Multilateral - multilateralismeX

Multilateralisme – en utenrikspolitisk tilnærming som vektlegger å nå utenrikspolitiske mål gjennom internasjonal samhandling og samråd. Internasjonale forhandlinger, dialog, konsultasjon og avtaler mellom mange land, kompromisser og bindende forpliktelser spiller en betydelig rolle.

Menneskerettigheter - menneskerettarX

Menneskerettigheter er noe alle mennesker har uavhengig av  hvor de bor, kjønn, etnisitet eller religion. Alle mennesker har samme menneskeverd og blir sett som likeverdige i menneskerettighetstenkningen.

Menneskerettighetene bygger på prinsippene om like rettigheter  og ikke-diskriminering . Det er mange måter å inndele menneskerettighetene på. Den vanligste er å skille mellom sivile , politiske , økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter. Staten skal eksempelvis verne retten til liv og ytringsfrihet; til politisk deltakelse; til arbeid; til understøttelse og retten til undervisning. De tre siste må ses i forhold til en stats ressurser.

I FN er dette nedfelt først i Menneskerettighetserklæringen (1948), siden i de to menneskerettighetskonvensjonene

• Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966)
• Konvensjonen økonomiske og sosiale rettigheter  (1966)

Det nye med Menneskerettighetserklæringen var at det for første gang i historien på et globalt nivå ble stadfestet at menneskerettighetene gjelder for alle, uansett hvor i verden de bor. Menneskerettighetene sies dermed å være universelle .

Menneskerettighetene er regler for hvordan staten skal behandle enkeltmennesker og grupper. De forplikter staten til å avstå fra  bestemte handlinger – tortur, ikke begrense religionsutøvelse osv. De kan også forplikte staten til å gjøre noe, bistå,  ved å legge forhold til rette slik at folk for eksempel har et arbeid å gå til.

Et viktig spørsmål i vår tid er om det internasjonale samfunnet - først og fremst etter vedtak i FNs sikkerhetsråd - kan gå inn i land der staten tillater eller selv bedriver omfattende, systematiske og vedvarende brudd på menneskerettighetene. Har vi et ansvar for ikke å tåle de overgrep som ikke rammer oss selv?

ApartheidX

Apartheid (atskilthet, atskillelse, separasjon) - er en politikk for systematisk og vedvarende atskillelse mellom etniske grupper, kort sagt sterk diskriminering på grunnlag av menneskers etniske kjennetegn. Begrepet stammer fra den raseskillepolitikken som preget styret i Sør-Afrika mellom 1948 og 1994.

Utdrag frå grunngivinga til Nobelkomiteen (hhd11_11)X

Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 2010 skal tildelast Liu Xiaobo for hans lange og ikkje-valdelege kamp for sentrale menneskerettar i Kina. Den Norske Nobelkomité har lenge meint at det er ein nær samanheng mellom menneskerettar og fred. (…)

I dei siste tiåra har Kina hatt ein økonomisk framgang som det knapt finst maken til i historia. Landet har no verdas nest største økonomi; hundrevis av millionar menneske er blitt løfta ut av fattigdom. Muligheitene til politisk deltaking har også auka. Med Kinas nye status må det følge større ansvar. Kina bryt fleire internasjonale avtalar landet har underteikna og bryt også eigne bestemmingar om politiske rettar. (…) I praksis har det synt seg at desse fridommane er klart begrensa for innbyggarane i Kina.

Liu Xiaobo har i meir enn to tiår vore ein sterk talsmann for at grunnleggande menneskerettar skal gjelde også i Kina. Han deltok i Tiananmen-protestane i 1989; han var ein leiande forfattar bak Charta 08 (…) Liu blei dømt til fengsel i elleve år og til to års tap av politiske rettar for «oppmoding til undergraving av statsmakta».

(…)
Kampen for at dei universelle menneskerettane skal omfatte også Kina, blir ført av mange kinesarar, både i Kina sjølv og i utlandet. Gjennom den strenge straffen han har fått, har Liu blitt det fremste symbolet på denne breie kampen for menneskerettar i Kina.

Nobelstiftinga, Nobelkomiteen og Nobelinstituttet (hhd11_11)X

Da den svenske oppfinnaren av dynamitten og våpenprodusenten Alfred Nobel døydde i 1896, etterlét han seg ein enorm formue og eit testamente. Der sto det at alt han eigde, skulle seljast og setjast i eit verdipapirfond som i dag er på om lag 3,6 milliardar svenske kroner.

Nobelstiftinga i Stockholm fekk i oppdrag å forvalte fondet og syte for at avkastinga blei delt i fem æresprisar. Dei skulle gå til personar som hadde gjort menneska størst nytte innanfor fysikk , kjemi , medisin , litteratur og fredsarbeid (økonomiprisen er kommen til seinare.). Svenske akademiske institusjonar fekk ansvaret for dei fire første, mens fredsprisen skulle delast ut av ein uavhengig komité på fem personar valde av nasjonalforsamlinga i Norge, Stortinget.

Samansetjinga av komiteen speglar det politiske styrkeforholdet mellom partia. Den Norske Nobelkomité held møte i lokala til Det Norske Nobelinstitutt som blei oppretta for å gi komiteen eksperthjelp. Instituttet blir leia av ein direktør som også er sekretær for Nobelkomiteen . I dag er kvar nobelpris på 10 millionar svenske kroner.