Skip to main content

Tips

Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent

Nettmøte om delelinjen for kontinentalsokkelen

 

Nettmøte om delelinjen for kontinentalsokkelen

04 mai, 2010 13:00 NUPI-forsker John Kristen Skogan svarer på spørsmål om gjennombruddet i delelinjeforhandlingene. Hvorfor har det tatt 40 år og hvorfor er dette viktig?

Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet. I forbindelse med president Medvedjevs besøk i Norge kom gjennombruddet.

 

Seniorforsker ved NUPI, John Kristen Skogan svarer på spørsmål om løsningen, prosessen som har ledet fram til løsningen og forholdet mellom landene.

Nettmøtet er stengt for nye spørsmål. Les svarene under.

Hvor viktig var denne grensetvisten for Russland?

Hvor viktig var denne grensetvisten for Russland? Da norske medier dekket President Medvedev statsbesøk i Oslo forrige uke, ble det nevnt at den nå løste grensetvisten i nordområdene var av en mindre alvorlig karakter enn andre grenseuenigheter den Russiske Federasjon deler med andre stater. Hvilke grensetvister vises det da til, og hvor viktig var nettopp delelinjen for kontinentalsokkelen for Russland i forhold til disse?

Svar

I lys av utsiktene fremover hva gjelder utnyttelse av petroleumsforekomster i Barentshavet, og behovet for samarbeid med utenlandske selskaper i denne forbindelse, var det antagelig fra russisk side blitt viktigere enn før å få en avklaring og løsning på denne grensetvisten. Det er riktig at Russland også har en tvist gående med Japan vedrørende avgrensning for tidligere (pre 1945) japanske øyer, tilhørende øygruppen Kurilene. Men tvisten med Norge i Barentshavet har vært nærmere og trolig mer påtrengende.

Hilsen
John Kristen Skogan

Hvem kom best ut?

Hvem av Norge og Russland har kommet best ut av avtalen om delelinjen synes du?

Svar

Det kommer an på hva man på hver av sidende på forhånd regnet med var sannsynlig. Den løsningen som nå er skissert er klart bedre enn mange på norsk side var redd for kunne bli fasit, men ikke så god som man der i utgangspunktet krevde, nemlig midtlinjen. På russisk side har man oppnådd at det ble tatt hensyn til angivelig "spesielle omstendigheter" til fordel for Russland i nord, med fravik fra midtlinjeprinsippet som følge. Et "salomisk" svar ville være at begge kom like godt ut.

Hilsen
John Kristen Skogan

Nordområdepolitikken

Endrer avtalen på norsk nordområde-politikk?

Svar

Den endrer neppe norsk nordområdepolitikk hva grunnprinsippene for den er. Men den gjør det utvilsomt lettere å videreføre denne politikken - både ved at et vanskelig og forkjært problem i forbindele med nordområdepolitikken forsvinner, og ved at det skjer på en måte som styrker anvendelsen av folkeretten i nordområdene.
Hilsen
John Kristen Skogan

NOrdområdepolitikken

Har nordområdepolitikken oppnådd sitt viktigste mål med delelinjeavtalen?

Svar

Den endrer neppe norsk nordområdepolitikk hva grunnprinsippene for den er. Men den gjør det utvilsomt lettere å videreføre denne politikken - både ved at et vanskelig og forkjært problem i forbindele med nordområdepolitikken forsvinner, og ved at det skjer på en måte som styrker anvendelsen av folkeretten i nordområdene.

Hilsen
John Kristen Skogan

Er avtalen god?

Jeg lurer på om avtalen er så god som regjeringa vil ha det til?

Svar

Slik avtalen er beskrevet er dette en meget velkommen avtale for Norge. Sammen med dens forventede iverksettelse vil dette være den på mange måter fremste hendelse i norsk utenrikspolitikk på mange år.
Hilsen
John Kristen Skogan

40 år

hvorfor har de brukt så lang tid på å bli enige?

Svar

Noe av svaret er at partene egentlig sto ganske langt fra hverandre hva gjelder den vekt de på hver sin side la på de prinsipper som lå i bunnen for det hver av dem foreslo, henholdsvis sektor- eller midtlinje. Så lenge den kalde krigen varte bidro den kanskje også til å fastlåse standpunkter.
Hilsen
John Kristen Skogan

Midtlinjeprinsippet

Hva er midtlinjeprinsippet?

Svar

Kort og litt enkelt forklart: Man tenker seg at man der landegrensen møter havet, beveger seg like langt til hver side langs kysten og derfra trekker like lange linjer ut i havet til der disse møtes - og gjentar dette fra flere stoppesteder. Da vil man fra møtepunkt til møtepunkt ute i havet få en midtlinje.
Hilsen
John Kristen Skogan

SEktorlinja

Kan du forlkare hva sektorlinja betyr? Skjønner ikke disse ordene.

Svar

Sekterlinjen er en linje tru7kket fra den vestligste delen av russisk territorialfarvann (dvs mellom Fiskerhalvøya på Kola og Varangerhalvøya)rett mot nord mot norpolpunktet. Men Russland (Sovjetunionen)gjorde unntak for Svalbardtraktatens opptrekking av yttergrensene for Svalbardøyene. Derfor gikk sektorlinjen et stykke oppe i Barentshavet litt østover, for så litt lenger nord å komme tilbake i sitt gamle "spor" igjen.
Hilsen
John Kristen Skogan

40 år er lang tid

Har Norge forandret posisjon i forhandlingene i løpet av de førti årene som har gått?

Svar

Norge har flere ganger latt vilje til kompromiss skinne tydelig igjennom. Menutgangspunktet for kompromissviljen har hele tiden vært Kontinentalsokkelkonvensjonens midtlinjeprinsipp - som er den hovedregel denne foreskriver.
Hilsen
John Kristen Skogan

norske aktører

Hvem har vært de viktigste aktørene fra norsk side i forhandlingene de 40 åra?

Svar

En viktig aktør som her bør nevnes (når ros skal utdeles), er Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet.
Hilsen
John Kristen Skogan