Al-QaidaX

• et løst organisert nettverk av terrorister – radikale islamister – med globale og internasjonale mål, blant annet om hellig krig mot det de mener er vantro vestlige, som attpåtil ses som fiender av islam. Innføring av sharialover er et annet hovedmål. Saudieren Osama bin-Laden har lenge vært sett som lederfiguren.
• samtidig også en relativt fast kjerneorganisasjon som er strengt hierarkisk bygd opp, blant annet med terrorceller og treningsleire i forskjellige land.
• Iallfall som nettverk er al-Qaida mer for en inspirasjonskilde å regne enn som en kommandant overfor ulike nasjonale grupper.
• Omfattende og spektakulære terroraksjoner sikter mot og har oppnådd voldsom medieoppmerksomhet
• Al-Qaida oppsto mot slutten av 1980-tallet som del av kampen mot Sovjetunionens innflytelse i og okkupasjon av Afghanistan og et stykke på vei finansiert av den andre supermakten USA

IslamisterX

Folk og organisasjoner som ønsker å la hele samfunnssystemet gjennomsyres av islamsk lov, sharia. De samfunnene som innfører Sharia-retten, har den guddommelige loven – Koranens regler – som fundament for all sin lovgivning. Innimellom blir de derfor også kalt for fundamentalister.

BorgerkrigX

Krig mellom ulike samfunnsgrupper i ett og samme land, eller mellom en eller flere samfunnsgrupper og regjeringsstyrker. Gruppenes mål kan være

• å etablere en ny regjering pga. konflikt om hvilken fordeling eller hvilke verdier som skal ligge til grunn for statsstyret
• indre selvstyre for en region
• ønske om å etablere en egen stat og regjering på utsplittet landområde.

Med dagens kommunikasjoner er det likevel sjelden at en borgerkrig bare virker innenfor borgerkrigslandets område. Borgerkriger «smitter» fort over på omliggende land og også fjerne land. På den andre siden ser vi også at emigrantgrupper og andre land kan ha interesser av å nøre opp under interne konflikter i et land.

Terrorisme X

Definisjonene på terrorisme er mange og til dels sprikende. En kjerne vil likevel inneholde at terrorisme ...

• er bruk av voldelige midler og metoder som er illegitime ( kriminelle )
• uavhengig av om de langsiktige målene eller saken er legitim eller ikke
• er et ønske om å oppnå politisk innflytelse og endringer, altså oppnå en effekt
• ofte har sakesløse sivile som direkte mål for sine handlinger
• ønsker å skape frykt gjennom bruk av hensynsløs vold eller trussel om slik bruk

Hva er terrorisme? (hhd12-1)X

Det finnes ingen klar og entydig definisjon på terrorisme. Spørsmålet om hva terrorisme er, er også et politisk spørsmål. En parts frigjøringshelt kan være en annen parts terrorist. Ulike aktører har stor interesse av å definere terrorisme på sin egen måte, og fenomenet er omgitt av gråsoner som flyter over i andre former for vold og ødeleggelse.

Den norske terrorismeforskeren Anders Romarheim definerer terrorisme som «en ikke-statlig aktørs systematiske bruk av vold og ødeleggelse – eller trusler om dette – mot  ikke-stridende med sikte på å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke atferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen».

Denne definisjonen inkluderer ikke organisert kriminalitet, geriljakrig, sabotasje, folkemord, statlig terror eller væpnet motstandskamp. I norsk lov (Sikkerhetsloven §3, punkt 5) defineres terrorhandlinger som «ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål». En slik definisjon vil i teorien kunne inkludere både kakekasting mot politikere og sabotasje av anleggsmaskiner på en omstridt byggeplass.

Rettspraksis gir imidlertid en smalere definisjon. Arfan Bhatti ble i 2008 dømt for blant annet å ha skutt mot synagogen i Oslo i 2006, men ble frikjent for terroranklager. Dommeren viste under domsopplesningen til at terskelen for å falle inn under terrorparagrafen skal være høy og at beviskravene er strenge.Dessuten kreves det at handlingen er begått i terrorforsett.

Noen inkluderer også såkalt «statsterrorisme» i terrorbegrepet. Dette er et omstridt begrep, som ofte er sterkt politisk ladet, men kan defineres som «terrorisme utført av stater (eller regjeringer) og deres agenter og allierte» (Noam Chomsky). Andre vil omtale blant annet folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som statsterrorisme. Kofi Annan, som da var generalsekretær i FN, har uttrykt at debatten om «såkalt statsterrorisme» bør settes til side, da maktbruk fra statlig hold alt er regulert av internasjonal lov.

Internettradikalisering (hhd12-1)X

Internettradikalisering er et fenomen som har blitt forsket mye på de siste årene, men fokuset har nesten utelukkende vært på islamistisk terror. Fenomenet kan i den sammenhengen oppsummeres slik: Unge gutter og menn med muslimsk bakgrunn har via nettet fått servert propaganda, filmer fra krigssoner, eksempel på grufulle
resultater av krigene i Afghanistan, Irak og Tsjetsjenia og dessuten ekstreme fortolkninger av islam. De har – så å si – blitt fanget i nettet, og noen av dem har gjennomført eller i det minste planlagt terror. BBC-dokumentaren «Generation Jihad» - også sendt på NRK – gir et interessant og skremmende innblikk i fenomenet.

Som forskerne Tim Stevens og Peter Neumann skriver – illustrerende nok i en rapport som fokuserer på islamistisk nettradikalisering – er islamistiske grupper likevel ikke alene om å ta i bruk nettet i ekstremismens tjeneste. De peker på følgende trekk ved internettradikalisering: „„

• Nettet benyttes av ekstremister for å illustrere ideologiske budskap og fortellinger. Nykommere til tenkningen kan få nær umiddelbar tilgang på ideologiske tekster, men også på visuelt kraftige bilder og filmer laget for å understreke ekstremistenes politiske påstander. „
• Nettet gjør det enklere å bli med i eller få kontakt med mer formelle organisasjoner og nettverk, og det på en måte som innebærer mindre risiko enn det tidligere gjorde å oppsøke fysiske møter.
• Nettet skaper nye sosiale miljø der synspunkter og oppførsel som ellers er sosialt uakseptable normaliseres. Her kan  ekstremister omgi seg med andre med like ekstreme synspunkt, og som resultat får en et virtuelt «ekkokammer» der de mest ekstreme ideene og forslagene får støtte og oppmuntring og også forsterkes ytterligere.