Jan Egeland er direktør på NUPI. Han er tidligere vise-generalsekretær i FN, der han hadde ansvaret for å koordinere FNs nødhjelpsinnsats.
Et nytt og annerledes Gaza må vokse fram fra de blodige ruinene. Det må kunne tilby framtidshåp for hundretusener av ungdommer som nå bare lever for å ta hevn mot Israel. Dernest må den lille landstripen overvåkes slik at nye raketter ikke kan rettes mot det israelske naboskapet.
Jakub Godzimirski er seniorforsker ved Avdeling for Russland og Eurasia. Karsten Friis er rådgiver i Avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.
Jakub Godzimirski er seniorforsker ved Avdeling for Russland og Eurasia. Karsten Friis er rådgiver i Avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.
- Karsten Friis -
- Jakub M. Godzimirski -
Den 25. august anerkjente Russland formelt Sør-Ossetias og Abkhasias uavhengighet. Med Medvedevs underskrift er Georgias deling et faktum – landet har mistet nesten 18 prosent av sitt territorium og ca 10 prosent av sine innbyggere. Den russiske beslutningen kom i kjølvannet av femdagerskrigen mellom Russland, Sør-Ossetia og Abkhasia på den ene og Georgia på den andre siden, og med en klar referanse til Vestens anerkjennelse av Kosovos uavhengighet tidligere i år.
Sverre Lodgaard er seniorforsker og tidligere direktør ved NUPI.
Kina, India og EU: Et frihandelsområde mellom India og Kina? Et tettere forhold mellom disse landene og EU? En verden i forandring inviterer til spekulasjoner, skriver Sverre Lodgaard.
Den tyske filosofen Hegel sa at Asia er historiens begynnelse og Europa dens ende. Den europeiske moderniteten var det sivilisatoriske høydepunkt. Da den kalde krigen var over prøvde Francis Fukuyama seg på samme konklusjon. Med Vestens velstand og økonomiske og politiske organisasjonsform – markedsøkonomi, demokrati, lov og orden – var historien kommet til veis ende. Noe særlig bedre kunne det ikke bli. Men andre land og verdensdeler var fortsatt i historien og hadde kortere eller lengre vei igjen å gå.
Les resten av kronikken i DagbladetAllerede vist
Nordområdene er et unntak fra det allmenne bildet av uro og konflikt langs Russlands grenser lenger sør og øst - samarbeidsperspektivet overskygger konfliktpotensialet - men de settes under press.
Den norsk-russiske grensa har alltid vært en fredelig grense, også i den perioden den var norsk-sovjetisk. Likevel fant småstaten Norge det best å søke støtte fra mektige allierte i vest. I dag er trygghet i et større fellesskap en så innarbeidet forestilling blant folk flest at politikken må bygge på den. Tradisjoner er ikke noe man bare kan beslutte å avvikle, og denne stikker dypt. Men fellesskapet kan se annerledes ut.
Les hele kronikken i AdresseavisenAllerede vist
”Alle” ser nå at vår tids største tap av menneskeliv finner sted i Kongo. Men blir det flere pledd og plastre - eller fred for sårbare sivile?
Verdens verste krig klarte verken nyhetsmediene, sentrale beslutningstakere eller folk flest å få med seg, inntil nå. Men høstens overgrep er bare det siste kapittelet i en uendelig lidelseshistorie. I løpet av ti krigsår, fra 1998 til dags dato, har krigsherrenes overgrep medført at nærmere seks millioner kongolesere har dødd av vold, sult og sykdommer. Dette fremgår av jevnlige dødelighetsstudier. Helsearbeidere besøkte i 2007 14.000 husstander i 35 representative distrikter. De fant at ved utgangen av 2007 hadde rundt regnet 5,4 millioner mistet livet. I 2008 har nye 45.000 dødd, de fleste barn, hver måned. Det er flere tapte liv enn det er levende i Norge. Det utgjør mer enn fem rwandiske folkemord, eller over 25 ganger Bosnias samlede tapstall.
Allerede vist
President Obamas visjoner vil vi like, men politikken blir ingen fri lunsj for Norge.
Med FN kolleger var jeg jevnlig i møter med President Bush og representanter for hans nærmeste krets. De var alltid like joviale og uformelle som møter med skandinaviske politikere, men budskapene og språkbruken var fremmed og ofte skremmende. Vi som hadde europeisk bakgrunn følte ofte vi hadde like lite felles med amerikanske allierte som vi hadde med kinesere, russere eller for den saks skyld klanledere i Somalia.
Allerede vist
Når vestlige generaler medgir at vi ikke vinner krigen i Afghanistan er det grunn til å lytte - og handle.
Det vestlige felttoget i Afghanistan har pågått i over syv år - lengre enn Den andre verdenskrig. Det er derfor nødvendig å se på innsatsens effektivitet. Målet er å bygge et Afghanistan som ikke er fristed for terrorister, narkotikaproduksjon, vold, korrupsjon og håpløshet. Britiske, amerikanske og canadiske generaler advarer om at vi nå taper kampen om dette målet.