Økonomiske oppsving i kjølvannet av finanskriser har historisk vært svakere enn gjennomsnittet. Ubalansene som er bygd opp i forkant av krisen må bygges ned igjen, og det tar tid. I mellomtiden har veksten vært svakere, og ledigheten høyere, enn i årene i forkant av krisen. De skrale statsfinansene krever innstramminger i en tid der man sårt kunne trengt etterspørselsimpulser fra det offentlige.

I løpet av 2011 og 2012 skal industrilandene spare tilsvarende nesten 2½ prosent av sine bruttonasjonalprodukt. Innstrammingene vil bli størst i PIGS-landene , men også Storbritannia og Frankrike skal kutte kraftig i sine budsjetter. Dette kommer til å legge en demper på europeisk vekst de nærmeste årene.

Likevel: Tiltakene er nødvendige. Selv om finanskrisen kostet mye, vil endringer i befolknings-sammensetningen framover koste industrilandene ti ganger mer, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). For OECD-landene  samlet sett vil andelen av befolkningen som er over 65 år, øke fra 13 prosent i 2000 til 25 prosent i 2050 (jf. «eldrebølge»). Dette vil føre med seg økte pensjonsforpliktelser  og økte utgifter for helsevesenet . Målt som andel av BNP, vil offentlige utgifter relatert til aldring i G20-landene øke fra 15 prosent til over 20 prosent på disse femti årene. Europeiske land og Japan står overfor de største utfordringene.

De økte utgiftene til pensjon og eldreomsorg vil medføre at gjeldsgraden stiger mot 300 prosent i Japan, 200 prosent i Storbritannia og 150 prosent i USA i løpet av neste tiår hvis ikke budsjettene legges vesentlig om. Renteutgiftene vil øke markert, og gradvise budsjettkutt vil ikke være tilstrekkelig for å unngå at gjeldsratene akselererer.

< Forrige side |