Skip to main content

Kart

Diplomati − før og nå

NR. 14 2012
Sigvald T. Hauge,

Diplomati er et viktig utenrikspolitisk verktøy for utenriksmyndigheter, ikke minst i en tid med store globale utfordringer. Men diplomatiet arbeider på ganske andre måter i dag enn tidligere. Blant annet møter det langt flere aktører både på hjemme- og bortebane.
Til artikkelen

 
Til venstre: stater forhandler. Til høyre: ikke-statlige aktivister


Wikileaks utfordrer diplomatrollen.

Tegning: politicalcartoons.com


Ikke alt kommer inn under diplomaters immunitet.

Tegning: politicalcartoons.com


Livet i utenrikstjenesten er ikke som det var.

 

Arbeidsoppgaver

Har du lest artikkelen ordentlig?

1. Sendebud og former for diplomati har eksistert i årtusener.

Spørsmål 1

Spørsmål Hvor hender det? nr. 14 2011-2012

  1. Hva betyr ordet diplomati?
  2. Hva er en diplomat?
  3. Hva menes med diplomatisk immunitet, og hvorfor har diplomater denne retten?
  4. Hva står i akkrediteringsbrevet en diplomat har med seg når hun eller han kommer til en ny diplomatisk stasjon?
  5. I den norske utenrikstjenesten: Hva er forskjellen mellom en ambassade og en delegasjon?
  6. Gjør kort greie for utviklingen av det tidlige diplomatiet.
  7. Hva er Wienkonvensjonen? Hva er de sentrale oppgavene til en diplomat?
  8. Hva menes med hybriddiplomati?
  9. Bruk oppslagsverk – bibliotek, Google, Wikipedia ... – til å finne ut hva som ligger i uttrykkene skytteldiplomati, ping-pong-diplomati, kanonbåtdiplomati, pandadiplomati.
  10. Hvordan og hvorfor har enkelte norske ambassader blitt angrepet i seinere år? Bruk medier.
  11. Hvordan har arbeidsvilkårene og oppgavene til diplomatene endret seg i de siste tiårene?
  12. Gjør greie for hvordan det aktørbildet diplomater møter i dag, skiller seg mye fra det de møtte for bare noen tiår siden.

Arbeidsoppgaver

  1. Diskuter påstanden «Godt diplomati på hjemmebane er avgjørende for godt diplomati på bortebane».
  2. Diskuter påstanden «Hva er vitsen med ambassader når man raskt kan «google» siste nytt fra hele verden».
  3. Hva er omdømmebygging, og hvorfor er det blitt en viktigere del av utenrikspolitikken?
  4. Gjør greie for hvordan Utenriksdepartementet både er blitt mer demokratisk og mer fragmentert især de siste tiårene.
  5. Du er rådgiver i Utenriksdepartementet. Nå er du bedt om å lage en oversikt over hvilke fornybare energiressurser som finnes i Arktis og foreslå tiltak til hvordan disse kan videreutvikles. I første omgang skal du lage en oversikt over hvilke aktører du bør kontakte.
  6. Diskuter påstanden: «Dialog og diplomati har en egenverdi».
  7. Gjør greie for hvordan diplomater, forskere og journalister alle har en rolle å spille for innhentingen av viktig informasjon til utenrikstjenesten.
  8. Diskuter hvorfor diplomater og statsledere i økende grad forhandler på globalt nivå.

Lenkeforslag Hvor hender det? nr. 1 2011-2012:

afghanistan afrika asymmetri atomprogram atomvåpen avskoging befolkningsvekst berlinmuren bistand borgarkrig borgerkrig brasil demokrati EFTA energi etnisitet EU EØS finans flyktning FN folkerett fred fredsbevarende operasjoner fredsoperasjoner G20 geopolitikk globalisering handel ikke-spredning India india integrasjon internasjonal handel internasjonal operasjon internasjonal økonomi internasjonale organisasjoner Iran islamisme islamist israel Japan Kaukasus kina kjønn klimaendringer konflikt konfliktbilde konfliktløsning krig latin-amerika liberalisering liberalisme masseødeleggelsesvåpen menneskerettigheter Midtøsten migrasjon miljø multipolar NATO nato naturressurser Nobels fredspris nordområdene norsk utenrikspolitikk olje Operasjon Dagsverk organisert kriminalitet palestina private sikkerhetsstyrker ressurser ressursforvaltning russland sentral-asia separatisme sikkerhet sikkerhetspolitikk Somalia sovjetunionen styresett sør-afrika sør-asia sørøst-asia taliban terrorisme tyrkia tyskland USA usa utenrikspolitikk utvikling vest-europa WTO økonomi øst-asia øst-europa