De viktigste narkokartellene i Mexico (hhd11_16)X

• Golf-kartellet: Etablert i Tamaulipas på 1970 tallet. Tidligere kontroll med narkoruter i det nordøstlige Mexico. Leder Osiel Cárdenas utlevert til USA i 2003.
• „„Juárez-kartellet: Etablert i Ciudad Juárez i 1970. Kontroll med narkoruter i det midtre Nord-Mexico: Durango, Chihuaua, Sinaloa. I krig med Sinaloa-kartellet siden 1990 tallet.
• „„Sinaloa-kartellet : Etablert i Sinaloa i 1989 som resultat av oppdelingen av Miguel Angel Félix Gallardos’ kartell. I dag det antatt sterkeste kartellet. Ledet av Joaquín ”Chapo” Guzmán. Kontroll med narkoruter i det nordvestlige Mexico. Tidligere hovedfiende av Juarez, Tijuana og Golf-kartellene.
• „„Tijuana-kartellet : Etablert i Tijuana, Baja California i 1989 som resultat av oppdelingen av Miguel Angel Félix Gallardos kartell. Tidligere kontroll med ruter i det østlige Mexico. I dag svekket på grunn av mange arresterte og drepte ledere.
• „„La Familia Michoacana . Etablert i 2006 i Michoacán av nylig avdøde Nazario Moreno González (også kalt Den galeste). Opererer både i narkotrafikk og ved å kreve beskyttelsespenger av folk og bedrifter. Har en «religøs ideologi».
• „„Beltrán Leyva-kartellet . Etablert i 2008 som følge av splittelse i Sinaloa-kartellet. Har fått sine tre toppledere drept eller arrestert de siste årene og derfor svekket.
• „„Los Zetas . Etablert i 1999 som leiemordere/torpedoer (sicarios) for Golf-kartellet, basert på avhoppere fra militære spesialstyrker fra Mexico og Guatemala. Ble senere selvstendig fra Golf-kartellet. Kjent for sin ekstreme vold og tunge bevæpning.
• „„Los Negros . Etablert som sicarios for Sinaloa kartellet. Skiftet senere til Beltrán Leyva- kartellet og ble i 2010 selvstendig.
• Fra 2010 har det eksistert en allianse mellom Sinaloa og Golf-kartellene med La Familia Michoacana («Den nye føderasjonen»), mot Los Zetas som har gått sammen med Beltrán Leyva-kartellet.

AutonomiX

Innenfor rammene av en stat kan en delstat, provins, kanton eller region ha indre selvstyre – rett til selvbestemmelse – til å forvalte seg selv – på mange av politikkens områder. Men utenriks- og forsvarspolitikk og handelspolitikk er gjerne utelatt. Egen delstatsregjering og/eller eget delstatsparlament kan være en del av det indre selvstyret. Autonomi vil oftest dreie seg om grader – fra begrenset til utstrakt autonomi.
Autonomi: av gresk autonomia: gi seg selv lover.

Se føderasjon

Føderasjon X

En stat som er sammensatt av relativt selvstendige politiske enheter (oftest delstater) og hvor myndighetsfordelingen mellom sentralstaten og disse enhetene er fastlagt i Grunnloven. USA og Tyskland er eksempler på føderasjoner.

Liberalisering (avregulering, deregulering) X

Liberalisering er en prosess som innebærer at politikerne vedtar mindre statlig styring og at mer i samfunnet blir overlatt til markedet. Regler blir helt eller delvis fjernet. Mindre statlig styring innad i et land går i dag ofte sammen med større åpenhet overfor utlandet, f.eks. liberalisering av et lands utenlandshandel.

Utvidet åpningstid i butikkene og opphevelse av NRKs monopol på å sende fjernsyn er to norske eksempler. Liberalisering kan innebære mer privat eie og salg av statlig virksomhet (privatisering). Når telemonopoler i mange land er blitt stykket opp og solgt til private, er det et eksempel på privatisering. Avregulering og deregulering er gjerne friere virksomhet knyttet til det økonomiske området og delmarkeder der. I en ettpartistat å åpne for flere politiske partier vil være en politisk liberalisering.