Hvor
hender
det?
Blogg
Forfatter
Nødhjelp er ikke nok
Når Haiti har fått sine nødrasjoner og bandasjer, må dette folket gis evnen til å forsvare seg selv. Eller ønsker vi å sende nødhjelp hvert femte år i hundre år?
Artikkelen har stått på trykk i Aftenposten, fredag 22. januar 2010. Les hele artikkelen i Aftenposten.
Forfatter
Ivar Windheim er redaktør for Hvor hender det?
Forfatter
Jan Egeland er direktør på NUPI. Han er tidligere undergeneralsekretær i FN, der han hadde ansvaret for å koordinere FNs humanitære innsats.
Renessanse for utskjelt FN
Artikkelen har stått på trykk i Aftenposten 29. september 2009:
OBAMAS tale i FN var det definitive bevis for at USA er kommet hjem igjen til multilateralt samarbeid. Obama og utenriksminister Hillary Clinton har lagt om amerikansk utenrikspolitikk fra forgjengernes lederskap gjennom alenegang til dagens «lederskap gjennom samarbeid». FN-ansatte i New York, som overvintret de mange lange årene med George W. Bush, klyper seg nå i armen hver dag. –Det er blitt bedre enn under Bill Clinton, sa en gammel FN-kollega om samarbeidet med den nye administrasjonen.
Spørsmålet nå er om den initiativrike multilateralismen Obama vil vende hjem til, fortsatt er hjemme i FN-systemet. Da Sikkerhetsrådet i 2006 skulle utpeke ny generalsekretær, ønsket ikke Bush-administrasjonen en ny, kraftfull Kofi Annan: «Vi ønsker en generalsekretær som er sekretær snarere enn general», sa USAs daværende FN-ambassadør John Bolten. Kinesere og russere brukte andre ord, men mente det samme.
I 2006 forholdt Norden seg forbausende stille om hva slags ledelse dette hjørnet av verden ønsket seg på toppen av FN. Da Bush-administrasjonen og dens allierte hamret løs på Kofi Annan og hans modige linje før og etter Irak-invasjonen, var de nordiske igjen lite synlige, selv om angrepene var i strid med våre interesser og tradisjoner. Det var den svenske Dag Hammarskjöld som utviklet generalsekretærembetet til en selvstendig kraft for fred og demokrati.
De nordiske land gir mer frivillig bidrag til FN enn noen stormakt. Uten bidragene fra vår lille gruppe kollapser store deler av FNs virksomhet. Vi hadde de to første generalsekretærene. Vi har en felles nordisk interesse av å fremme FNs avtaler og binde opp stormaktene i et forpliktende og forutsigbart samarbeid. Vi kan bidra til at FN-ledelsen føler et like sterkt press for å ta nye initiativer i Sri Lanka, Burma, Kongo, Zimbabwe, Darfur og Gaza som motpresset fra maktene som ønsker et passivt og svakt FN.
Norden forsvant som en effektiv og enhetlig aktør i FN da også Sverige og Finland ble EU-medlemmer i 1995. EU er en positiv kraft i FNs langsiktige arbeid, men våre nordiske naboer ser, som alle andre, at Unionen er for langsom, stor, utydelige og splittet til å reagere effektivt i mange politiske kriser. Norge står for svakt alene. Når Obama fra FNs talerstol spør om de andre medlemslandene er beredt til å inngå i et mer aktivt samarbeid i og fra FN, bør det derfor innebære at Norden gjenoppstår i FN.
Kostbar alenegang.
En renessanse for konflikthåndtering gjennom FN kommer også fordi USA har innsett hvor kostbare de vestlige operasjonene i Irak og Afghanistan er blitt. Siden 2001 har USA alene brukt over 915 milliarder dollar (over 5 billioner kroner) i Afghanistan og Irak. De andre NATO-landene har samlet brukt snaut en billion til. Det er mer enn seks ganger de samlede ressursene FN har hatt til disposisjon i over hundre land i det samme tidsrommet. Likevel konkluderer nå USAs kommanderende general i Afghanistan at bare en «ny» strategi og enda større militære styrker kan motvirke en «fiasko» i Afghanistan etter åtte år med krig og statsbygging der USA og NATO har hatt førersetet.
I disse samme åtte årene har FN med sine små ressurser bidratt til fred og fremgang i blant annet Angola, Liberia, Sierra Leone, Elfenbenskysten, Sør Sudan, Burundi, Nord-Uganda, Libanon, Nepal og Øst-Timor. FN er, tross alt, bedre enn sitt rykte.
Forfatter
Allerede vist
Sviket mot tamilene
Artikkelen har stått på trykk i Morgenbladets spalte Utenriksanalyse 11. september 2009.
Forfatter
Allerede vist
Straffefrihetens paradis
"Det norske folk har vært vitne til en sjeldenhet: En kongolesisk rettssak – med alle dens åpenbare mangler og korrupsjonsanklager." Les hele kronikken i Aftenposten 8. september.
Forfatter
Helge Lurås er rådgiver i Avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.
Et underlig demokrati går til valg
20. august avholdes første runde av presidentvalget i Afghanistan. 41 kandidater stiller til valg. På tross av at han ennå ikke har beveget seg utenfor Kabul for å drive valgkamp, regnes sittende president Hamid Karzai som favoritt. Ved forrige valg i 2004 var han de vestlige statenes yndling. Relasjonene mellom USA og Karzai har surnet betraktelig siden den gang og rundt årsskiftet gjorde amerikanerne forsøk på å få ham til å trekke sitt kandidatur. De ble imidlertid utmanøvrert av den personen de selv innsatte i 2001. Det er ikke enkelt å fremme nye kandidater i det etnisk splittede landet hvor 70 % av befolkningen ikke kan lese og skrive, fjernsyn knapt eksisterer utenfor Kabul og hvor ryktebørsen er viktigste medium. I tillegg har amerikanernes foretrukne alternativer vært vestliggjorte eksilafghanere uten lokale støttespillere eller gjenkjennelseseffekt. Nå har USA i stor grad resignert til fem nye år med Karzai ved roret.
Forfatter
Anders Hasselgård har vært stipendiat på NUPI og tidligere eliteseriespiller for Molde FK. Han er nå doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole.
Idrett i UDs tjeneste?
Debatten om norsk idrettsbistand dreier seg i stor grad om i hvilken grad idrett har kort- eller langtidseffekt som et virkemiddel i arbeidet for fred og utvikling. Som i de fleste bistandsprosjekter, har effekten av idrettsprosjekter vist seg vanskelig å måle.
Men vel så interessante spørsmål er å finne på hjemmebane. Hvorfor har norske myndigheter begynt å vise interesse for idrett og spesielt fotball som et virkemiddel? Hvorfor bevilget UD nesten 20 millioner kroner til Norges Fotballforbund (NFF) i 2008 til å drive freds- og utviklingsarbeid? Og hvorfor ønsket UD å få i gang et freds- og forsoningsprosjekt med det irakiske fotballandslaget som en viktig brikke?
Les også artikkelen Fotball og politikk, skrevet av Andreas Selliaas.
Tidligere publisert i Bistandsaktuelt 02. juni 2009. Les her.Forfatter
Allerede vist
100 000 tamiler fanget i kryssilden
De neste dagene vil bringe liv eller død for tusener av sivile tamiler.
Forfatter
Allerede vist
Obamas "riktige" krig
- Laila Bokhari -
- Helge Lurås -
Tre ting preger den nye amerikanske strategien for Afghanistan og Pakistan. Målet er i klartekst å bekjempe al Qaida. Økt fokus og press rettes mot Pakistan. Og militære bidrag går hånd i hånd med sivil innsats og bistand. Ambisjonen er eksplitt tilbake til utgangspunktet: å bekjempe ”en trussel av høyeste internasjonale orden”– nekte al Qaida fristed. Men adresserer strategien egentlig de utfordringene Afghanistan og Pakistan står overfor?
Forfatter
Allerede vist
Obamas Afghanistan og Norge
Obama vil beskytte sivile snarere enn drepe Talibaner. Kan vi fortsatt unngå tap i Afghanistan og Pakistan?
- Norsk Utenrikspolitisk Institutt - NUPI
- Tlf: 22 99 40 00
- info@nupi.no
- hvorhenderdet.nupi.no
- Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo
- C.J.Hambros plass 2D, Oslo
- Ansvarlig redaktør: Ivar Windheim