Bruttonasjonalprodukt (BNP)X

Den samlede verdiskapningen i et land - den totale mengden av varer og tjenester som blir skapt i et land i løpet av et år. Etter som prisnivået ofte varierer fra land til land, trekkes ofte også kjøpekraftjusterte mål (ppp - Purchasing Power Parities) inn i sammenlikninger mellom land.

Kvantitative lettelser (hhd12-17)X

Uttrykket kvantitative lettelser ble for alvor kjent i økonomifaget fra og med finanskrisen i 2008. På folkemunne heter det gjerne å «trykke penger». I praksis blir det ikke trykt nye pengesedler; nye penger blir «opprettet» elektronisk. Sentralbanken gir da bankene økt kreditt på deres konto i sentralbanken.

Litt mer presist betyr kvantitative lettelser at et lands sentralbank bruker  penger til å kjøpe opp verdipapirer fra banker og andre − statsgjelds-, boliglåns- eller andre former for verdipapirer. De ekstra opprettede pengene (den økte pengemengden) er ment å lette tilgangen på kreditt i økonomien, både stat, selskaper og privatpersoner kan da lettere få lån.

I løpet av de siste årene har sentralbanken både i USA, Japan og Storbritannia engasjert seg i slike operasjoner. Da de ordinære styringsrentene (rente-
nivået) allerede var satt ned mot null − der var det med andre ord ikke mer å hente −, ble strategien benyttet for å gi økonomien en ytterligere positiv impuls. Det er stor uenighet om hvor effektive tiltakene har vært. Noen frykter dessuten at de på sikt vil bidra til høy inflasjon.

Hvilken rolle spiller kredittratingbyråene? (hhd12-17)X

Et kredittratingbyrå har som oppgave å vurdere kredittverdigheten, eller betalingsevnen, til selskaper, banker eller til og med stater. Kredittvurderingene (ratingene) benyttes flittig av finansinstitusjoner og banker m.fl., blant annet for å avgjøre renten på utlån.

Ratingbyråene har fått krass kritikk i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Noe av kritikken går på de tette båndene til selskapene som vurderes. Beskyldningen går på at ratingene har vært for «snille», i frykt for å miste kunder og inntektsgrunnlaget. I noen tilfeller har byråene opprettholdt en god rating på selskaper (og stater) nærmest helt til en konkurs har vært et faktum (Lehman Brothers). Slikt skaper ikke tillit.

Det er nå relativt bred enighet om at ratingbyråene spiller en litt for sentral rolle i dagens finansmarkeder. Under eurokrisen har vi sett hvordan byråenes rating av staters betalingsevne har innvirket sterkt på hvilke lånerenter stater har kunnet oppnå i markedet – til syvende og sist hvor mye enkeltstater har kunnet bruke til andre offentlige formål enn rentebetaling. Nedgradering av et land betyr ofte dyrere lån. De tre største byråene er amerikanske - Moody’s, Standard & Poor og Fitch.