GlobaliseringX

Globalisering er en prosess med tiltakende bevegelser over landegrensene, og rekkevidden for disse bevegelsene blir mer og mer verdensomspennende (global). Denne prosessen innebærer kort og godt større åpenhet mellom landene – på de fleste områder. Ved at forbindelser på denne måten veves over landegrensene skjer det også en økt integrasjon og avhengighet mellom landene. Raske endringer innenfor økonomi , kultur , politikk , sikkerhet og informasjonsformidling står sentralt. Forutsetningene finner vi særlig i teknologiske endringer innenfor transport og informasjonsteknologi og politisk liberalisering .

Det er delte meninger om når globaliseringen startet, men alle synes enige om at den har skutt særlig stor fart, og blitt særlig intens fra 1980-tallet. Globaliseringen omfatter ikke alle, regioner, land og mennesker likt.

Multilateral - multilateralismeX

Multilateralisme – en utenrikspolitisk tilnærming som vektlegger å nå utenrikspolitiske mål gjennom internasjonal samhandling og samråd. Internasjonale forhandlinger, dialog, konsultasjon og avtaler mellom mange land, kompromisser og bindende forpliktelser spiller en betydelig rolle.

Ikke-statlige organisasjonerX

Nasjonale ikke-statlige organisasjoner, også kalt private organisasjoner eller NGO-er (etter engelsk Non-Governmental Organizations), samarbeider i dag i betydelig grad internasjonalt – med andre nasjonale, ikke-statlige organisasjoner. Innimellom har de gått sammen i internasjonale paraplyorganisasjoner som da på sjargong blir kalt INGO-er. De ikke-statlige organisasjonene er blitt stadig viktigere med- og motspillere for statene i internasjonal politikk.

MigrasjonX

Når folk flytter – frivillig eller ufrivillig – over landsgrenser, kaller vi det migrasjon. Som innvandrer eller utvandrer – migrant – regnes gjerne en person som bosetter seg i et annet land for lengre tid enn ett år. Enkelte land opererer med kortere tid. Ett lands innvandrer (immigrant) er et annet lands utvandrer (emigrant). Opprinnelsesland er det landet en migrant reiser fra; vertsland det landet migranten bosetter seg på ny i. Noen migranter er irregulære; de oppholder seg ulovlig i et land.

Den internasjonale migrantorganisasjonen skiller mellom følgende typer av migranter:

• dokumentert migrant - en migrant som har kommet til et land på lovlig vis og blir der i tråd med det som står i oppholdstillatelsen/adgangspapirene.
• økonomisk migrant - en person som forlater sitt hjemland eller vanlige bosted for å forbedre egen livskvalitet og levekår.
• irregulær migrant - en språkbruk som foretrekkes framfor den tidligere betegnelsen "ulovlig". Eks: Personer som har kommet seg inn i et land uten tillatelse fra myndighetene der, eller som har forblitt i et land etter at et visum har utløpt.
• "skilled" migrant - folk med spesiell yrkeskompetanse eller ferdigheter, som gjerne er særlig ettertraktet i landet de kommer til.
• midlertidig migrantarbeider - en person som kommer på en tidsbestemt kontrakt

Transnasjonalt selskapX

Transnasjonalt selskap (også kalt flernasjonalt eller multinasjonalt selskap) er et selskap som driver produksjon av varer og/ eller tjenester og salg i flere land og som er organisert med et hovedselskap (morselskap, oftest i industriland, men etter hvert også i flere land i sør) og med datterselskap i ett eller flere andre land. I kraft av sin størrelse og handlefrihet er de transnasjonale selskapene svært viktige aktører i internasjonal politikk.

Diaspora X

Diaspora – del av en folkegruppe som bor i ett eller flere land utenfor et (forestilt) hjemland som de identifiserer seg med. Deres blikk og identitet er rettet mot dette hjemlandet.

FolkerettX

– et regelverk som tar sikte på å regulere forholdet mellom stater og hindre maktovergrep mellom dem. Ofte kalt internasjonal rett. Denne retten er likevel en langt svakere form for rett enn enkeltstatenes nasjonale rett. Et viktig grunnelement er at statene har suverenitet på eget territorium (område).

Først og fremst er det stater som er rettssubjekter og som inngår avtaler. Også mellomstatlige organisasjoner kan være folkerettslige subjekter/parter. Folkeretten består av

• en rekke traktater (avtaler) som binder de statene som slutter seg til avtalene. Traktater kan være bilaterale (mellom to stater) eller multilaterale (mellom flere stater).

   

• sedvanerett − uskrevne, men allment akseptert praksis (se diplomati under)

   

• generelle prinsipper som er utbredt i og utledet av de fleste lands nasjonale lover, for eksempel om hva som er tyveri.