Jan Egeland

Jan Egeland er direktør på NUPI. Han er tidligere undergeneralsekretær i FN, der han hadde ansvaret for å koordinere FNs humanitære innsats.

- Jan Egeland -

Artikkelen har stått på trykk i Morgenbladets spalte Utenriksanalyse 11. september 2009.

Det skapes livsfarlige presedenser når Sri Lanka og Burma uhindret får gå løs på sine etniske minoriteter.

Nesten 300.000 tamiler holdes fortsatt internert i leire på Sri Lanka, fem måneder etter at De tamilske tigrene ble knust og krigen erklært vunnet. Journalister og diplomater har liten eller ingen tilgang til de overbefolkede leirene som sivilbefolkningen ikke får lov til å forlate.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon fikk løfte om en forsoningens politikk på øya og at tamilene snart skulle få vende hjem da han besøkte Sri Lanka i mai. Siden har president Mahinda Rajapaksa gjort lite for å innfri sine løfter. De harde realitetene er fortsatt kollektiv avstraffelse av hele det tamilske folk for de avskyelige synder Tigrene gjorde seg skyldige i. Like åpenbart er det at den lankesiske regjeringen lever meget komfortabelt med sine overgrep og uten at et effektivt press for menneskerettighetene bygges opp av en maktesløs omverden.

En indikasjon på hvorfor Sri Lankas regjering gir blaffen i råd og kritikk fra FN og vestlige land fikk vi da Rajapaksa valgte å legge det første symboltunge utenlandsbesøket etter sin militære seier til Burma. Ifølge Sri Lankas utenriksminister Bogollagama var “seniorgeneral” Than Shwe i det burmesiske militærregimet ”imponert” over ”den modige måten” Sri Lanka benyttet til å knuse ”terrorismen” og ville lære av dette i sin egen krig mot karenfolkets gerilja. Lankesiske FN-diplomater har på sin side sagt at lankeserne har lært av russernes krigføring i Tsjetsjenia.

Den kjente statsviteren Robert Kaplan oppsummerer 1. juli i The Atlantic at Sri Lankas hadde lagt opp til en like brutal som uslåelig strategi: Bruker dine motstandere menneskelige skjold? Skyt de sivile og så motstanderen! Har du dårlig medieomtale? Skyt journalistene! Får du kritikk fra giverland og internasjonal opinion. Skaff hjelp uten vilkår fra Kina!
Sri Lankas offisielle begrunnelse for reisen til Burma var økt militært og politisk samarbeid, men det ligger trolig også en større geopolitisk strategi bak besøket til den isolerte militærjuntaen: Asias to giganter Kina og India konkurrerer begge om innflytelse over landene i Sør-Asia. Ved å dra til Burma kunne Rajapaksa signalisere til New Delhi at han kan velge å følge de burmesiske generalenes mer pro-kinesiske linje. Dette ville i så fall innebære at India blir omgitt av Kina-orienterte land.
Når brutale regimer åpent forteller at de er flinke til å lære av hverandre skal vi lytte. Da India opprinnelig inntok en mer negativ holdning til kuppmakerne som fengslet valgvinner Aung San Suu Kyi, orienterte generalene seg mer mot det mer forståelsesfulle Kina som så fikk bedre konsesjoner på tømmer, olje og andre naturressurser. Den lærdommen gikk ikke upåaktet hen i India eller de andre ASEAN-landene.

Den ”konstruktive dialogen” med burmesiske generaler som politikere fra Norge til USA og EU tok til orde for etter syklonen i 2008, og etter alle årene med ineffektive vestlige sanksjoner, har ikke fungert. Suu Kyi har fått sin husarrest forlenget, minoritetene blir fortsatt forfulgt og generalene har styrket sin stilling.

De land som ikke ønsker nye overgrep, økt bitterhet og ny krig i de tamilske områdene på Sri Lanka må lære av feilene overfor Burma-regimet når politikken overfor Sri Lankas regjering skal meisles ut. Vestlige land har alene meget begrenset innflytelse og kan bare lykkes dersom de får de asiatiske landene til å ta ansvar innen egen verdensdel. Dernest må vi slutte å tro på at maktmennesker som Rajapaksa eller general Than Shwe vil endre sin politikk dersom man snakker ”konstruktivt” med dem.

300 000 internerte tamiler er en kontinuerlig skandale som FN, Norden, EU og USA med alle sine regjeringer og lobbygrupper må kunne klare å holde India, Kina og ASEAN-landene offentlig ansvarlige for. Darfur-lobbyen klarte gradvis å få kinesiske og andre asiatiske investorer i Sudan til å legge press på Khartoum. Vi skylder fortvilte tamiler i vårt eget land å arbeide for nordiske initiativer i FN og en øst–vest-allianse som kan legge press på Sri Lankas regjering. Ingen kan være interessert i å tillate en slik brutalitet i dag at det skaper grobunn for ny krig i morgen.

Nøkkelord: Tamiltigrene Sri Lanka