene innen neste presidentvalg, men det vil nok være mange soldater igjen til opplæringsvirksomhet og til å sikre viktige baser og statsinstitusjoner.
Norge: Det er oss bekjent ingen aktive terrorister som i dag har lovlig opphold i Norge, men det hevdes at flere flyktninger eller asylsøkere kan ha vært delaktige i tidligere tiders terrorhandlinger.
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Kan krig skape fred?
Hei! Hva mener Obama om at "krig kan skape fred?". Hva mener den amerikanske politikken med at de ikke trekker seg ut av Irak og Afghanistan før de har vunnet, og hva vil det si å vinne for dem? Er det en annen måte å skape fred uten krig? Hva er det egentlig som skjer i Yemen idag? På forhånd takk...
Svar
Hei
Hei
Mens Martin L. King mente at vold aldri kan føre til varig fred, mente president Obama i sin Nobel-tale at det er mulig. Han mener imidlertid det må tenkes i nye baner om hva som er en rettferdig krig – altså om hva som skal være lovlig grunnlag for å kunne gå til krig for å stanse de som går til angrep mot fredelige nabofolk eller på annet vis truer internasjonal eller nasjonal sikkerhet.
Bruk av voldsmakt kan med andre ord noen ganger være nødvendig for å kunne stanse fredsbrytere. Men bare som ett av flere virkemidler der ferdelige politiske midler som diplomati, dialog og samarbeid er viktigst. Stimulanser til utvikling, handel og økonomisk vekst er et annet sett av fredelige virkemidler. Bistand og fattigdomsbekjempelse er den del av dette. Merk sammenhengen mellom sikkerhet og utvikling som er tatt opp i et par andre svar.
Under George W. Bush talte USA om å vinne «krigen mot terror». President Obama snakker mindre om å vinne ved å beseire fiender i Irak og Afhanistan. Nå snakkes det heller om å stabilisere landene slik at de verken er en trussel mot omverdenenen eller et fristed for terrorgrupper. Det er interessant å merke seg at det nå inviteres til samtaler med moderate grupperinger innenfor Taliban i Afghanistan.
I Jemen har det i noen år etter 2004 pågått en konflikt nord i landet mellom regjeringsstyrker og sjiamuslimske opprørere. Dermed har konflikten et element av internmuslimsk strid mellom sjia- og sunnimuslimer over seg, men er nok også et typisk eks på strid mellom sentralmakten og grupper som føler seg diskriminert og tilsidesatt. Samtidig vet vi at al-Qaida synes å ha godt fotfeste i Jemen, noe som sikkert bidrar til Vestens ønske om å unngå at staten Jemen rammes av borgerkrig og kaos..
Lenke på Jemen (eng):
http://www.peacebuilding.no/eng/content/download/101852/412257/version/5/file/NorefArt_SelvikYemenJanu10.pdf
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Norske styrker
Bør Norge ideelt sett bidra med fredsbevarende FNstyrker i stedet for NATO-soldater i konflikter verden rundt? Og kan vi ha en mer sentral rolle i bl.a Kongo konflikten enn vi tror pga høytstående offiserer som bor i Norge?
Svar
Hei
Norge har i de siste årene hatt få bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner rundt omkring i verden. I de senere årene er det den NATO-ledete ISAF-styrken som har fått nesten alle våre internasjonale militære ressurser.
Dette er kritisert fra mange hold ettersom Norge dermed ikke bidrar i noen av verdens verste konflikter målt i tap av sivile liv.
I Kongo har Norge knapt bidratt til den FN-operasjonen som er den største og viktigste pågående i FN-regi. Den forrige forsvarsminister besøkte landet, men norske bidrag lar vente på seg.
Norske diplomater har forsøkt å engasjere seg i Sentral-Afrika, men har aldri spilt noen sentral rolle.
Det er også uklart om flyktninger fra regionen, og som nå er i Norge, kan spille en sentral rolle på avstand.
Med vennlig hilsen
Jan E og Ivar W
Konflikter
Hvis jeg skal ha foredrag om en aktuell konflikt i 10.klasse, som ikke er for komplisert, hvilken ville du anbefalt og hvorfor?
Svar
Heri
Vi har svart på et liknende spørsmål over. En mulig ide kan være å se på den glemte konflikten i Vest-Sahara mellom frigjøringsbevegelsen Polisario og Marokko. Se også svaret om Etiopia-Eritrea over.
Lykke til med foredraget.
Med vennlig hilsen
Ivar W og Jan E
- Norsk Utenrikspolitisk Institutt - NUPI
- Tlf: 22 99 40 00
- info@nupi.no
- hvorhenderdet.nupi.no
- Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo
- C.J.Hambros plass 2D, Oslo
- Ansvarlig redaktør: Ivar Windheim