Befolkningsutvikling X

Befolkningsutvikling vil si hvordan størrelsen på en gitt befolkning utvikler seg over tid. For samfunnsplanleggingen er det viktig å kunne forutsi hvor stor en gitt befolkning vil være på et bestemt tidspunkt i framtiden. I første rekke bygger slike anslag på tall over fødselshyppighet og dødelighet i befolkningen. I anslagene for befolkningsutviklingen er det viktig også å ta hensyn til alderssammensetningen av befolkningen. En ung befolkning vil sannsynligvis føde flere barn i nær framtid enn en gammel. En annen viktig faktor å ta hensyn til er ressursgrunnlaget og den generelle økonomiske situasjonen. Hvor mange mennesker er vi akkurat nå? FNs befolkningsprogram har årlige rapporter. Se HHD-artikkel

Demografisk overgangX

Den langsiktige befolkningsutviklingen i et land kan beskrives med begrepet demografisk overgang. Med dette menes overgangen fra høye til lave døds- og fødselsrater – en overgang som kan deles inn i fire faser:

• Fase 1: Både fødsels  og dødsratene er høye, og befolkningsveksten er derfor lav.binder
• Fase 2 :  Dødsraten synker, mens fødselsraten fortsatt er høy. Dette gir høy befolkningsvekst.
• Fase 3 : Nå synker også fødselsraten, slik at befolkningsveksten etter hvert vil avta.
• Fase 4 : Både fødsels  og dødsraten er kommet ned på et lavt nivå, og befolkningsveksten blir igjen lav.

KlimagassarX

Gassar i atmosfæren som slepp igjennom innkommande stråling frå sola og som forhindrar mykje av den utgåande varmestrålinga frå jorda. Ein naturleg konsentrasjon av klimagassar (også kalla drivhusgass) i atmosfæren gjør at kloden istadenfor å vere svært kald har ein gjennomsnittstemperatur på ca 15 °C. Dette fenomenet blir ofte omtalt som den naturlege drivhuseffekten. Dei viktigaste klimagassane er vassdamp (H₂ 0), karbondioksid (CO₂ ), metan (CH₄ ) og lystgass (N₂ O).

Klimaet på jorda har gjennomgått ein særs rask temperaturauke – 0,74 °C i løpet av industriell tid (fra ca. 1800). FNs klimapanel meiner det er svært sannsynleg at denne temperaturauken i hovudsak er menneskeskapt – ein følge av auka utslepp av klimagassar frå menneskeleg aktivitet som industri, transport og oppvarming. Især står auka  CO₂ -utslepp – som følge av bruk av ikkje-fornybare brensle – for ein stor del av den menneskeskapte drivhuseffekten.

Befolkningsutviklingen - noen dommedagsprofetier (hhd12_20)X

Ehrlich (1968) viste i en svært omtalt bok, The Population Bomb , at dersom fordoblingstiden for befolkningen på 37 år fortsetter i 900(!) år til, ville folketallet bli 6.000.000.000.000.000.000, dvs. 60 mill. milliarder, eller 120 per m2. Dette er selvsagt en helt umulig utvikling.
Ehrlich mente nok heller ikke at dette var en realistisk prognose, men hans regnestykke med konstant vekst over lang tid bidro til å spre frykt og bekymring for utviklingen. Forfatterne av besteselgeren The limits to growth (Meadows, Meadows, Randers og Behrens 1972) advarte mot befolkningsveksten, som de mente ville bidra til tiltakende ressursknapphet. De fant at matproduksjonen ville bryte sammen i 2010 og at folketallet ville nå et maksimum på 11 mrd. rundt 2050, for deretter å synke raskt.

Mer om demografisk overgang (hhd12_20)X

Begrepet demografisk overgang er et nyttig redskap for å kunne beskrive hva som faktisk har skjedd og skjer i ulike deler av verden. Det er likevel omdiskutert i hvilken grad det kan brukes som en teori om befolkningsutviklingen. Årsakene til de demografiske endringene er mange, men hovedforklaringen er økonomisk og sosial utvikling, som påvirker både fruktbarheten og dødeligheten. Når økonomisk vekst gir folk bedre råd, trenger de færre barn til å stille opp for seg i alderdommen. I tillegg fører synkende barnedødelighet i seg selv til at det ikke lenger er nødvendig å få mange barn for å sikre alderdommen. 

Dessuten blir barna «dyrere», bl.a. fordi de må gå på skolen og ikke kan bidra så mye som arbeidskraft. Med rikere samfunn følger gjerne også bedre utdanning og kunnskap og muligheter for å unngå uønskede fødsler.

Alle land i nord er ferdige med den demografiske overgangen og befinner seg i fase fire. Landene i sør har begynt på overgangen, men har kommet ulikt langt. En rekke land, særlig i Afrika, har bare hatt nedgang i dødeligheten og befinner seg derfor i fase to (fallende dødsrate og høy fødsels-rate). Men i de fleste regioner, bl.a. i Sør Asia, Nord Afrika og Latin Amerika, har også fruktbarheten begynt å gå ned, og de er derfor i fase 3 (fallende døds- og fødselsrate). Endelig finner vi noen få land i sør – særlig i Sørøst Asia – hvor fruktbarheten har gått ned så mye at de har kommet til fase fire, på linje med landene i nord, med lave døds- og fødselsrater. Dette gjelder bl.a. Kina, Thailand, Cuba og Chile.

Se også Ordforklaringer  - demografisk overgang

Reproduktive helse (hhd12_20)X

Uttrykket «reproduktiv helse» fikk sitt internasjonale gjennombrudd og global politisk tilslutning ved den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i september 1994 (1). Definisjonen derfra gjelder fortsatt: 

Reproduktiv helse er en tilstand av fysisk, mentalt og sosialt velvære - ikke bare fravær av sykdom og lyte - i alle forhold som er relatert til reproduksjonsorganene. Det innebærer retten til å ha et tilfredsstillende og trygt seksualliv, ha muligheten til å få barn og kunne velge om man skal det og i så fall når. Det betyr i sin tur kvinners og menns rett til å kjenne til og ha tilgang til prevensjonsmetoder og andre måter å regulere fruktbarheten på som ikke er imot loven.

Dessuten innebærer det rett til tilgang til helsetjenester som gjør at kvinner trygt kan gjennomgå graviditet og fødsel og gi par den beste muligheten til å få et friskt barn. Reproduktiv helse omfatter også seksuell helse, med formålet å forbedre menneskers liv og personlige relasjoner (1)
Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening

Befolkningsutviklingen i Norge anno 2012 (hhd12_20)X

Folketallet i Norge vokser for tiden svært raskt og passerte 5 mrd. i mars 2012. I absolutte tall utgjør veksten på 65 000 i 2011 den høyeste i norsk historie. I prosent er den årlige veksten på 1,3 prosent den høyeste siden 1920. Over 2/3 av veksten skyldes innvandring. Norge hadde imidlertid overskudd av utvandring fram til rundt 1970.

Den store befolkningsveksten i Norge på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble betydelig redusert pga. utflytting (emigrasjon ) til Nord-Amerika. Om lag ¼ av den norske befolkningen emigrerte. Den gangen var grensene åpne for folk som forsøkte å unnslippe fattigdommen og skape et bedre liv for seg og sin familie. Den sikkerhetsventilen eksisterer knapt for verdens fattige i dag.

Norge

Kilde: Statistisk sentralbyrå