Sikkerhetsrådet i FNX

Sikkerhetsrådet i FN.  15 medlemsland har sete i FNs sikkerhetsråd. 5 er faste medlemmer (Russland, USA, Frankrike, Storbritannia og Kina), mens de andre 188 FN-landene (193 minus de 5 faste) skifter (etter en geografisk fordelingsnøkkel) på 10 ikke-faste seter. De 5 faste medlemmene har vetorett . Et forslag til vedtak må oppnå minst 9 av de 15 stemmene i rådet.

Hvis en av de fem legger ned veto mot et forslag som fremmes i Sikkerhetsrådet, blir det ikke fattet noe vedtak. Med andre ord: Selv om et forslag har fått 9 eller flere stemmer, kan et veto stanse forslaget. Vi ser også at forslag ikke bringes fram til avstemning dersom ett eller flere av de faste medlemmene har signalisert veto. Land kan også markere avstand til et forslag ved å avstå fra å stemme.

Bruttonasjonalprodukt (BNP)X

Den samlede verdiskapningen i et land - den totale mengden av varer og tjenester som blir skapt i et land i løpet av et år. Etter som prisnivået ofte varierer fra land til land, trekkes ofte også kjøpekraftjusterte mål (ppp - Purchasing Power Parities) inn i sammenlikninger mellom land.

Ikke-innblandingsprinsippetX

Også omtalt som statssuverenitetsprinsippet. Hovedregel i FN-pakten (artikkel 2, del 7) og FNs praksis om at alle stater har rett til å styre seg selv uten inngrep eller trusler utenfra. Artikkelen forbyr andre stater mot å blande seg inn i indre forhold i en annen stat. Under henvisning til menneskerettighetene er prinsippet blitt kraftig utfordret de siste årene.

Liberalisering (avregulering, deregulering) X

Liberalisering er en prosess som innebærer at politikerne vedtar mindre statlig styring og at mer i samfunnet blir overlatt til markedet. Regler blir helt eller delvis fjernet. Mindre statlig styring innad i et land går i dag ofte sammen med større åpenhet overfor utlandet, f.eks. liberalisering av et lands utenlandshandel.

Utvidet åpningstid i butikkene og opphevelse av NRKs monopol på å sende fjernsyn er to norske eksempler. Liberalisering kan innebære mer privat eie og salg av statlig virksomhet (privatisering). Når telemonopoler i mange land er blitt stykket opp og solgt til private, er det et eksempel på privatisering. Avregulering og deregulering er gjerne friere virksomhet knyttet til det økonomiske området og delmarkeder der. I en ettpartistat å åpne for flere politiske partier vil være en politisk liberalisering.

Internasjonalt sivilt samfunnX

Med sivilt samfunn mener vi (ikke-statlige)organisasjoner som fungerer uavhengig av myndighetene og nærmest som et slags støtdempende lag mellom de styrende og de styrte. Statlig maktmisbruk kan bli dempet, og de styrte kan få en stemme, som dessuten er organisert. En kanal de styrte kan bruke til å formulere og fremme politiske krav i og gjennom.

Særlig i de siste tiårene har nasjonale organisasjoner begynt å utveksle erfaringer og opprette organisasjonsnettverk over landegrensene, og ofte innenfor internasjonale organisasjoner. Dette har fått mange til å tale om et internasjonalt sivilt samfunn. Blant annet organisasjoner som arbeider med miljø og utvikling og menneskerettigheter utgjør mer og mer en slik internasjonal pressgruppe. Utviklingen av Internett har vært viktig for denne utviklingen.

Pengefondet - International Monetary Fund (IMF)X

vil si Det internasjonale pengefondet, også kalt Pengefondet. Organisasjonen er formelt en del av FN-systemet, men fungerer i praksis temmelig løsrevet fra dette. I dag er den viktigste oppgaven å forebygge og være krisehjelper i forbindelse med internasjonale finanskriser. Å låne ut penger til land med store betalingsproblemer er en viktig del av virksomheten. Pengefondet har da stilt strenge krav til låntakerlandene og ofte fått kritikk for å stille for strenge krav.

IMF opererer med stemmerett i styret veid etter medlemslandenes innskudd.

Nettsted: www.imf.org

HegemoniX

I likhet med begrepene imperialisme og maktbalanse tar også hegemoni utgangspunkt i makt og forholdet mellom stater. Det brukes gjerne om en svakere form for dominans enn den som forekommer innenfor et imperium. Hegemoniet omfatter gjerne først og fremst dominerte staters utenrikspolitikk.

En stat med hegemoni dominerer og begrenser andre staters militærpolitikk, valg av alliansepartnere og generelt deres internasjonale handlefrihet. Hegemoni kan også brukes om evne til å styre rammevilkårene for internasjonal økonomi og politikk.

FolkerettX

– et regelverk som tar sikte på å regulere forholdet mellom stater og hindre maktovergrep mellom dem. Ofte kalt internasjonal rett. Denne retten er likevel en langt svakere form for rett enn enkeltstatenes nasjonale rett. Et viktig grunnelement er at statene har suverenitet på eget territorium (område).

Først og fremst er det stater som er rettssubjekter og som inngår avtaler. Også mellomstatlige organisasjoner kan være folkerettslige subjekter/parter. Folkeretten består av

• en rekke traktater (avtaler) som binder de statene som slutter seg til avtalene. Traktater kan være bilaterale (mellom to stater) eller multilaterale (mellom flere stater).

   

• sedvanerett − uskrevne, men allment akseptert praksis (se diplomati under)

   

• generelle prinsipper som er utbredt i og utledet av de fleste lands nasjonale lover, for eksempel om hva som er tyveri.

   

SanksjonerX

Sanksjoner vil i internasjonal politikk si tvangstiltak eller straffetiltak  mot et (eller flere) land som truer eller bryter freden eller internasjonale avtaler. Eventuelt et land hvis politikk som et annet land eller det internasjonale samfunnet sterkt misliker. Siktemålet er å få landet til å endre politikk og praksis. Tiltakene kan være unilateralt eller multilateralt bestemt. Vi skiller gjerne mellom forskjellige typer sanksjoner:

•  diplomatiske sanksjoner er en mild form – hjemkalling eller utvisning av ambassadør, diplomater, kutte diplomatiske forbindelser osv.
•  økonomiske sanksjoner kan være helt eller delvis eksport- og eller importforbud, for eksempel nekte eksport av olje eller bestemte våpen.
• Dersom tiltakene nevnt over ikke virker, kan FN ved Sikkerhetsrådet – etter forutgående vedtak der – gå inn for å bruke militære maktmidler.

I hvilken grad sanksjoner faktisk fører fram, er et av de mer omdiskuterte spørsmålene i internasjonal politikk. Kan det være at sanksjoner rammer feil grupper i et land, f.eks. fattige heller enn eliter, som har størst politisk innflytelse?