Hva er en naturkatastrofe? (hhd11-7)X

Vanlige kriterier som FN bruker for å definere en naturkatastrofe:

• 10 eller flere mennesker må ha blitt drept.
• Minst 100 mennesker må være berørt: skadde, hjemløse osv.

Under de største naturkatastrofene vil det oftest dreie seg om tusener drepte og hundretusener nødstedte, internasjonal hjelp er involvert og myndighetene har erklært unntakstilstand.
Kilde: www.emdat.be
Litt mindre statistisk uttrykt vil en naturkatastrofe si en situasjon der …«dagliglivet plutselig bryter sammen og mennesker styrtes ut i hjelpeløshet og lidelse. I denne situasjonen trenger de mat, klær, ly, medisinsk hjelp og pleie, samt andre livsnødvendigheter».
Who.org

Globalt system for klimainformasjon (hhd11-7)X

På Verdens klimakonferanse III i september 2009 ble FNs medlemsland enige om å opprette et globalt system for klimainformasjon til alle klimautsatte land og folk. Det nye rammeverket skal gjøre klimainformasjon lettere tilgjengelig for sektorer som helse, landbruk, vannforvaltning, fiske, kriseberedskap og energi. Det skal styrke forskning, vær- og klimavars-ling, datainnsamling og informasjonsutveksling. Dette skal gi økt handlekraft for å møte klimarelaterte trusler som tørke, oversvømmelse, hetebølger og orkaner.  Bedre informasjon skal også støtte arbeidet under klimakonvensjonen (UNFCCC) og styrke beredskap og tilpasning til klimavariasjon og -endring.

Ny, global og helhetlig klimaavtale? (hhd11-7)X

Klimatoppmøtet i Mexico i desember 2010 blir etter flere forberedende møter å dømme ikke enig om en ny global og juridisk bindende klimaavtale. Høsten 2010 synes motsetningene å være størst mellom USA og Kina samt en del andre større utviklingsland som India. Pessimistene antar at det heller ikke vil komme noen slik avtale ut av klimatoppmøtet i Sør-Afrika i 2011.

Derfor finner mange det nå riktig å legge om strategien ved å bygge opp et internasjonalt avtaleverk, møy-sommelig stein for stein, ved først å få til delavtaler på fem klimarelevante delområder:

• regnskogbevaring
• teknologioverføring av mer klimavennlig teknologi
• klimatilpasningstiltak
• finansiering av klimatiltak i fattige land
• kapasitetsbygging i land som mangler apparat til beskyttelse mot ekstremvær.

Håpet er at det skal være lettere å oppnå avtaler på disse delområdene, og at delavtalene til slutt lar seg omsette til én global klimaavtale som kan erstatte Kyotoavtalen. Flere land har likevel signalisert at de vil følge opp egne mål for å redusere utslippene av klimagasser. EU med 20 prosent innen 2020, Norge med 30 prosent av 1990-nivået innen 2020.