Fakta om Iran (hhd09-2) oppdatert 2012X

•  Areal : ca 1,5 mill. km2  
•  Befolkning : Ca. 79 mill. innb. (2012).
•  Medianalder : 27 år (deler befolkn. i to like stor deler)
•  Årlig befolkningsvekst : 1,25 %
•  Antall barn per kvinne : 1,87
•  Forventet levealder : 70,3 år, K: 72 ; M: 68,8
•  Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger etter kjøpekraft (PPP): 12 200 dollar(2011)
•  BNP verdiskapning : jordbruk: 11 %; industri 41 %, tjenester: 48 %
•  BNP sysselsetting : jordbruk: 25 %; industri 31 %, tjenester: 45 %
•  Urbaniseringsgrad : 71 %
•  Skrive- og lesekyndige  av alle > 15 år: 77 %. M: 83,5; K: 70,4
•  Språk : persisk: 53 %; azeri og tyrkiskliknende (turcic)/turkotatarisk: 18%; kurdisk: 10 %, gilaki og mazandarani 7 %, luri: 6%, baluchi 2 %, arabisk: 2 %, tyrkisk- tyrkisk (turkish): 1%
•  Etniske grupper : persere 61 %, azeri 16 %, kurdere 10 %, lur 6 %, balucher 2 %, arabere 2 %, tyrkiske 2 %
•  Religion : 98 % er muslimer, av dem er 89 % sjia og 9 % sunni. Ellers: bahai, jøder, kristne, zoroastrier
•  Kilde: CIA World factbook, Verdensbanken mm  

Hvorfor iransk snuoperasjon i 2003? (hhd12-21)X

Hvorfor iverksatte Iran en snuoperasjon i 2003? For det første var dette året da USA okkuperte Irak, og etterpå vurderte president Bush å ta Iran «i samme slengen». Da var Iran hardt presset.
For det andre ble det illegale nettverket til Qadeer Khan – den pakistanske atombombens far – rullet opp på denne tiden. Iran hadde kjøpt anrikingsteknologi derfra, så dermed ville anrikingsvirksomheten bli kjent i alle fall.
For det tredje startet anrikingen på 1980-tallet mens Iran var i krig med Irak. På den tiden hadde Irak under Saddam Hussein et hemmelig atomvåpenprogram, og mange mistenkte ham for å fortsette med det også etter krigen i 1991. Med den amerikanske invasjonen i 2003 ble det satt et endelig punktum for de mistankene.

IAEA - Det internasjonale atomenergibyråetX

IAEA (International Atomic Energy Agency) er en uavhengig mellomstatlig organisasjon innenfor FN-systemet med hovedkvarter i Wien. Formålet er

• å fremme fredelig bruk av atomenergi
• og forhindre at kjernekraft blir brukt til militære formål.

IAEA er involvert i overvåking av at Ikkesprednings-avtalen og avtaler om atomvåpenfrie soner blir etterlevd.

IAEAs nettsted

SanksjonerX

Sanksjoner vil i internasjonal politikk si tvangstiltak eller straffetiltak  mot et (eller flere) land som truer eller bryter freden eller internasjonale avtaler. Eventuelt et land hvis politikk som et annet land eller det internasjonale samfunnet sterkt misliker. Siktemålet er å få landet til å endre politikk og praksis. Tiltakene kan være unilateralt eller multilateralt bestemt. Vi skiller gjerne mellom forskjellige typer sanksjoner:

•  diplomatiske sanksjoner er en mild form – hjemkalling eller utvisning av ambassadør, diplomater, kutte diplomatiske forbindelser osv.
•  økonomiske sanksjoner kan være helt eller delvis eksport- og eller importforbud, for eksempel nekte eksport av olje eller bestemte våpen.
• Dersom tiltakene nevnt over ikke virker, kan FN ved Sikkerhetsrådet – etter forutgående vedtak der – gå inn for å bruke militære maktmidler.

I hvilken grad sanksjoner faktisk fører fram, er et av de mer omdiskuterte spørsmålene i internasjonal politikk. Kan det være at sanksjoner rammer feil grupper i et land, f.eks. fattige heller enn eliter, som har størst politisk innflytelse?

Ikke-spredningsavtalen (NPT) X

NPT-avtalen (The Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons) ble signert i juli 1968 og trådte i kraft i mars 1970. Avtalen pålegger stater uten kjernevåpen til for alltid å frasi seg muligheten til å utvikle kjernevåpen. Partene er forpliktet til å forhindre spredning av kjernefysisk materiale og teknologi som kan bli brukt til våpen.

Atommaktene forpliktet seg til ikke å hjelpe ikke-atommakter med å skaffe seg atomvåpen. Istedet kan de hjelpe dem ved å tilby dem kjernefysisk teknologi til fredelig bruk. Alle partene (signatarstatene) er enige om å arbeide for å bli kvitt atomvåpen. 187 land har godkjent NPT-avtalen. Som del av avtalen skal det holdes tilsynskonferanser hvert femte år.

Sikkerhetsrådet i FNX

Sikkerhetsrådet i FN.  15 medlemsland har sete i FNs sikkerhetsråd. 5 er faste medlemmer (Russland, USA, Frankrike, Storbritannia og Kina), mens de andre 188 FN-landene (193 minus de 5 faste) skifter (etter en geografisk fordelingsnøkkel) på 10 ikke-faste seter. De 5 faste medlemmene har vetorett . Et forslag til vedtak må oppnå minst 9 av de 15 stemmene i rådet.

Hvis en av de fem legger ned veto mot et forslag som fremmes i Sikkerhetsrådet, blir det ikke fattet noe vedtak. Med andre ord: Selv om et forslag har fått 9 eller flere stemmer, kan et veto stanse forslaget. Vi ser også at forslag ikke bringes fram til avstemning dersom ett eller flere av de faste medlemmene har signalisert veto. Land kan også markere avstand til et forslag ved å avstå fra å stemme.

FolkerettX

– et regelverk som tar sikte på å regulere forholdet mellom stater og hindre maktovergrep mellom dem. Ofte kalt internasjonal rett. Denne retten er likevel en langt svakere form for rett enn enkeltstatenes nasjonale rett. Et viktig grunnelement er at statene har suverenitet på eget territorium (område).

Først og fremst er det stater som er rettssubjekter og som inngår avtaler. Også mellomstatlige organisasjoner kan være folkerettslige subjekter/parter. Folkeretten består av

• en rekke traktater (avtaler) som binder de statene som slutter seg til avtalene. Traktater kan være bilaterale (mellom to stater) eller multilaterale (mellom flere stater).

   

• sedvanerett − uskrevne, men allment akseptert praksis (se diplomati under)

   

• generelle prinsipper som er utbredt i og utledet av de fleste lands nasjonale lover, for eksempel om hva som er tyveri.