BorgerkrigX

Krig mellom ulike samfunnsgrupper i ett og samme land, eller mellom en eller flere samfunnsgrupper og regjeringsstyrker. Gruppenes mål kan være

• å etablere en ny regjering pga. konflikt om hvilken fordeling eller hvilke verdier som skal ligge til grunn for statsstyret
• indre selvstyre for en region
• ønske om å etablere en egen stat og regjering på utsplittet landområde.

Med dagens kommunikasjoner er det likevel sjelden at en borgerkrig bare virker innenfor borgerkrigslandets område. Borgerkriger «smitter» fort over på omliggende land og også fjerne land. På den andre siden ser vi også at emigrantgrupper og andre land kan ha interesser av å nøre opp under interne konflikter i et land.

Konflikt - stridens kjerneX

Bak konflikt og strid om regjeringsmakt eller territorium finn vi dei meir underliggande årsakene til konfliktar:

• interessekonfliktar – strid om fordelinga av pengar og materielle gode – mellom anna om naturressursar (jord, vatn, metallar...) skattlegging, lokalisering av verksemd mm.
• verdikonfliktar – strid om meir ikkjematerielle forhold. Her finn vi ofte strid med ideologiske eller tilsynelatande etnisk-religiøse forteikn

Konfliktar blir gjerne ekstra vanskelege å løyse når maktmisbruk og diskriminering fell langs etnisk-religiøse grensar, mellom anna systematisk prioritering av eigne grupper og veljarar. Det er sjeldan at årsakene til ein konflikt er berre materielle eller berre verdibaserte; ein finn gjerne element frå begge gruppene. Tyngdepunktet vil variere frå konflikt til konflikt.

Konfliktskjema: • hvem er parter – hva med andre aktører? • kjernen i konflikten – verdi- eller interessekonflikt? • borgerkrig eller mellomstatlig krig? • hvordan er omverdenen involvert eller berørt? • bakgrunn/tidslinje - avgjørende hendinger • hvem er ofre? • årsaker – utløsende og/eller bakenforliggende • muligheter for konfliktløsning – med eller uten internasjonal innvirkning?

Sikkerhetsrådet i FNX

Sikkerhetsrådet i FN.  15 medlemsland har sete i FNs sikkerhetsråd. 5 er faste medlemmer (Russland, USA, Frankrike, Storbritannia og Kina), mens de andre 188 FN-landene (193 minus de 5 faste) skifter (etter en geografisk fordelingsnøkkel) på 10 ikke-faste seter. De 5 faste medlemmene har vetorett . Et forslag til vedtak må oppnå minst 9 av de 15 stemmene i rådet.

Hvis en av de fem legger ned veto mot et forslag som fremmes i Sikkerhetsrådet, blir det ikke fattet noe vedtak. Med andre ord: Selv om et forslag har fått 9 eller flere stemmer, kan et veto stanse forslaget. Vi ser også at forslag ikke bringes fram til avstemning dersom ett eller flere av de faste medlemmene har signalisert veto. Land kan også markere avstand til et forslag ved å avstå fra å stemme.

FolkerettX

– et regelverk som tar sikte på å regulere forholdet mellom stater og hindre maktovergrep mellom dem. Ofte kalt internasjonal rett. Denne retten er likevel en langt svakere form for rett enn enkeltstatenes nasjonale rett. Et viktig grunnelement er at statene har suverenitet på eget territorium (område).

Først og fremst er det stater som er rettssubjekter og som inngår avtaler. Også mellomstatlige organisasjoner kan være folkerettslige subjekter/parter. Folkeretten består av

• en rekke traktater (avtaler) som binder de statene som slutter seg til avtalene. Traktater kan være bilaterale (mellom to stater) eller multilaterale (mellom flere stater).

   

• sedvanerett − uskrevne, men allment akseptert praksis (se diplomati under)

   

• generelle prinsipper som er utbredt i og utledet av de fleste lands nasjonale lover, for eksempel om hva som er tyveri.

   

Ikke-innblandingsprinsippetX

Også omtalt som statssuverenitetsprinsippet. Hovedregel i FN-pakten (artikkel 2, del 7) og FNs praksis om at alle stater har rett til å styre seg selv uten inngrep eller trusler utenfra. Artikkelen forbyr andre stater mot å blande seg inn i indre forhold i en annen stat. Under henvisning til menneskerettighetene er prinsippet blitt kraftig utfordret de siste årene.

Humanitær intervensjonX

Humanitær intervensjon foreligger når en eller flere stater griper militært inn i en annen stat for å verne om menneskers grunnleggende menneskerettigheter. Skal FN-land gripe inn i et land - gå på tvers av statssuvereniteten og ikke-innblandingsretten til dette landet - for å beskytte innbyggerne der mot omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene?

Se artiklene:

Folkerett før og under krig

Ansvar for å beskytte

EtnisitetX

Etnisitet: (ethnos (gresk) – mennesker som bor sammen) vil si kulturelle bånd eller karakteristika som knytter en gruppe mennesker sammen – får dem til å føle seg som en egenartet gruppe atskilt fra andre grupper. Båndene kan gå på felles opphav og historie, samme språk, religion, tradisjoner (klær, mat …) , skikker.

Historien har flere eksempler på folk som har mobilisert grupper etter etnisitet – forsterket og utnyttet etnisk identitet til politiske formål (jf. nasjonalisme).

Diaspora X

Diaspora – del av en folkegruppe som bor i ett eller flere land utenfor et (forestilt) hjemland som de identifiserer seg med. Deres blikk og identitet er rettet mot dette hjemlandet.

Sharialover (hhd 10-9)X

Sharialover: religiøse lover (deler av dem er bare muntlig) som er tuftet på tradisjonelle påbud og forbud i Koranen og på skriftlærdes tolking og utlegging av disse. Sharialovene skal være en veiviser for den enkelte muslim. Straffemetodene synes i enkelte områder å være svært strenge - iallfall sett med moderne, vestlige øyne: steining, pisking, kappe hender ...

IslamisterX

Folk og organisasjoner som ønsker å la hele samfunnssystemet gjennomsyres av islamsk lov, sharia. De samfunnene som innfører Sharia-retten, har den guddommelige loven – Koranens regler – som fundament for all sin lovgivning. Innimellom blir de derfor også kalt for fundamentalister.